Sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel: en systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskningen som har undersøkt sammenhenger mellom ulike foreldrepraksiser og barns trivsel.
Hovedbudskap
Innledning
Barn vokser opp i ulike familier og er prisgitt den omsorgen som foreldrene gir. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal gi råd til foreldre og bidra til godt foreldreskap i alle typer familier. De ønsket i den forbindelse en oversikt over forskningen som har undersøkt sammenhenger mellom ulike foreldrepraksiser og barns trivsel.
Metode
Vi har utført en systematisk kartleggingsoversikt over systematiske oversikter. De systematiske oversiktene vi har inkludert har oppsummert primærstudier som har undersøkt sammenhenger mellom ulike foreldrepraksiser og barns trivsel («child well-being»).
Resultat
Vi inkluderte åtte systematiske oversikter som har oppsummert resultater fra over 70 primærstudier (med mer enn 130 000 studiedeltakere). De systematiske oversiktene undersøkte ulike utfall hos barn, som internaliserende og eksternaliserende vansker, helsefremmende atferd og alkoholmisbruk.
Gjennomgående funn i de systematiske oversiktene var at foreldre som ble kategorisert som autoritative var assosiert med trivsel hos barn. Foreldre kategorisert som autoritære eller forsømmende var assosiert med mistrivsel. Spesielt var foreldrepraksiser kategorisert som varme, imøtekommende, responderende og støttende overfor barna assosiert med trivsel hos barna. Foreldrepraksiser kategorisert som fiendtlige, avvisende, overstyrende og straffende var assosiert med mistrivsel hos barna. Foreldrepraksiser kategorisert som ettergivende var assosiert med både positive og negative utfall hos barn.
Diskusjon/konklusjon
Selv om resultatene er nokså entydige på tvers av mange studier må de tolkes med forsiktighet. Dette skyldes at vi ikke kan vite noe sikkert om årsakssammenhenger i studiene.
Sammendrag
Innledning
Barn vokser opp i ulike familier og er prisgitt den omsorgen som foreldrene gir. Er det noen måter å utøve foreldrerollen på som er bedre for barn enn andre?
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal gi råd til foreldre og bidra til godt foreldreskap i alle typer familier. Internasjonalt eksisterer det et stort forskningsfelt der såkalte foreldrestiler eller omsorgs/oppdragelsesstiler og sammenhenger med ulike utfall hos barn er blitt studert og oppsummert. I en kunnskapsoppsummering (av typen systematisk litteratursøk med sortering) utført av Folkehelseinstituttet i 2018 ble det identifisert nesten hundre allerede foreliggende forskningsoppsummeringer om denne tematikken. Bufdir ønsket en oversikt over forskningen på dette feltet, inkludert en oversikt over resultater og mulige konklusjoner som kan trekkes fra disse.
Metode
Vi har utført en kartleggingsoversikt over systematiske oversikter. De systematiske oversiktene vi har inkludert har oppsummert primærstudier som har undersøkt sammenhenger mellom ulike foreldrepraksiser og barns trivsel. At vi valgte å inkludere kun systematiske oversikter skyldes at det forelå svært mange oppsummeringer på dette feltet, og det ville ikke være mulig å oppsummere alle disse på en god måte, og heller ikke hensiktsmessig. Dessuten er systematiske oversikter utført etter en metodikk som i større grad enn ikke-systematiske oversikter sikrer systematikk, transparens og kvalitet – noe som gjør det lettere å oppsummere.
At vi har utført en kartleggingsoversikt over systematiske oversikter innebærer at vi har søkt etter systematiske oversikter og vurdert mulige relevante systematiske oversikter etter på forhånd fastsatte kriterier for inklusjon. Vi har presentert og oppsummert de inkluderte oversiktene, dvs. presentert og oppsummert informasjon om primærstudiene, populasjoner, mål på foreldrepraksiser, utfallsmål og ikke minst resultater.
En kartleggingsoversikt er ment å gi et overordnet bilde av forskningen på et felt, hva forskningen har undersøkt og hvilke resultater den finner. I tillegg har vi diskutert hvordan man kan forstå resultater fra denne typen studier.
Resultat
Vi inkluderte åtte systematiske oversikter som hadde oppsummert resultater fra mer enn 70 primærstudier. Til samme hadde disse oversiktene med mer enn 130 000 studiedeltakere. Primærstudiene var observasjonsstudier som undersøkte sammenhenger mellom foreldres omsorgsstiler og barnas trivsel, med et tverrsnitt- eller longitudinelt design.
