Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Barn, unge og kriminalitet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Barn, unge og kriminalitet

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Barn, unge og kriminalitet

Publisert

Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering.

Rapportforside Barn, unge og kriminalitet

Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering.


Sammendrag

Oppdraget Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ga i 2019 Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag 

«å arrangere og gjennomføre en ekspertkonferanse om barn og unge som står i fare for eller har begått kriminalitet, og sammenstille en oppsummering av konferansen med tilhørende vurderinger. Konferansen skal sammen med de øvrige deloppdragene (Kunnskapsoppsummering fra FHI, 2020 og komparativ landanalyse fra Deloitte 2019) belyse tematikken fra ulike ståsteder. Konferansen skal ta sikte på å presentere nasjonal og internasjonal frontforskning på temaet. Det overordnede formålet med konferansen er å bevege seg i retning av en faglig konsensus om hva som skal til for å lykkes med å få barn og unge ut av en kriminell løpebane». 

Konferansen var planlagt gjennomført i mars 2020, men måtte avlyses på grunn av Covid19 pandemien. Vi fikk isteden skriftlige innspill fra ekspertene som skulle presentert på konferansen. Denne rapporten er et svar på det reviderte oppdraget fra Bufdir. 

Vurderinger og råd i rapporten er basert på innspill fra relevante kunnskapsoppsummeringer og forskning, nasjonale og internasjonale eksperter, forfattergruppens egen kompetanse, og på kunnskap og erfaringer fremkommet gjennom drøftinger og innspill fra bruker- og referansegruppe nedsatt i forbindelse med oppdraget. 

Frontforskning er forstått som forskning som har bred og solid støtte slik det fremkommer i oppsummert kunnskap og grundige evalueringer. Målgruppene er barn med atferdsproblemer som er i risiko for å begynne med kriminalitet, og barn med alvorlige atferdsproblemer som har begått lovbrudd. Forebyggende tiltak og behandling på henholdsvis selektert og indikert nivå er dermed evaluert. I tillegg er spesifikke tema som har blitt fremmet av Bufdir som relevante og interessante i løpet av arbeidet blitt vurdert. Disse inkluderer institusjonsbehandling, kartlegging av risiko, traumebevisst omsorg og behandling, gjengkriminalitet, samt betydningen av organisering og ledelse. Forfattergruppen har videre inkludert implementering som en viktig faktor for at tiltak og behandling skal virke etter intensjonen. Det er av største betydning at all behandling og tiltak for barn og unge må være basert på FNs barnekonvensjon. Dette innebærer blant annet at barn skal ha informasjon om alle forhold som berører dem, og bli hørt i alle saker som angår dem. Evaluering av tiltak bør inkludere barns perspektiv og erfaringer.

Rapporten gir ikke en fullstendig oversikt over og vurdering av alle innsatser, programmer og tiltak som eksisterer i Norge eller internasjonalt på feltet forebygging av atferdsproblemer og kriminalitet blant barn og unge. Fokus vil være på tiltak for å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer og kriminalitet, men også på forutsetninger for god forebygging og behandling, som betydningen av implementering og kvalitetssikring i tjenestene. Vi vektlegger også betydningen av å arbeide universelt forebyggende. Gjennom tiltak som treffer alle barn kan vi forhindre at en del barn som kan være i risiko for å utvikle atferdsproblemer faktisk gjør det. 

Temaene i rapporten

I denne rapporten gis først en redegjørelse for oppdraget og gjennomføringen av dette, før vi i kapittel 2 beskriver utfordringsbildet: Hva er atferdsproblemer og hvor mange har  det; hvor mange barn og unge begår lovbrudd og blir tatt for det, og hva er samfunnets reaksjon på barns lovbrudd. Forekomst av lovbrudd har gått ned over flere år, samtidig som statistikken viser at kriminaliteten øker i aldersgruppene fra 13-18 år og hovedsakelig blant gutter. Barn under 18 år som begår lovbrudd straffes ikke med fengsel, med noen få unntak. Unge lovbrytere får enten påtaleunnlatelse eller vurderes for ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff under Konfliktrådet. Mange saker der barn er involvert blir henlagt eller barnet overføres til Barnevernet for oppfølging. 

