Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Hvordan involvere eldre pasienter i samvalg?»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hvordan involvere eldre pasienter i samvalg?

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsomtale

Hvordan involvere eldre pasienter i samvalg? Cochrane: Kort oppsummert

Publisert

Samvalg fører trolig til at betydelig flere pasienter får behandling i tråd med sine preferanser sammenlignet med vanlig praksis. Mer forskning er nødvendig. Det viser en Cochrane-oversikt.

Samvalg fører trolig til at betydelig flere pasienter får behandling i tråd med sine preferanser sammenlignet med vanlig praksis. Mer forskning er nødvendig. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av tiltak for å involvere eldre pasienter med samsykelighet i samvalg sammenlignet med vanlig praksis i primærhelsetjenesten?

Resultatene viser at tiltak for å involvere eldre pasienter med samsykelighet i samvalg fører trolig til at:

  • betydelig flere pasienter får behandling i tråd med sine preferanser
  • litt flere konsultasjoner
  • liten eller ingen forskjell på etterlevelse
  • liten eller ingen forskjell på helserelatert livskvalitet

Vi vet ikke effekten av tiltak for å involvere pasienter i beslutninger målt på selvrapportert helse og pasientaktivering fordi vi har svært liten tillit til resultatene.
vi har ikke forskning om tiltak for å involvere pasienter med samsykelighet i samvalg påvirker helsepersonalets kunnskaper og ferdigheter.

Resultattabell l. Eldre pasienter med samsykelighet

Hva skjer?

Vanlig praksis

MED tiltak for å involvere pasienter i samvalg

Tillit til resultatet1

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.

Får pasienten behandling relatert til sine problemer?

Tiltak for å involvere pasienter i beslutninger fører trolig til at betydelig flere pasienter som får behandling i tråd med sine preferanse sammenlignet med vanlig praksis

263 per 1000 eldre pasienter

398 per 1000 eldre pasienter  (340 til 460)*

⊕⊕⊕◯

Middels

 

Ressursbruk – konsultasjoner hos sykepleier

Tiltak for å involvere pasienter i beslutninger gir trolig litt flere konsultasjoner sammenlignet med vanlig praksis

5 per 1000 eldre pasienter

7 per 1000 eldre pasienter (6 til 8)*

⊕⊕⊕◯

Middels

 

Selvrapportert helse

Vi vet ikke effekten av tiltak for å involvere pasienten i beslutninger på dette utfallet fordi vi har svært liten tillit til resultatet.

Vi rapporterer ikke tall vi har svært liten tillit til

⊕◯◯◯

Svært liten

 

Pasientaktivering

Vi vet ikke effekten av tiltak for å involvere pasienten i beslutninger på dette utfallet fordi vi har svært liten tillit til resultatet.

Vi rapporterer ikke tall vi har svært liten tillit til

⊕◯◯◯

Svært liten

 

Resultattabell 2. Eldre pasienter med samsykelighet og deres helsepersonell

Hva skjer?

Vanlig praksis

MED tiltak for å involvere pasienter i samvalg

Tillit til resultatet1

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. Målt med Morisky skala for etterlevelse av medikamentell behandling der høy skåring indikerer høy etterlevelse. Helserelatert livskvalitet var målt med EQ-5D-5L der høyere skåring indikerer lavere livskvalitet.

Tas medisinen som avtalt?

Tiltak for å involvere pasienter i beslutninger har trolig liten eller ingen forskjell på etterlevelse sammenlignet med de som får vanlig praksis

6,6

poeng på en 0-8 skala

0,06 høyere skåring på en 0-8 skala (0,05 lavere til 0,17 høyere )*

⊕⊕⊕◯

Middels

Helserelatert livskvalitet

Tiltak for å involvere pasienter i beslutninger har trolig liten eller ingen forskjell på helserelatert livskvalitet sammenlignet med de som får vanlig praksis

0,504

poeng på en 0-1 skala

0,0 forskjell

skåring på en 0-1 skala (0,02 lavere til 0,02 høyere )*

⊕⊕⊕◯

Middels

Helsepersonalets kunnskaper og ferdigheter i samvalg

Vi vet ikke effekten av tiltak for å involvere pasienten i beslutninger på helsepersonalets kunnskaper og ferdigheter i samvalgsprosessen fordi vi har ikke forskning om dette.

Ingen studier hadde målt dette utfallet

Bakgrunn

Samvalg handler om å la pasienten ta informerte valg om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Ofte finnes det flere ulike undersøkelser og behandlinger å velge mellom. Og samvalg innebærer at pasientens verdier og preferanser om hva som er viktigst å oppnå eller unngå inngår i beslutningsprosessen.

