Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Barn og unges medvirkning i barnevernet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Barn og unges medvirkning i barnevernet

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningskartlegging

Barn og unges medvirkning i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt

Publisert

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet.

Forside Barn og unges medv.jpg

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet.


Hovedbudskap

Barn har rett til å medvirke i alle saker som vedrører dem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet: 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer knyttet til medvirkning, og 4) effektene av medvirkning.

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte studier publisert i 2000‐2020, utført i de nordiske land, Irland, Storbritannia, Nederland eller Belgia.

Resultater

Vi inkluderte 77 studier. De fleste av studiene var utført i Storbritannia eller Norge og var kvalitative studier. De fleste av studiene hadde høy (41 %) eller middels (46 %) metodisk kvalitet. Mange av studiene besvarte to eller flere av forskningsspørsmålene. Resultatene var i korte trekk:

  • Involvering: 52 studier beskrev spesifikke tiltak for å fremme barn og unges medvirkning, samt situasjoner/settinger hvor barn og unge blir involvert
  • Erfaringer: 55 studier undersøkte barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning
  • Dilemmaer: 22 studier undersøkte barrierer, dilemmaer og tilretteleggere knyttet til barn og unges medvirking

Effekt: én studie undersøkte effekt av barn og unges medvirkning

Sammendrag

Innledning

Ifølge barnevernloven § 1-6 har alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem selv. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter og skal bli lyttet til. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) leder Barne-, ungdoms- og familieetatens virksomhet (det statlige barnevernet), og er i tillegg et fagorgan for både statlig og kommunalt barnevern. Bufdir skal utarbeide faglige anbefalinger om barn og unges medvirkning i tiltak i barnevernet, og ønsket derfor en oversikt over kunnskapsgrunnlaget på brukermedvirkning i barnevernet. De ba Folkehelseinstituttet om å kartlegge studier som har undersøkt 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med medvirkning og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer som opptrer eller kan opptre knyttet til barn og unges medvirkning, og 4) effektene av medvirkning. I tillegg avtalte vi med Bufdir, at hvis angitt i de inkluderte studiene, henter vi ut data om hvordan barnets synspunkter vektes opp mot andre hensyn.

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt i henhold til internasjonale standarder. Vi benyttet det metodiske rammeverket beskrevet av Arksey og O’Malley (2005). Vi inkluderte både kunnskapsoppsummeringer (systematiske og ikke-systematiske oversikter) og empiriske primærstudier publisert i perioden 2000‐2020 som var utført enten i et av de nordiske landene, Irland, Storbritannia, Nederland, eller Belgia. Vi utførte et systematisk søk etter relevante studier i utvalgte, relevante databaser og kilder. Referanser som to forskere uavhengig av hverandre vurderte til å treffe inklusjonskriteriene, ble innhentet i fulltekst. Én forsker vurderte hver fulltekstpublikasjon i henhold til inklusjonskriteriene. Dersom vedkommende var usikker på om studien skulle inkluderes eller ikke, ble en annen forsker konferert for å komme til en beslutning.

På grunn av den store mengden inkluderte studier, grovsorterte vi ut noen av studiene. Disse mindre relevante studiene listet vi i et vedlegg. Fra alle de andre relevante studiene hentet vi ut data. Datauthenting og vurdering av studienes metodiske kvalitet ble utført av én forsker og kontrollert av en annen forsker. Vi kategoriserte og sammenfattet informasjon fra studiene.

Resultat

Vi identifiserte totalt 100 relevante publikasjoner. Vi hentet ut data fra 77 studier (83 publikasjoner), mens vi grovsorterte ut 17 publikasjoner (presentert i et vedlegg).

38 % av de 77 inkluderte studiene var fra Storbritannia, 21 % fra Norge og 14 % fra Sverige. Vi inkluderte også studier fra Belgia, Danmark, Finland, Irland, Island og Nederland. De fleste av disse studiene hadde et kvalitativt design (77 %). Vi inkluderte også én systematisk oversikt, tre ikke-systematiske oversikter, én kasus-kontrollstudie, 5 tverrsnittstudier, og 8 mixed-metode studier (inneholder både kvalitative og kvantitative data). Vi vurderte at de fleste av studiene hadde god metodisk kvalitet: 41 % hadde høy metodisk kvalitet, 46 % middels kvalitet, mens 13 % hadde lav kvalitet. Mange av studiene besvarte to eller flere av våre fire forskningsspørsmål.  

Det var totalt ca. 4700 deltakere i primærstudiene (i tillegg kommer deltakere i de fire litteraturoversiktene). Studiedeltakerne var hovedsakelig barn og unge (ca. 3240 barn/unge), men det var også 24 studier, med ca. 1460 voksne, der fagpersoner deltok (bl.a. ansatte i barnevernet, barnerettighetsarbeidere, talspersoner, inspektører).

Forskningen om hvordan barn og unge involveres i barnevernet (spørsmål 1)

Under spørsmål 1 inkluderte vi 52 studier (56 publikasjoner). I 33 av disse omtales spesifikke tiltak eller intervensjoner for å fremme barns medvirkning. Disse var: vurderingsmøter, «advocacy services»/talspersoner, paneldeltakere, familieråd, spesifikke modeller/rammeverk (f.eks. «toolbox», brukerråd, Klemetsrudmodellen), klageordninger og praksisutviklingsprosjekter. I 19 av studiene beskrives ulike situasjoner/settinger tilknyttet barnevernet eller barnevernssaken, og hvordan barn involveres i disse situasjonene/settingene. Disse inkluderte fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, rettsmøter/rettsforhandlinger, omsorgsplasseringer, ettervern og samvær/kontaktsaker. En studie undersøkte dokumentasjonen mht. barns deltakelse i barnevernsrapporter.