De fleste av de systematiske oversiktene hadde kategorisert variabelen foreldrepraksiser etter den klassiske foreldrestilmodellen til Baumrind, eller de hadde benyttet en variant av denne. Av den grunn har vi presentert foreldrepraksiser etter Baumrinds foreldrestilmodell i denne kartleggingsoversikten. Dvs. at foreldrepraksiser blir kategorisert lags to akser: varme-kulde og kontroll-kaos, og ut fra dette som en av fire såkalte foreldrestiler: Autoritær, autoritativ, ettergivende, forsømmende. De åtte systematiske oversiktene undersøkte hvorvidt og i hvilken grad disse foreldrepraksisene var korrelert/assosiert med ulike utfall hos barn. Utfall hos barn som ble undersøkt var: internaliserende og eksternaliserende vansker mer overordnet, angst- og depresjonssymptomer, samt atferdsvansker mer bestemt, i tillegg til utfall som helsefremmende atferd og alkoholbruk/misbruk.
Gjennomgående funn i de systematiske oversiktene var at foreldre som ble kategorisert som autoritative var assosiert med trivsel hos barn. Foreldre kategorisert som autoritære eller forsømmende var assosiert med mistrivsel. Spesielt var foreldrepraksiser kategorisert som varme, imøtekommende, responderende og støttende overfor barna assosiert med positive utfall hos barna. Foreldrepraksiser kategorisert som fiendtlige, avvisende, overstyrende og straffende var assosiert med negative utfall hos barna. Foreldrepraksiser kategorisert som ettergivende var assosiert med både positive og negative utfall. Imidlertid var det variasjon i styrken på sammenhengene som ble observert i studiene, og det var flere svake enn sterke sammenhenger. Et interessant funn var at man fant flere signifikante sammenhenger og flere sterke sammenhenger mellom foreldrepraksiser som ble kategorisert langs aksen varme/kulde, enn langs aksen kontroll/kaos.
Diskusjon
Sammenhengene som ses i studiene er neppe overraskende for de fleste. Positive foreldrepraksiser er assosiert med positive utfall hos barna, og omvendt. Samtidig må funnene tolkes med forsiktighet. Vi kan ikke vite om barns trivsel er en direkte konsekvens av de foreldrepraksisene som er målt i studiene. Dette skyldes blant annet at man ikke har kunnet kontrollere for mulig felles genetikk mellom foreldre og barn, og videre at man ikke kan vite sikkert hvilken retning sammenhengen går. Genetisk informerte studier indikerer at det kan være en felles genetisk risikofaktor som kan ligge bak all psykisk uhelse – og det kan tenkes at denne risikofaktoren kan forklare både forsømmende, utrygge og rigide foreldrepraksiser og psykososiale vansker hos barn.
Adopsjonsstudier der man har informasjon om både biologisk mor, barnet og adoptivmor indikerer at barnet (personlighet/temperament/atferd) kan påvirke adoptivforeldrenes omsorgsstil. Imidlertid viser de samme studiene at adoptivforeldrenes omsorgsstil kan påvirke barnets atferd, målt på et senere tidspunkt. På den måten kan man tenke seg at foreldrestiler og barns atferd kan være gjensidig påvirket av hverandre. Imidlertid indikerer adopsjonsstudier også at genetisk sårbare barn påvirkes negativt av negative foreldrepraksiser – dvs. at de utvikler større grad av psykososiale vansker – mens de påvirkes positivt av positive foreldrepraksiser – dvs. at de i mindre grad utvikler psykososiale vansker. For barn med lav genetisk risiko for psykiske vansker fant forskerne ingen sammenhenger mellom foreldrestil og psykososial helse hos barna. Resultatene fra disse genetisk informerte studiene kan indikere at foreldres omsorgsstil kan ha mindre å si for psykososial utvikling hos barn med lav genetisk risiko, men kan være avgjørende for sårbare barn.
Konklusjon
Forskning som har undersøkt sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel viser at foreldrepraksiser kategorisert som autoritative er assosiert med trivsel hos barn, mens foreldrepraksiser kategorisert som autoritære eller forsømmende er assosiert med mistrivsel hos barn. For foreldrepraksiser kategorisert som ettergivende viste studiene blandede resultater. Imidlertid må resultatene tolkes med forsiktighet, da vi med utgangspunkt i studiene inkludert i denne kartleggingsoversikten ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger.
