Hopp til innhold

Forskningsomtale

Hvor effektive er legemidler til behandling av plakkpsoriasis?

De fleste legemidlene er effektive sammenlignet med placebo. Noen av legemidlene er imidlertid mer effektive enn andre. Det viser en Cochrane-oversikt.

De fleste legemidlene er effektive sammenlignet med placebo. Noen av legemidlene er imidlertid mer effektive enn andre. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av legemidler sammenlignet med placebo hos personer som har moderat til alvorlig plakkpsoriasis?

Resultatene viser at:

  • Alle legemidlene gir økt symptomfrihet fra psoriasis sammenlignet med placebo
  • Noen legemidler gir svært god effekt på symptomfrihet sammenlignet med placebo

Resultattabell 1: legemidler sammenlignet med placebo på symptomfrihet fra psoriasis

Hva skjer med de som får behandling?

SUCRA**

Hvor mange får symptomfrihet?

Tillit til resultatet1

Infliksimab fører trolig til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

88,5 %

443

per 1000 pasienter

(299 til 656)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

Ixekizumab fører trolig til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

88,3 %

422 per 1000 pasienter

(348 til 512)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

Risankizumab fører til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

87,5 %

415 per 1000 pasienter

(343 til 502)*

 

Stor

⊕⊕⊕⊕

Bimekizumab*** fører muligens til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

83,5 %

880 per 1000 pasienter

(56 til 1000)*

 

Liten

⊕⊕◯◯

Guselkumab fører trolig til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

81 %

388 per 1000 pasienter

(313 til 479)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

 

Secukinumab fører til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

75,4 %

360 per 1000 pasienter

(300 til 431)*

 

Stor

⊕⊕⊕⊕

Brodalumab fører trolig til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

68,7 %

329 per 1000 pasienter

(273 til 398)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

Adalimumab fører trolig til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

58,1 %

267 per 1000 pasienter

(219 til 326)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

Ustekinumab fører til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

55,6 %

258 per 1000 pasienter

(217 til 306)*

 

Stor

⊕⊕⊕⊕

Tildrakizumab fører til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

55,8 %

256 per 1000 pasienter

(194 til 338)*

 

Stor

⊕⊕⊕⊕

Oral tyrosine kinase 2 (TYK2) inhibitor*** fører muligens til at mange flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

51,5 %

210 per 1000 pasienter

(30 til 1000)*

 

Liten

⊕⊕◯◯

 

Certolizumab fører trolig til at flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

42,5 %

182 per 1000 pasienter

(132 til 251)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

 

Etanercept fører trolig til at flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

33 %

146 per 1000 pasienter

(122 til 174)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

Metotreksat fører muligens til at flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

32,9 %

147 per 1000 pasienter

(107 til 201)*

 

Liten

⊕⊕◯◯

Tofacitinib*** fører muligens til at flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

23,4 %

123 per 1000 pasienter

(98 til 154)*

 

Liten

⊕⊕◯◯

 

Apremilast fører trolig til at flere får symptomfrihet sammenlignet med placebo.

21,9 %

110 per 1000 pasienter

(64 til 188)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

 

Vi vet ikke effekten av legemidlene ciklosporin, orale fumaryre og acitretin på symptomfrihet fordi vi har svært liten tillit til resultatet for

Vi rapporterer ikke tall vi har svært liten tillit til

 

Svært liten

⊕◯◯◯

Placebo gir ingen effekt på symptomfrihet

15 per 1000

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. ** SUCRA verdi oppgis som prosent, der eksempelvis 90 % kan fortolkes som at denne behandlingen er bedre enn 90 % av de andre behandlingene. ***Har ikke norsk markedsføringstillatelse til denne indikasjonen per 24.03.2020.

Bakgrunn

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom med periodevis bedring og forverring. Det anslås at psoriasis forekommer hos omtrent 2-3 % av befolkningen. Plakkpsoriasis (psoriasis vulgaris) er den vanligste formen, og utgjør rundt 60-80 % av tilfellene. Ved påvirkning av ledd, kalles det psoriasisartritt. Sykdommen karakteriseres av røde utslett med skjellende skorper, og kan affisere alle deler av kroppen. Årsaken til psoriasis er ukjent, men arvelighet kan være en predisponerende faktor. Ytre faktorer som stress, infeksjoner og enkelte legemidler, kan utløse sykdommen. Psoriasis kan gi både fysisk og psykisk belastning, men antas ikke å gi andre helseplager. Det finnes ingen kur for psoriasis, og behandling har som mål å holde sykdommen under kontroll. Topikal behandling brukes som førstelinjebehandling til mild psoriasis. For moderat-til-alvorlig psoriasis forsøkes lysbehandling, før systemisk konvensjonell behandling med syntetiske eller biologiske legemidler (https://helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/psoriasis).