I kapittel 3 presenteres forutsetninger for godt forebyggende arbeid, som er å forstå og kjenne risiko- og beskyttelsesfaktorene for utvikling av atferdsproblemer og kriminalitet. Risiko- og beskyttelsesfaktorer kan være på individ-, familie-, venne-, skole- og nærmiljønivå. I tidlig alder er individuelle og familiære faktorer særlig viktig. Risiko for en uheldig utvikling øker med antall risikofaktorer og ved fravær av beskyttelsesfaktorer. Tiltakspyramiden fra universelle til selekterte og indikerte tiltak presenteres.

I kapittel 4 beskrives tiltak som har god, dokumentert effekt i å forebygge at atferdsproblemer utvikler seg til lovbrudd og en kriminell løpebane. Mange av de best dokumenterte tiltakene er utviklet i USA og er implementert i Norge i dag. Blant de viktigste ressursene som evaluerer og anbefaler kartlegging og behandling av alvorlige atferdsproblemer er Ungsinn for tiltak som er evaluert i Norge, samt National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia og Blueprints for Healthy Youth Development i USA. Tiltak med god dokumentasjon på selektert nivå inkluderer De utrolige årene (DUÅ), Parent management training (PMTO) og Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Alle disse er implementert i Norge. Tiltak på indikert nivå inkluderer Multisystemisk terapi (MST), Funksjonell familieterapi (FFT) og Treatment Foster Care Oregon (TFCO Behandlingshjem). Alle er blant identifiserte effektive tiltak i kunnskapsoppsummeringen fra FHI. I tillegg er tiltaket MATCH-ADTC (Modular approach to therapy for children with anxiety, depression, trauma or conduct problems) omtalt. Denne behandlingsmodellen er inspirert av metoden som identifiserer kjerneelementer i virksomme tiltak som en ny og lovende måte å sette sammen fleksible behandlingspakker på (kjerneelementer drøftes i kapittel 5). Traumefokusert kognitiv atferdsbehandling (TFCBT) er også trukket fram. Mange barn i målgruppene har traumeerfaringer. TF-CBT har sterk dokumentasjon for effekt i Ungsinn på en rekke utfall knyttet til PTSD, inkludert aggresjon.

For behandlingstilbud i institusjon fins det få evidensbaserte tiltak med dokumentert effekt. De fleste tiltak og behandlingsopplegg som tilbys i institusjon i Norge er ikke evaluert. Det er imidlertid identifisert noen viktige ingredienser som må være til stede for at institusjonsbehandling skal være bra og virke godt for unge med alvorlige atferdsproblemer og kriminalitet. Disse inkluderer små familielignende enheter, godt utdannet og stabilt personale, relasjonsfokus, etablerte metoder for å håndtere negativ atferd og fremme prososial atferd. Et lovende tiltak i Norge og internasjonalt er MultiFunC, som er lagt opp på disse prinsippene. Andre veldokumenterte tiltak på selektert eller indikert nivå er ikke identifisert i internasjonale kilder. 

Universelle tiltak som forebygger atferdsproblemer blant barn generelt inkluderer vel utprøvde og dokumentert effektive tiltak som Olweus antimobbeprogram og Positiv atferd og støttende læringsmiljø (PALS) i skolen. I tillegg er det nevnt tre tiltak identifisert i Blueprints som kan være interessant å vurdere for utprøving i Norge. 

Implementering, organisering og ledelse er tema i kapittel 5. Gode strategier for implementering er avgjørende for at gode tiltak skal få tilsiktet effekt når de iverksettes i en organisasjon. Faktorer som faktorer som må være på plass for å lykkes inkluderer god ledelse, motivert og godt opplært personale, nok ressurser, og vedvarende veiledning og monitorering. Implementering handler også om å koordinere tiltaket eller behandlingen med andre instanser som kan være involvert i barnet, som skole, barnevern, PP-tjeneste og politi. Koordinering av innsatser og god kommunikasjon mellom involverte parter er avgjørende for at innsatsene skal lykkes uten å overbelaste barnet eller de involverte etatene. 

