Bør helsepersonell i sykehjem bruke ansiktsmasker for primærforebygging av covid-19? Hurtigoversikt 2020
Notat
|Publisert
Det finnes ikke direkte evidens for effekten av bruk av ansiktsmasker hos helsepersonell i sykehjem for primærforebygging (når det ikke er påvist tilfeller) av covid-19, viser vår gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget.
Hovedbudskap
Internasjonalt er det motstridende anbefalinger vedrørende bruk av ansiktsmasker hos asymptomatisk personell i sykehjem for primærforebygging (når det ikke er påvist tilfeller) av covid-19-infeksjon.
Sykehjemsbeboere er spesielt utsatt for alvorlige covid-19. Frem til 10. mai 2020 er 138 covid-19-relaterte dødsfall rapportert på sykehjem og andre helseinstitusjoner utenom sykehus, og disse utgjør 59% av alle covid-19-relaterte dødsfall i Norge. Imidlertid har det vært relativt få varsler om covid-19-utbrudd i sykehjem i Norge, og antallet utbrudd ser ut til å ha avtatt etter uke 14 uten at helsepersonell har brukt ansiktsmasker til primær forebygging.
Et «Evidence to Decision» (EtD) rammeverk ble brukt for å gjennomgå kunnskapen fram til en anbefaling. En kunnskapsbase ble utarbeidet basert på en strukturert litteraturgjennomgang av «L OVE COVID-19-databasen» og et oppdatert covid-19 kunnskapskart som datakilder. Det ble søkt etter aktuelle pågående gjennomganger og studier i PROSPERO, listen over covid-19-studier i International Clinical Trials Registry Platform (ICTRP) (oppdatert 12. mai 2020) og ClinicalTrials.gov covid-19-listen. Ytterligere artikler ble identifisert ved å sjekke referansene i identifiserte artikler og ved personlige kontakter.
Det finnes ikke direkte evidens for effekten av bruk av ansiktsmasker hos helsepersonell i sykehjem for primærforebygging (når det ikke er påvist tilfeller) av covid-19, og det er foreløpig ikke registrert noen direkte relevante studier i International Clinical Trials Registry Platform (ICTRP) eller ClinicalTrials.gov. Det er begrenset evidens for effekten på covid-19-infeksjonsrater ved generell bruk av ansiktsmasker i samfunnet. Denne evidensen kommer fra observasjonsstudier av grupper og har høy risiko for bias.
Ved en systematisk gjennomgang av artikler om ansiktsmasker og lignende barrierer for å forebygge luftveissykdom som covid-19 ble det ikke funnet studier gjennomført på sykehjem eller andre langtidsinstitusjoner.
Det er betydelig variasjon i studiepopulasjonene, intervensjonene, resultatmålingene, studiedesign og de beregnede effektene av å bruke ansiktsmasker for primærforebygging av luftveissykdom. Effektestimater varierer basert på studiedesign og eksponeringsmåte. En sammenstilling av tre randomiserte studier viste reduksjon i odds for å utvikle influensalignende sykdommer/luftveissymptomer med rundt 6% (OR 0,94, 95% KI 0,75 til 1,19, I2 29%, lavgradig sikkerhet av evidensen).
Evidens fra laboratoriebaserte filtreringsstudier tyder på at ikke-medisinske ansiktsmasker kan redusere overføringen av større luftveisdråper. Det er lite evidens vedrørende overføring av små aerosoliserte partikler av en størrelse som potensielt kan utåndes av asymptomatisk eller presymptomatiske individer med covid-19. Hovedfunn fra relevante laboratorieundersøkelser gir noe informasjon om den potensielle effektiviteten til ansiktsmasker til å forebygge covid-19-infeksjoner. Disse undersøkelsene gir imidlertid ikke sikker evidens den faktiske effekten av bruk av ansiktsmaske.
Et ekspertpanel diskuterte og vurderte bakgrunn og bevis ved bruk av et definert sett med kriterier. Evalueringene for hvert kriterium ble bedømt i en konsensusprosess, og den samlede anbefalingen og rapporten ble gjennomgått av panelet.
Konklusjon
Til tross for hvor alvorlig trusselen er (59% av alle registrerte covid-19-relaterte dødsfall i Norge har skjedd på sykehjem), er det i den nåværende epidemiologiske situasjonen lite vitenskapelig evidens for å anbefale at helsepersonell på sykehjem bruker ansiktsmasker for primærforebygging (når det ikke er påvist tilfeller) av covid-19. Dersom den epidemiologiske situasjonen forverres betydelig grad, enten i befolkningen i et bestemt geografisk område eller i nærliggende sykehjem, kan man vurdere å anbefale ansiktsmasker på nytt, til tross for mangel på bevis.
Hvis det besluttes at ansiktsmasker skal brukes for primærforebygging i en forverret epidemiologisk situasjon, anbefales kun kvalitetskontrollerte medisinske munnbind. I en mangelsituasjon kan nasjonale prioriteringer for bruk av personlig beskyttelsesutstyr, spille inn i beslutningen. Dette er ikke vurdert i denne gjennomgangen.
Evidens for effekten av ikke-medisinske ansiktsmasker er fortsatt mindre sikker enn for medisinske ansiktsmasker, men de vil sannsynligvis være mindre effektive. Vi anbefaler derfor ikke bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker for primærforebygging av covid-19 på sykehjem. Åndedrettsvern (N95, FFP2 eller FFP3) er til bruk for å beskytte brukeren i høyrisikosituasjoner. De har ingen rolle i primærforebygging og bør ikke brukes til dette formålet.