Mange beslutninger i helsetjenesten gjøres ut fra en faglig og medisinsk vurdering. Utgangspunktet for samvalg er å veie fordeler og ulemper ved ulike helsetiltak opp mot hverandre. Det betyr å fokusere både på potensielle nytteeffekter, men også risikoen for bivirkninger. Hva pasienter vektlegger kan være ulikt. For at pasienter og helsepersonell skal bli klare for samvalg brukes ulike tiltak rettet mot pasienter, mot helsepersonell eller organisatoriske tiltak. Tiltak rettet mot pasienter og helsepersonell kan være ulik i format som for eksempel kurs, undervisning, og veiledning.

Samvalgsverktøy kan benyttes før, under, og etter konsultasjon. De skal understøtte samvalgsprosessen ved at pasientene får relevant og pålitelig informasjon om aktuelle behandlings- eller oppfølgingsalternativ om pasientens helse for å kunne ta et informert valg. Det finnes nasjonale samvalgsverktøy på norsk hos helsenorge.no.

Pasienter både vil, og kan involveres i beslutninger om sin egen helse. Eldre ønsker også samvalg, men det hevdes at de sjeldnere blir involvert sammenlignet med yngre pasienter.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i august 2018. De fant tre randomiserte kontrollerte studier med til sammen 1879 eldre pasienter med samsykelighet. De vurderte tilliten til middels for fire av utfallene fordi det var bare en studie. De øvrige utfallene ble vurdert til svært liten fordi studiene ikke var store nok. Studiene var utført i Storbritannia, USA og Australia. De var publisert i løpet av de siste ti årene. Det er også funnet et pågående studie. Ny forskning vil kunne endre konklusjonene.

Resultattabell 3

PICO

Hva lette de etter?

Hva fant de?

Populasjon

 

De så etter studier der pasientene var over 65 år og ble behandlet for flere helseproblemer (samsykelighet) i primærhelsetjenesten

Gjennomsnittsalderen var over 70 år og de fleste var pensonister. De hadde minst tre kroniske sykdommer. Det var ulikt rapportert om de bodde hjemme, men i all hovedsak var de hjemmeboende. Helsehjelpen var stort sett gitt av fastleger og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten.

Tiltak og sammenligning

 

Alle tiltak for å involvere pasienten i samvalg var relevante så lenge de ble sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis.

Det var ulike tiltak som ble gitt i de tre studiene. En handlet om atferdsendring gitt i arbeidsgrupper til pasienter og individuell pasient veidening. En annen så bare på individuell pasient veiledning gitt med kognitiv atferdsendring og motiverende intervjumetodikk. En tredje studie så på holistisk pasient gjennomgang med tverrfaglig helsepersonell opplæring og organisatorisk endring. Den ene studien sammenlignet både tiltak med vanlig praksis og med å gi oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Der var alle resultatene vurdert til svært liten tillit.

Utfall

 

Pasientinvolvering i samvalg var primærutfallet. Andre sekundærutfall var helse, pasientaktivering, pasienters erfaringer, helsepersonellets ferdigheter og kunnskap om samvalg, helsetjenestens ressursbruk og kostnader samt uønskede hendelser.

De fant ingen studier som målte primærutfallet. Uønskede hendelser var oftest ikke rapportert eller rapportert som ingen forskjell mellom gruppene. Ingen av studienes resultater kunne slås sammen i meta-analyser og funn er rapportert enkeltvis. Et amerikansk skjema kalt Patient Activation Measure på norsk pasientaktivering ble brukt for å måle kunnskap, ferdigheter og evne til å mestre egen helse og helsetjenestebruk. For å måle om en pasient tar et legemiddel som foreskrevet «adherence» på norsk «etterlevelse» brukte de en skala med åtte delspørsmål som ble skåret fra null til åtte der lavere skåring betyr at pasienten i mindre grad tok legemidlet. Helserelatert livskvalitet var målt med EQ-5D-5L som har fem delspørsmål om mobilitet, egenbehandling, smerte, ubehag, angst og depresjon. Svarene gis på en skala fra 0-5 poeng der null indikerer ingen problem og høyere skåring indikerer lavere livskvalitet. Svarene regnes sammen til en skala som går fra 0 til 1.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte som beskrives nærmere av Cochrane Consumer Network.

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

 

 

Denne omtalen er utarbeidet av seniorrådgiver Therese Kristine Dalsbø, forsker Kristin Thuve Dahm, område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet og Simone Kienlin, Spesialrådgiver for Samvalg Helse Sør-Øst RHF, Phd-student Samvalgssenteret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien Forskning

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Dahm KT, Kienlin S.