Kapittel 6 inneholder vurderinger og anbefalinger for videre arbeid på feltet. Vurderingene starter med etiske betraktninger der FNs barnekonvensjon legges til grunn. Her ligger viktige føringer som må være til stede i all behandling av barn. Selv om tiltakene som er trukket fram i denne rapporten er dokumentert effektive i å forebygge og behandle atferdsproblemer og kriminalitet, virker de ikke for alle. Brukergruppen og referansegruppen peker på innvendinger og utfordringer som behandles i dette kapitlet.  Styrker og utfordringer i feltet vurderes for hvert av temaene som er drøftet i de foregående kapitlene, og munner ut i anbefalinger for videre arbeid og forskning på feltet. Kapittelet avsluttes med en oppsummering av anbefalingene i punkter. 

Anbefalinger

  • FNs barnekonvensjon må ligge til grunn i all behandling av barn og i alle tiltak som berører barn. Barn skal få informasjon om forhold som angår dem, og høres i saker som angår dem. Det betyr blant annet at voksne skal legge til rette for at informasjon blir gitt i en form som barn forstår, og at barn kan snakke trygt om det som er viktig i saker som angår dem.
  • Familiebaserte tiltak må ikke settes i gang før det er gjennomført en grundig kartlegging av familieforhold og relasjoner der barns erfaringer blir hørt på en trygg måte. Eventuelle vanskelige forhold i hjemmet må avdekkes før tiltaket settes i gang, slik at tiltaket kan tilpasses familiens situasjon og unngå at barnet får det vanskelig.
  • Retningslinjer fra National Institute of Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia om identifisering og behandling av alvorlige atferdsvansker hos barn (https://www.nice.org.uk/guidance/cg158/chapter/1-Recommendations) bør oversettes til norsk, tilpasses og gjøres tilgjengelige for alle relevante instanser i Norge.
    • Retningslinjene inneholder også generelle prinsipper som skal sikre forsvarlig og etisk behandling av barn, som er i tråd med FNs barnekonvensjon.
  • Alle tiltak som vurderes implementert i Norge må være prøvd ut og evaluert i Norge eller Skandinavia og ha dokumentert effekt i tråd med eller tilsvarende Ungsinns krav om dokumentasjonsgrad på nivå 4 – Tilfredsstillende dokumentasjon på effekt, eller 5 – Sterk dokumentasjon på effekt.
  • Tiltak og behandling rettet mot forebygging av alvorlige atferdsproblemer og kriminalitet må bygge på et multisystemisk perspektiv der barnet og familien, men også skole, venner og nærmiljø er inkludert. 
  • Tiltak med best dokumentasjon på effekt i å forebygge at barn med store atferdsproblemer begynner med kriminalitet (selektert nivå) er implementert i Norge i dag. Dette er Parent Management Training Oregon (PMTO), De utrolige årene (DUÅ) og Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Det anbefales økt satsing på disse tiltakene, inkludert å gjøre dem tilgjengelig for flere.
  • To familiebaserte tiltak med god dokumentasjon på effekt i å forebygge at barn som har begått lovbrudd kommer inn i en kriminell løpebane (indikert nivå) er implementert i Norge. Disse er Multisystemisk terapi (MST) og Funksjonell familieterapi (FFT). Det anbefales økt satsing på og videreutvikling av disse tiltakene, inkludert å gjøre dem tilgjengelig for flere. 
  • Behandlingstilbudet i institusjon for barn med alvorlige atferdsproblemer inkludert kriminalitet må styrkes. Metoder for behandling i institusjon må være evidensbasert, og det er vesentlig at rammene rundt barn i institusjon er trygge og gode. Tiltak som MultiFunC eller tilsvarende, som er implementert i Norge noen steder, anses som lovende og bør videreutvikles og forskes på.    
  • Behandlingshjem, kjent under navnet Treatment Foster Care Oregon (TFCO), er implementert i Norge og Sverige. Programmet, som ligger mellom institusjonsbehandling og fosterhjem, er evaluert i Sverige med god dokumentasjon på effekt. Tilbudet bør videreutvikles og evalueres i Norge, og i større grad gjøres tilgjengelig som et mindre inngripende alternativ til institusjon.
  • Det er iverksatt institusjons- og hjemmebaserte tiltak i Norge basert på dialektisk atferdsbehandling (DBT)-metodikk, med pågående følgeforskningsprosjekt. Det anbefales at effekten av tiltakene på atferdsproblemer og kriminalitet evalueres nærmere. 
  • Universelt forebyggende tiltak med sterk dokumentasjon på effekt som er implementert i Norge bør videreføres og tilbys over hele landet. Det finnes også internasjonalt evaluerte tiltak som er dokumentert effektive i for eksempel Blueprints for healthy youth development (blueprintsprograms.org) som kan vurderes å prøves ut i Norge. 
  • Fokus på å opprettholde tilknytning til skolen og legge til rette for gjennomføring av hele skoleløpet gjennom videregående skole bør være en integrert del av alle tiltak og behandling. 
  • Strukturelle og miljørettede tiltak, som tiltak mot barnefattigdom, styrking av barnehagekvalitet, og satsing på skole og lærere som bidrar til at utsatte barn fullfører videregående skole må være høyt prioritert sammen med de personrettede tiltakene.  
  • Fokus på implementering må vektlegges når tiltak og programmer settes i verk i en organisasjon. Implementering må forstås som en kontinuerlig prosess og innebærer god administrativ forankring, god ledelse og tilstrekkelig med ressurser for å sikre kompetanse og kvalitet. Kvalitet i implementeringen sikres best gjennom kontinuerlig opplæring, veiledning og evaluering.    
  • Det må sikres god koordinering av tiltak mellom ulike instanser, etater og sektorer som er involvert i et barn, som for eksempel barnevern, skole, PP-tjenesten, helsetjenesten, politi og kriminalomsorgen. 
  • Alle som arbeider med barn og unge må ha relevant utdanning, ha god opplæring i FNs barnekonvensjon og kunnskap om hvordan prinsippene i konvensjonen nedfelles i praksis. God kunnskap om en oversatt og tilpasset versjon av NICE Guidelines om barn og unge med atferdsproblemer bør være obligatorisk. Alle som arbeider med behandlingsprogrammer må ha god opplæring i programmene og ha nødvendige sertifiseringer. 

