Spyttprøver for testing av SARS-CoV-2 infeksjon – en hurtigoversikt
Notat
|Publisert
Hensikten med denne hurtigoversikten er å oppsummere hva som finnes av studier om påvisning av SARS-CoV-2 i spytt, og om diagnostisk nøyaktighet ved bruk av spyttprøver sammenlignet med bruk av dyp nese- og/eller halsprøver kan beregnes.
Hovedbudskap
Dette notatet baserer seg på raske søk i PubMed, LitCov og pre-print databaser. Én forsker gikk gjennom søketreff, to forskere valgte ut og oppsummerte resultatene. Ettersom det har vært viktig å få fram forskningsresultatene raskt, valgte vi denne framgangsmåten selv om det innebærer risiko for at vi kan ha oversett viktig dokumentasjon og kan ha gjort feilvurderinger underveis.
Hensikten med denne hurtigoversikten er å oppsummere hva som finnes av studier om påvisning av SARS-CoV-2 i spytt, og om diagnostisk nøyaktighet ved bruk av spyttprøver sammenlignet med bruk av dyp nese- og/eller halsprøver kan beregnes.
Vi ekskluderte studier som ikke hadde bekreftet SARS-CoV-2 fra dyp nese- eller halsprøve som referanse standard. Denne hurtigoppsummeringen inkluderer ikke en kvalitetsvurdering av studiene, ei heller en gardering av tiltroen til studiene. Så resultatene bør tolkes med forsiktighet.
Etter søk i databaser og manuelle søk i referanselister, identifiserte vi 32 nye original-publikasjoner. Av disse inkluderte 8 studier som sammenlignet SARS-CoV-2 nukleinsyrer deteksjon fra spyttprøver med dyp nese- eller halsprøve. To av de inkluderte studiene var pre-prints som ikke har vært gjennom fagfellevurdering, og mange av studier hadde veldig få deltakere (fra 4 til 82 pasienter). I to av studiene kunne en sammenligne den diagnostisk nøyaktigheten. Resultatet av sammenligningen viste til god diagnostisk nøyaktighet på pasienter med symptomer testet med rRT-PCR på spytt-prøver pasienten tok selv sammenlignet med dyp nese eller halsprøve. Studiene viste sensitivitet på mellom 97 til 100 % og spesifisitet på 89 til 100%. Resultantene må tolkes med forsiktighet da nye studier sannsynligvis vil endre estimatene. I tillegg inkluderte vi seks studier som også antyder at spytt-prøver kan være en formålstjenlig måte å bruke for å påvise SARS-CoV-2 nukleinsyrer ved mistanke om infeksjon.
Disse forskningsresultatene er relevante da det er en mangel på både prøvetakingsutstyr og beskyttelsesutstyr til helsepersonell i denne epidemien. Spytt-prøver, i tillegg til å ikke være smertefull, er en ikke-invasiv prøvetakning, som både er billigere og hvor behovet for prøvetakingsutstyr er mindre. I tillegg vil den minske risiko for nosokomial spredningen av SARS-CoV-2 til helsepersonell.
For å konkludere, indikerer studiene at det er godt samsvar mellom prøvene tatt i spytt av pasienten selv og ved dyp nese-halsprøve tatt av helsepersonell. Estimater for diagnostisk nøyaktighet må tolkes med forsiktighet siden ny forskning kan påvirke disse.
