Hopp til innhold

Forskningsomtale

Det sosiale er viktig for livskvaliteten blant mennesker dømt til soning eller behandling

Innsatte i fengsel med ubehandlete psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser og lavere livskvalitet enn personer dømt til psykiatrisk behandling. Sosiale faktorer henger mest sammen med god livskvalitet. Det viser en ny oversikt.

Innsatte i fengsel med ubehandlete psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser og lavere livskvalitet enn personer dømt til psykiatrisk behandling. Sosiale faktorer henger mest sammen med god livskvalitet. Det viser en ny oversikt.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne systematiske oversikten hadde tre spørsmål: Hvilke verktøy brukes for å måle livskvaliteten til personer dømt til behandling eller soning? Hvordan er deres livskvalitet sammenlignet med andre grupper? Hvilke faktorer henger sammen med eller påvirker livskvalitet?

Resultatene viser at:

  • 12 validerte verktøy brukes. Verdens helseorganisasjonens WHOQOL-BREF er hyppigste brukt, har 26 spørsmål og gjennomføres på omtrent 10 minutter. Kun ett verktøy er validert i denne populasjonen: Forensic Inpatient Quality of Life som er et strukturert intervju med 118 spørsmål.
  • Fengselsinnsatte med psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser, og lavere livskvalitet enn personer med psykiske lidelser som er dømt til behandling istedenfor soning. De som er dømt til psykiatrisk behandling ser ut til å ha lik livskvalitet som andre psykiatriske pasienter.
  • Sosiale og miljørelaterte faktorer var konsekvent relatert til livskvalitet. Det å ha få besøk, ønske flere besøk, være isolert, være singel eller ha en partner utenfor fengsel, føle ensomhet og føle at man ikke hadde venner var alle utfall assosiert med lav livskvalitet.
  • Det å bli dømt til psykiatrisk behandling ser ikke ut til å forbedre livskvalitet over tid.

 

Bakgrunn

I Norge skal soning føre til rehabilitering. Rehabiliteringsteorier, som f.eks. «Good Lives Model», foreslår at rehabilitering kan forhindre nye lovbrudd dersom innsatte hjelpes til å oppnå – med lovlige metoder – et selvbestemt «godt liv». Måling av livskvalitet kan være en måte å undersøke hvordan innsatte har det nå, eventuelt i hvilken grad innsatte har oppnådd et godt liv. Dersom vi vet hvilke faktorer som henger sammen med bedre livskvalitet, kan fengselssystemet satse på disse faktorene.

I Norge kan man bli dømt til behandling innen psykisk helsevern, spesielt sikkerhetspsykiatri, dersom man på handlingstidspunktet hadde en alvorlig psykisk lidelse eller en tilstand som gjorde at vedkommende ikke var strafferettslig tilregnelig. Vedkommende skal ikke sone i fengsel. I mange andre land blir man likevel dømt til soning i fengsel og noen land har separate rettspsykiatriske avdelinger i fengselet. Det var derfor viktig å inkludere pasienter i sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri, og rettspsykiatri, samt fengselsinnsatte, fordi lovverket i det landet man bor i kan avgjøre om man havner i behandling istedenfor soning.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatteren av oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser (Februar 2018), og fant 41 studier som omfattet til sammen 5 951 personer. Disse studier hadde benyttet 12 validerte livskvalitetsverktøy, både spørreskjema og strukturerte intervjuer. Det var ikke mulig å sammenstille hverken karakteristika av deltakerne eller livskvalitetsutfall, fordi studiene brukte svært forskjellig verktøy, design, diagnostiske kriterier, inklusjons/eksklusjonskriterier og måling av andre variabler.

 

PICO

Hva lette de etter?

Hva fant de?

Populasjon

 

Personer som har begått lovbrudd og var dømt til soning eller behandling

-        5 951 deltakere i 41 studier med diverse målgrupper: fengselsinnsatte, innsatte med psykiske problemer og/eller rusproblemer, unge innsatte, eldre innsatte, rettspsykiatriske pasienter, og rettspsykiatriske pasienter med autisme.

-        22% kvinner. 24 studier ekskluderte kvinner og 5 ekskluderte menn. Ingen studier rapporterte på transpersoner.  

-        Kun 9 studier målte rusproblemer blant deltakere: fra 11%-100%.

-        Kun 3 studier av innsatte målte psykiske problemer: fra 27%-41%.   

Verktøy

 

Validerte verktøy som målte generell livskvalitet

-         12 verktøy brukes. De fire hyppigste brukt var WHOQOL-BREF, Lancashire Quality of Life Profile, Lehmans Quality of Life Inventory, og Manchester Short Assessment of Quality of life.

-         Det eneste verktøyet som er blitt validert i målgruppen, var spørreskjemaet Forensic Inpatient Quality of Life.

Utfall

 

Livskvalitet sammenlignet med andre grupper.

 

Faktorer assosiert med livskvalitet, tverrsnittlig eller longitudinelt forskningsdesign.

-         Livskvalitet er lavere enn generell befolkning (5 av 5 studier)

-         Sosiale og miljø-relaterte faktorer henger oftere sammen med livskvalitet enn rus eller psykisk helse

-         Dømt til behandling: Lik livskvalitet som andre psykiatriske pasienter i døgnbehandling (3 av 4); ingen forbedring i livskvalitet over tid (3 av 3), musikkterapi hadde ingen effekt (2 av 2), men andre tilleggstiltak forbedret livskvalitet (2 av 2)

-         Dømt til soning og med alvorlig psykisk lidelse under soning: lavere livskvalitet enn andre innsatte (2 av 2)

-         Én studie randomiserte personer med alvorlige psykiske lidelser som begikk lovbrudd: Livskvalitet var bedre etter at man ble dømt til behandling, enn dømt til soning (1)

Setting

Alle

-         Studier fra USA, Belgia, Nederland, Storbritannia, Sverige, Spania, Norge, Frankrike, Polen, Irland, Thailand, Østerrike, Sør- Korea, Malaysia, Libanon, Australia, og Canada, etter hyppighet.

 

Kilde

Muller AE. 2020. A Systematic Review of Quality of Life Assessments of Offenders. Int J Offender Therapy and Comparative Criminology. 

 

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: E Muller AE, Havnes IA.