Det er stort behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget på tematikken på mange nivåer og innen mange undertema. Blant disse er mer kunnskap om hvorfor noen barn som vokser opp under belastende betingelser (barn i risiko / utsatte barn) begynner med kriminalitet mens andre ikke gjør det. Det er også behov for mer kunnskap om effekt av strukturelle tiltak på forekomst av kriminalitet, og om de relative bidrag fra strukturelle og personrettede tiltak. I tillegg er det gjennom denne rapporten identifisert behov for videre forskning på følgende temaer:

  • Betydningen av barns medvirkning og barns perspektiv på effekt av tiltak og behandling, inkludert evaluering av tiltak med berørte barn som informanter. 
  • Etablere oversikt over gode og relevante internasjonale kartleggings- og vurderingsverktøy for risiko- og beskyttelsesfaktorer til bruk i Norge, og utvikle nye verktøy dersom gode alternativer mangler.
  • Kartlegge forekomst, årsaksforhold og utviklingsforløp av såkalte «callous and unemotional» (CU)-trekk (hard og ufølsom), samt utvikle og forske på effektive tiltak for denne gruppen. 
  • Evaluere effekt av Traumefokusert kognitiv atferdsbehandling (TF-CBT) på atferdsproblemer og kriminalitet.
  • Etablere og/eller evaluere egnede effektive rusforebyggende tiltak rettet mot ungdom i 13-18 års alderen.
  • Etablere og evaluere egnede og effektive tiltak for unge voksne med alvorlige atferdsproblemer, inklusive kriminalitet.
  • Evaluere effekt av straffereaksjoner og innhold i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på gjentakelse og forekomst av kriminalitet.

 

Om rapporten

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Aase H, Lønnum K, Sørlie M, Amlund Hagen K, Gustavson K, Utgarden I.