Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Influensasesongen i Norge 2019-2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Influensasesongen i Norge 2019-2020

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Influensasesongen i Norge 2019-2020

Publisert

Basert på legebesøk for influensalignende sykdom (ILS), begynte 2019-20-sesongens influensautbrudd i uke 52. Influensatoppen ble nådd i uke 8 og utbruddet nådde kun lavt nivå, noe som indikerer at utbruddet var mildere enn normalt.

Basert på legebesøk for influensalignende sykdom (ILS), begynte 2019-20-sesongens influensautbrudd i uke 52. Influensatoppen ble nådd i uke 8 og utbruddet nådde kun lavt nivå, noe som indikerer at utbruddet var mildere enn normalt.


Hovedbudskap

  • Basert på legebesøk for influensalignende sykdom (ILS), begynte 2019-20-sesongens influensautbrudd i uke 52.  Influensatoppen ble nådd i uke 8 og utbruddet nådde kun lavt nivå, noe som indikerer at utbruddet var mildere enn normalt.
  • Influensautbruddet fikk en uvanlig brå slutt, noe som kan forklares med at tiltakene som ble iverksatt mot covid-19-pandemien også hadde effekt på forekomsten av influensavirus. Siden påsketider var det i realiteten slutt på sirkulasjon av influensavirus, helt ulikt tidligere sesonger.
  • Nivået av ILS for siste halvdel av utbruddet er usikkert som følge av covid-19-relatert endret legesøkning. Med denne usikkerheten i mente, var sesongens influensautbrudd over i uke 14 med en varighet på 14 uker, mot 12 uker i gjennomsnitt.
  • Data om immunitet i befolkningen sensommeren 2019 indikerte at det var bra beskyttelse mot aktuelle varianter av influensa A(H1N1) og mot én av to A(H3N2)-varianter. Mot den andre A(H3N2)-hovedvarianten (gruppe 3C.3a, representert ved sesongens H3N2-vaksinestamme) var det svakere immunitet. Det var også bra immunitet mot influensa B/Yamagata-virus, men mye dårligere mot B/Victoria-virus. Disse målingene var gjort før høstens vaksinasjon som vil ha styrket immuniteten ytterligere.   
  • Det ble gjennomført rundt 260 000 tester for influensa i Norge, hvorav 15 910 (6%) fikk påvist infeksjon.
  • Det var ingen klar dominans av influensavirus denne sesongen. Influensa A (H3N2) virus var vanligst og utgjorde ca. 50% av påvisningene. Influensa B-Victoria utgjorde 28% av påvisningene og H1N1 19%. Bare 4% av tilfellene var influensa B-Yamagata denne sesongen.
  • De fleste H3N2 virusene tilhørte den genetiske undergruppen 3c.21ab som bærer T131K substitusjonen i HA1 og som er mer lik viruskomponenten for den sørlige halvkule enn den var H3 komponenten i sesongvaksinen for den nordlige halvkule. De fleste H1N1 virusene tilhørte den genetiske undergruppen 6B.1A og ut av B-Victoria virusene dominerte den relativt ny oppståtte trippel-delesjonsvarianten fullstendig.  B-Yamagata virusene var alle clade 3 virus med få endringer.
  • Basert på ILS, var aldersgruppen 5-14 år hardere rammet denne sesongen enn ved de fleste av sesongene i nærmeste fortid. Aldersgruppene 0-4 år, 15-64 år og 65 år og eldre var i mindre grad rammet denne sesongen.
  • Antall influensaassosierte sykehusinnleggelser (ca. 3000), ICU-innleggelser (123) og dødsfall (ca. 50) var lavere enn normalt.
  • I sesongen 2019-20 ble det nok en gang distribuert flere doser sesonginfluensavaksine enn i noen tidligere sesong. Totalforbruket for hele Norge er estimert til i overkant av 1 million doser, som utgjør en økning på nær 150 000 doser fra året før, og tilsvarer en vaksinasjonsdekning i befolkningen på 19 %.
  • Estimater for vaksinasjonsdekningen hentet fra spørreundersøkelser fra SSB indikerer at omtrent 40 % av risikogruppene tok vaksinen sist sesong. Vaksinasjonsdekningen er høyere blant eldre (48 % blant personer >=65 år) enn blant yngre personer i risikogruppene (29 % blant personer 16-64 år).
  • Vaksineeffekten har i denne sesongen, som i tidligere sesonger, variert avhengig av virustype og hvilken gruppe man ser på. Interimstudier fra tidlig i sesongen viser gjennomsnittsestimater mot A(H1N1) fra 45-75 %. Flere studier på A(H3N3) viste ikke signifikant effekt; for de øvrige lå effekten rundt 60 %, mens effekten mot influensa B(Victoria) lå rundt 60-80 %.

Om rapporten

  • Utgitt: Oktober 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-128-3