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser opp til januar 2019, og fant 140 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 51 749 pasienter med alvorlig plakkpsoriasis. Oversiktsforfatterne så på alle mulige ulike legemidler. De fant referanser til 42 pågående studier. Siden dette er en levende systematisk oversikt vil de oppdatere resultatene fortløpende etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Nettverksmetaanalyser sammenligner effekten av flere enn to behandlinger. Resultatene kan oppsummeres med bruk av SUCRA verdier. SUCRA er forkortelsen av «Surface Under the Cumulative RAnking curve» og betyr området under den kumulative rangeringskurven. SUCRA kan brukes for å rangere behandlinger. Desto høyere SUCRA verdi, desto bedre er behandlingen.

Spørsmålstabell 2: mer om Cochrane-oversikten

PICO

Hva lette de etter?

Hva fant de?

Populasjon

 

Hvem er disse personene?

Det var betydelig flere menn enn kvinner som var med. Pasientene var i gjennomsnitt 45 år og hadde en  gjennomsnittsvekt på 85 kg. Symptomer på psoriasis var målt med PASI ved studieoppstart var 20, men varierte fra  9,5  til 39.

Tiltak og sammenligning

 

De så etter alle typer legemidler som var utprøvd på pasienter med psoriasis

De fant 19 legemidler som var sammenlignet med placebo eller et annet legemiddel. Noen av studiene så også på forskjellen mellom ulike doser av legemidler. Enkelte av legemidlene var ikke godkjent for behandling av psoriasis på tidspunktet de ble utprøvd i studiene.

Utfall

 

Primære utfallsmål var symptomer på psoriasis og alvorlige bivirkninger. De sekundære utfallene var livskvalitet, bivirkninger ved oppstart av behandling og legens vurdering av sykdommens alvorlighet.

 

Symptomer av psoriasis var målt med PASI som er et klinisk skåringssystem. Skåringen blir brukt for å fastslå en totalsum av psoriasisens utbredelse på kroppen og alvorlighetsgrad målt som rødhet, tykkelse og hudskjelling. PASI skår går fra 0 som er ingen symptomer til 72 som er maksimalt med symptomer. Moderat til alvorlig psoriasis betyr at PASI er over ti.

 

Prosentreduksjon av PASI-skår som er oppnådd i løpet av behandlingstiden er et utfallsmål oppgitt som PASI 90 som betyr at pasienten har oppnådd en 90 % reduksjon av PASI-skåren i løpet av behandlingen. Måletidspunkt varierte fra åtte til 24 uker etter behandling. I få tilfeller var oppfølgingstiden ett år.  Alvorlige bivirkninger var målt på de som fikk så uønskede hendelser at de ikke kunne fortsette behandlingen. Livskvalitet, bivirkning og legens vurdering var ikke alltid oppgitt i alle de inkluderte studiene.

Setting

Hvilke land, hvilken helsesetting?

Studiene var utført over hele verden, men de fleste var fra Europa, deretter Nord-Amerika, Asia og Midtøsten. De fleste studiene rekruterte pasienter fra sykehus, men det var også studier fra primærhelsetjenesten.

Tillit til resultatet

De brukte GRADE for alle sammenligningene.

For utfallet om symptom var det flere steder høy tillit, men i noen tilfeller ble tilliten trukket ned hovedsakelig på grunn av hvordan studiene var utført på eller at studiene ikke var store nok. For bivirkninger van tilliten gjennomgående mye lavere og aldri bedre enn middels.

Systematisk oversikt og nettverk metaanalyser

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Kilde

Sbidian  E, Chaimani  A, Afach  S, Doney  L, Dressler  C, Hua  C, Mazaud  C, Phan  C, Hughes  C, Riddle  D, Naldi  L, Garcia‐Doval  I, Le Cleach  L. Systemic pharmacological treatments for chronic plaque psoriasis: a network meta‐analysis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 1. Art. No.: CD011535. DOI: 10.1002/14651858.CD011535.pub3.

Denne omtalen er tidligere publisert i tidsskriftet Sykepleien Forskning

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Hagen G, Hannisdahl E, Rose CJ, Dalsbø TK.