Barn og unges opplevelse og erfaring med medvirkning (spørsmål 2)

Under spørsmål 2 inkluderte vi 55 studier (58 publikasjoner). Fem av disse studiene undersøkte barn og unges erfaringer med bruk av talspersoner i møter mellom barn og barnevernstjenester. Studieforfatterne rapporterte om deltakernes varierende erfaringer med, synspunkter på og kunnskap om talspersoner. Seks studier så på barn og unges erfaringer med deltakelse i møter med barnevernstjenester. Studieforfatterne diskuterte struktur på møtene, hvilke roller ulike deltakere hadde i møtene, forhold mellom barn og unge og barnevernsansatte, og deres erfaringer med å delta i møter. Hele 39 studier så på barn og unges erfaringer med brukermedvirkning i ulike stadier av barnevernssaker og/eller ulike barnevernstjenester. Forfatterne presenterte funn knyttet til barn og unges opplevelse av å delta og å bli hørt, hvordan møtene opplevdes og forhold mellom barn- og unge og de voksne. Fire studier undersøkte barn og unges erfaringer med familieråd, en studie barn og unges erfaringer med brukerråd, og en annen studie så på barn og unges erfaringer med BBIC-modellen (Barns behov i sentrum). Disse studiene rapporterte om barn og unges erfaringer med de ulike tiltakene. Noen av studiene undersøkte barn og unges erfaringer med flere ulike tiltak.

Dilemmaer knyttet til barn og unges medvirkning (spørsmål 3)

For spørsmål 3 inkluderte vi 22 studier (25 publikasjoner). 18 av disse tematiserte det vi har kalt barrierer for barns medvirkning. Mange av disse studiene diskuterer ulike former for organisatoriske barrierer for å få til medvirkning, slik som organisasjonsstruktur, høyt arbeidspress og mangelfull opplæring av ansatte. Andre studier som vi valgte å plassere i kategorien barrierer for medvirkning, diskuterer hvordan barns forutsetninger og behov og/eller ansattes vurderinger av barns forutsetninger og behov kan stå i veien for barns medvirkning – slik som barnets alder, modenhet eller sakens alvorlighet. I ni av studiene presenteres data som vi har kategorisert som dilemmaer med barns medvirkning. Her fremkommer det i flere studier at ansatte er bekymret for at medvirkning kan føre til negative konsekvenser for barn, og at behovet for å skjerme barn kan gjøre medvirkning vanskelig. To studier som omhandler mulige tilretteleggere – forhold som muligens kan legge til rette for barns medvirkning – tematiserer på ulike måter det relasjonelle forholdet mellom barn og voksne. Den ene studien diskuterer bl.a. viktigheten av gode og trygge forhold mellom barn og ansatte i barnevernet når det gjelder barns mulighet til medvirkning. I flere tilfeller overlappet data for disse ulike temaene (barrierer, dilemmaer, tilretteleggere), samt ‘vekting mot andre hensyn’.

Effekt av medvirkning (spørsmål 4)

Under spørsmål 4 inkluderte vi 5 studier (5 publikasjoner). Det var imidlertid kun én av studiene som hadde som eksplisitt mål å undersøke effekt av brukermedvirkning. Dette var en ikke-systematisk litteraturoversikt som undersøkte effekt av barn og unges medvirkning på helseutfall (påvirkning på psykisk og somatisk helse). Forfatterne identifiserte ingen studier som undersøkte effekten av medvirkning på helseutfall og valgte derfor å fokusere mer indirekte på forhold mellom deltakelse og helse. De fant at når deltakelsen var vellykket, så kunne den bidra til å øke barns sikkerhet, øke suksessen med omsorgsordninger og øke følelsen av trivsel hos involverte barn. Selv om de fire øvrige studiene ikke direkte omhandler effekt av brukermedvirkning, vurderte vi de som relevante da de omhandler hvorvidt barn får medvirke, og resultater av barnas medvirkning. I disse studiene indikerer resultatene at en del barn får mulighet til å delta og at deres deltakelse har påvirkning på beslutninger vedrørende eget liv. Samtidig er det mange barn som opplever at brukermedvirkningen ikke er reell da deres synspunkter ikke påvirker de beslutninger som tas.

Diskusjon og konklusjon

I denne kartleggingsoversikten fant og inkluderte vi svært mange studier fra land som bruker BBIC-modellen (Barns behov i sentrum) ved kartlegging og undersøkelse i barnevernssaker og som av den grunn er ‘lett’ å sammenligne med Norge. Videre var det 16 primærstudier fra Norge og 11 fra Sverige. Vi vurderer det derfor som sannsynlig at resultatene fra denne oversikten er overførbare til en norsk kontekst.

Det fins mye forskning om barn og unges opplevelse av egen brukermedvirkning i møte med barnevernstjenester, samt dilemmaer med og barrierer for brukermedvirkning. Fremtidig forskning burde undersøke effekt av brukermedvirkning på barnas helse og velferd.

Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Ormstad SS, Hestevik CH, Munthe-Kaas HM, Blaasvær N, Muller AE, Berg RC.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-116-0