Hopp til innhold

Rapport

Skadebildet i Norge. Fordeling etter utvalgte temaområder

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Ohm E, Madsen C, Alver K.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8092-911-1
Skadebildet i Norge omslag

Formålet med denne rapporten er å beskrive status for forekomst av skader i Norge, der ulykkes- og skadedata fordelt på sektornivå kommer tydelig frem.


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Det har vært en betydelig nedgang i dødsfall som følge av ulykker de siste tiårene. På tross av denne nedgangen er skader og ulykker fremdeles en viktig årsak til uhelse og død i Norge. Det knytter seg også store samfunnsøkonomiske kostnader til skader. Skadefeltet har som helhet et stort potensiale for forebygging, der iverksetting av effektive tiltak i mange tilfeller kan gi umiddelbar virkning.

Formålet med denne rapporten er å beskrive status for forekomst av skader i Norge, der ulykkes- og skadedata fordelt på sektornivå kommer tydelig frem. Vi har tatt utgangspunkt i nasjonale registre, både i helsetjenesten og i respektive sektorer, for å gi en bedre oversikt over ni viktige temaområder: transport, arbeid, brann, drukning, forgiftning, hjem, fritid, utdanning og fall. Datagrunnlaget er i hovedsak hentet direkte fra registrene uten noen bearbeiding, med unntak av data fra Norsk pasientregister (NPR) der vi har forsøkt å beregne en nasjonal fordeling av ulykkesskader behandlet i spesialisthelsetjenesten.

Statistikk fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) viser at det inntreffer om lag 2 500 voldsomme dødsfall hvert år i Norge, tilsvarende 6 prosent av alle dødsfall. Tre av fire voldsomme dødsfall skyldes ulykker, mens de resterende hovedsakelig er selvmord. Dødelighet av ulykker øker med alder og er særlig høy for eldre over 80 år. I samtlige aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør på grunn av ulykker. De tre dominerende kategoriene for dødsulykker i DÅR er fall, forgiftning og transport, samt en stor andel av «andre og uspesifiserte» ulykker.

Årlig behandler spesialisthelsetjenesten i overkant av 300 000 pasienter med skade. Flest skadepasienter finner vi i aldersgruppen 10-24 år, men i forhold til andelen av befolkningen er også de eldste overrepresentert i skadestatistikken. Det er en klar overvekt av menn som skades i de yngre aldersgruppene, men med økende alder forekommer skader oftere blant kvinner. Foruten behandling i spesialisthelsetjenesten registreres det hvert år et betydelig antall pasienter med skadediagnoser i primærhelsetjenesten.

Historisk har transportulykker utgjort en høy andel av ulykkesdødsfallene i Norge. Systematisk og målrettet ulykkesforebyggende arbeid har bidratt til en kraftig reduksjon siden midten av 1970-tallet. De senere årene har det omkommet færre enn 200 personer i transportulykker årlig, de fleste i veitrafikkulykker. Det er en overvekt av menn som dør og skades i transportulykker.

De siste årene har om lag 40 personer omkommet i sjøfartsulykker årlig ifølge Sjøfartsdirektoratet. Tre fjerdedeler av disse dødsfallene skjer i fritidsbåtulykker. I tillegg meldes det om 250-300 skader om bord i næringsfartøy hvert år. Omfanget av skader i jernbaneulykker og luftfartsulykker er lite, og tallene er gjenstand for betydelig variasjon fra år til år.

De siste årene har tilsynsmyndighetene i arbeidslivet registrert rundt 50 arbeidsskadedødsfall årlig. De fleste av dødsfallene skjer i det landbaserte arbeidslivet, en fjerdedel innen sjøfartsnæringen og svært få innen luftfart og petroleumsvirksomhet. Det er nesten utelukkende menn som dør av skader i arbeidslivet, noe som langt på vei skyldes at menn i større grad er sysselsatt i de mest ulykkesutsatte yrkene (primærnæringene, transport og lagring, samt bygge- og anleggsvirksomhet). Utenlandske arbeidstakere har en høyere risiko for skader enn norske arbeidstakere, og utgjør en økende andel av de som omkommer i arbeidsulykker.

Årlig rapporteres det om lag 23 000 arbeidsskader til NAV, men det antas at det faktiske antallet er betydelig høyere. Denne statistikken inneholder få skader blant selvstendig næringsdrivende og underestimerer skaderisikoen innenfor enkelte næringer. Det er langt jevnere kjønnsfordeling for arbeidsskader enn for arbeidsskadedødsfall, med kun en liten overvekt av menn.

