Hopp til innhold

Forskningsomtale

Hvor nøyaktige er blodprøver for å avdekke covid-19? Cochrane - kort oppsummert

Cochrane-forfatterne fant at sensitiviteten, andelen av menneskene som har hatt covid-19 som testen kan oppdage for antistofftesting, er veldig nært knyttet til når testen utføres. Tester av IgG og IgM antistoff identifiserte 70% av personene med covid-19 når blodprøven ble tatt åtte til 14 dager etter symptomdebut. Denne andelen økte til 90% når testen ble tatt mellom 15 og 35 dager etter at symptomene først begynte. Det er ikke nok studier til å beregne sensitiviteten til antistoffprøver som tas 35 dager etter symptomenstart.Testene feildiagnostiserte covid-19 hos 1 til 2 % av personene som Ikke hadde covid-19.

Cochrane-forfatterne fant at sensitiviteten, andelen av menneskene som har hatt covid-19 som testen kan oppdage for antistofftesting, er veldig nært knyttet til når testen utføres. Tester av IgG og IgM antistoff identifiserte 70% av personene med covid-19 når blodprøven ble tatt åtte til 14 dager etter symptomdebut. Denne andelen økte til 90% når testen ble tatt mellom 15 og 35 dager etter at symptomene først begynte. Det er ikke nok studier til å beregne sensitiviteten til antistoffprøver som tas 35 dager etter symptomenstart.Testene feildiagnostiserte covid-19 hos 1 til 2 % av personene som Ikke hadde covid-19.


I denne hurtige systematiske oversikten har forfatterne gått gjennom all forskning som har sett på hvor nøyaktig antistofftestene er for å fange opp om personer har, eller har hatt covid-19.

I et utvalg på 1000 mennesker der 200 personer (20 %) virkelig har covid-19,typisk for høy-risiko grupper som sykeshusansatte på avdelinger med flere covid-19 pasienter, så vil:

  • 193 personer få et positivt testresultat, men 10 (5 %) av disse personene ville ikke ha covid-19 (kjent som et falskt positivt resultat);
  • 807 personer få et negativt testresultat, men 17 (2 %) av disse personene ville ha covid-19 (kjent som falskt negativt resultat).

I en setting der covid-19 er mindre utbredt vil man vente flere falske positive og færre falske negative testresultater.

Forfatterne konkluderte at antistofftester kan ha en rolle i diagnostisering av covid-19 hos pasienter som har hatt symptomer i to eller flere uker, men som ikke har fått utført en PCR vattpinne-test eller som har testet negativ til tross for covid-19 symptomer.

Bakgrunn

Blodprøver brukes for å teste om vi har vært utsatt for covid-19. Det finnes over 200 slike tester på markedet. Immunsystemet til personer som har covid-19 reagerer ved å utvikle celler som kan angripe viruset, antistoffer i blodet. Å oppdage antistoffer i menneskers blod kan indikere om de for øyeblikket har covid-19 eller har hatt det tidligere. Testing av infeksjon gjøres vanligvis ved bruk av vattputer-tester i løpet av de første fem dagene av sykdommen. Det er tre typer antistoff, IgA, IgG og IgM. De fleste tester målte både IgG og IgM, men noen målte et enkelt antistoff eller kombinasjoner av de tre antistoffene.

Mer om den systematiske oversikten

Forfatterne gikk gjennom over 11 000 referanser til studier publisert opp til april 2020. De inkluderte 54 studier med over 16 000 deltakere. De aller fleste studiene var utført i Asia, og mange studier omfattet bare personer som var innlagt på sykehus med bekreftet eller mistenkt covid-19 infeksjon.

Det pågår nå en oppdatering av dette arbeidet som forventes publisert til høsten 2020. Data var bare tilgjengelig for 27 tilgjengelige tester, en liten brøkdel av de over 200 testene på markedet. Data var tilgjengelige på både laboratoriebaserte tester, som krever blodprøver tatt fra venene, og prøverhvor det brukes fingerprikking for å ta en liten blodprøver. Det var ikke nok data til å sammenligne nøyaktigheten til forskjellige tester.

Det er flere svakheter ved kvaliteten på studiene de fant. Studiene var små og rapporterte ikke resultatene fullt ut. Mange artikler inkluderte flere prøver fra de samme pasientene. Mer enn halvparten av studiene ble gjort tilgjengelige før de hadde vært gjennom fagfellevurdering (publikasjoner kjent som ‘preprints’). Det er også et problem at noen forskningsresultater ikke publiseres. Det er nødvendig for å sikre at alle resultatene av testevalueringer er tilgjengelige for å forhindre selektiv rapportering.

Utforming, utførelse og rapportering av studier av nøyaktigheten av covid-19 tester krever betydelig forbedring, og det er å viktig å rapportere data fordelt på tid siden symptomdebut.

Om testing/screening på norsk 

Engelsk iformasjonsside om diagnostiske tester, med en animasjonsfilm 

  • SENSIVITET sier noe om screeningtestens evne til å fange opp de personene som har en sykdom eller tilstand. Den sier noe om sannsynligheten for at de som faktisk har en sykdom eller tilstand, tester positivt («sanne positive»).
  • SPESIFISITET sier noe om screeningtestens evne til korrekt å utelukke sykdom hos personer som er sykdomsfrie/friske. Den sier noe om sannsynligheten for at de som er faktisk sykdomsfrie/friske, tester negativt («sanne negative»).

En god og pålitelig screeningtest har både høy sensitivitet og spesifisitet. Den kan altså fange opp de som virkelig/faktisk har en sykdom/tilstand og de som virkelig/faktisk er sykdomsfrie/friske.

Kilde: 

Deeks  JJ, Dinnes  J, Takwoingi  Y, Davenport  C, Spijker  R, Taylor-Phillips  S, Adriano  A, Beese  S, Dretzke  J, Ferrante di Ruffano  L, Harris  IM, Price  MJ, Dittrich  S, Emperador  D, Hooft  L, Leeflang  MMG, Van den Bruel  A. Antibody tests for identification of current and past infection with SARS‐CoV‐2. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 6. Art. No.: CD013652. DOI: 10.1002/14651858.CD013652.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Brurberg KG, Munthe-Kaas HM.