Antall omkomne i brann har gått ned de siste ti årene. I 2017 registrerte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 25 branndødsfall, et historisk lavt antall. Det er en overvekt av menn som dør eller skader seg i branner. Det er langt flere eldre som omkommer som følge av brann, men i statistikken over brannskader behandlet i spesialisthelsetjenesten er det de aller yngste som skiller seg ut med flest behandlinger.

Redningsselskapet registrerte 94 dødsfall i drukningsulykker i Norge i 2017. 79 av de omkomne hadde norsk statsborgerskap. De omkomne var i hovedsak menn og nærmere 40 prosent var over 60 år. Åtte av ti drukningsulykker knyttet seg til to årsaker: fall fra land eller brygge samt fritidsbåtulykker.

Forgiftningsulykker er en viktig dødsårsak, med over 300 dødsfall årlig de senere årene. Det er flest menn som omkommer, og forekomsten av forgiftningsdødsfall er størst for aldersgruppen 40-59 år. I tillegg er det årlig registrert i underkant av 6 000 behandlinger knyttet til forgiftning i spesialisthelsetjenesten, de fleste som følge av forgiftning med legemidler og biologiske substanser. Det er en overvekt av kvinner som behandles for forgiftningsskader i spesialisthelsetjenesten. I 2017 ble ytterligere 6 000 forgiftningsskader registrert i primærhelsetjenesten, de fleste ved legevakt.

Ulykker i hjemmet og i ulike fritidsaktiviteter er svært utbredt. Imidlertid er det mangelfull statistikk og få kilder til data for disse temaområdene. I fravær av løpende statistikk i DÅR er det vanskelig å anslå omfanget av dødsfall i hjem- og fritidsulykker. Analyser av data i skademodulen Felles minimum datasett (FMDS) i NPR viser at én av tre ulykker skjer i hjemmet, mens en stor andel av ulykkene kan knyttes til fritidsaktiviteter. Hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig for kvinner. Forekomst av fritidsulykker er høyest for ungdom og unge voksne, der det er en klar overvekt av menn blant de skadde.

Omfanget av dødsfall i utdanningsulykker er trolig lite, men heller ikke her finnes det løpende statistikk. Våre beregninger av FMDS-data antyder at om lag 24 500 ulykkeskader behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2017 kan knyttes til utdanningssektoren. Flere gutter enn jenter skades i utdanningsulykker, og forekomst er høyest for aldersgruppen 10-14 år.

Fallskader utgjør nesten halvparten av alle årlige ulykkesdødsfall, og andelen er trolig høyere siden fallulykker blir kategorisert med uspesifisert dødsårsak dersom fall ikke spesifikt nevnes på dødsmeldingen. Dødsfall på grunn av fallulykker øker kraftig med alder, spesielt for kvinner. Data fra FMDS viser at halvparten av ulykkesskadene behandlet i spesialisthelsetjenesten skyldes fall. Det er to topper i denne statistikken: tenåringer som pådrar seg fallskader i fritidsaktiviteter, samt eldre som faller i eller ved bolig. Det er en liten overvekt av menn som utsettes for fallrelaterte skader i de yngste aldersgruppene, men fra 45-årsalderen er det flere kvinner som skades.

Samlet viser denne rapporten at det finnes mange kilder med skadestatistikk i Norge, men kunnskapsgrunnlaget er fragmentert og dekker ikke de ulike temaområdene like bra. De ulykkene som medfører flest skader i befolkningen, dvs. fallulykker, hjemmeulykker og fritidsulykker, er de vi vet minst om. Det er derfor behov for et løft i registreringen av skadedata.

En stor utfordring med helsedata er den mangelfulle registreringen av opplysninger om de ytre omstendighetene som foranlediget skaden (årsak, skadested, aktivitet osv.). Per i dag mangler disse opplysningene for halvparten av alle skader behandlet i spesialisthelsetjenesten og for samtlige skader behandlet i primærhelsetjenesten. Det er også mangelfull utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker i DÅR, f.eks. hvorvidt dødsfallet skyldes en yrkesulykke.

Sektorspesifikke datakilder er ofte mer detaljerte enn helseregistre og kan bidra som et viktig supplement til helsedata. Likevel varierer både kompletthet og kvalitet i sektorkildene. Det er blant annet påvist en betydelig underrapportering av veitrafikkulykker i den offisielle sektorstatistikken. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne omfanget av ulykker og skader på tvers av datakilder, samt å slå sammen tallene for å få en samlet oversikt over skadefeltet.