Opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser: Systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Vi fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet å utføre en kartlegging av empiriske studier som har undersøkt effekten av og erfaringer med opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser mot barn og unge.
Hovedbudskap
Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet å utføre en kartlegging av empiriske studier som har undersøkt effekten av og erfaringer med opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser mot barn og unge.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. En bibliotekar søkte i mai 2018 i ulike databaser etter empiriske studier publisert i perioden 2000-2018. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser fra søket. Vi trakk ut deskriptive data fra studiene, sammenfattet og presenterte disse dataene og utførte beskrivende analyser.
Resultater
Vi inkluderte 65 studier. Halvparten av disse (49 %) var randomiserte, kontrollerte studier, 43 % var kontrollerte før-etter-studier og 8 % var kvalitative studier eller presenterte kvalitative data. De fleste av studiene (79 %) var utført i vestlige land, men vi identifiserte ingen studier fra Norge eller andre nordiske land. Flest studier (48 %) var utført i USA, mens 17 % av studiene var utført i Europeiske land. De fleste (80 %) av tiltakene var skolebaserte tiltak.
Vi kategoriserte tiltakene som var undersøkt i studiene i fire overordnede kategorier etter hvorvidt de omhandlet: 1) vold, overgrep og krenkelser generelt 2) seksuelle overgrep spesielt 3) vold og krenkelser i jevnalder-relasjoner 4) vold og krenkelser i kjæreste/date-relasjoner spesielt.
Det var fem kategorier utfall: 1) kunnskaper, 2) ferdigheter, 3) holdninger, 4) atferd/opplevelser, 5) forteller om overgrep/ber om hjelp. For utfallskategoriene 1, 2 og 5 fant studiene nesten utelukkende positive effekter av tiltakene. For utfallskategoriene 3 og 4 fant studiene blandede resultater. Ingen av studiene fant negative effekter av tiltakene som ble undersøkt.
Sammendrag
Innledning
Mange barn som vokser opp med vold, overgrep og krenkelser i hjemmet kjenner ingen annen virkelighet. De vet ofte ikke at det de erfarer ikke er greit, og har dermed ikke kunnskapen de behøver for å be om hjelp. For eldre barn og ungdommer kan det være vanskelig å vite hvor grensene for hva som er overgrep går. Forskning viser at barn og ungdom som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et forvaltningsorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), og har ansvar for områdene oppvekst, barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir har fått i oppdrag å lede et nettverk som skal utarbeide en tverrsektoriell plan for informasjon til barn og unge om vold og seksuelle overgrep på nett (tiltak 23b i regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn). Hensikten er blant annet å sikre at barn og unge får den kunnskapen de trenger om vold, seksualitet, grensesetting, lovverk og hjelpeapparat mm. En slik plan bør inneholde forslag til offentlige tiltak, og disse bør være basert på et solid kunnskapsgrunnlag.
Bufdir har bedt Folkehelseinstituttet om å kartlegge studier som har undersøkt effekt av og erfaring med opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser mot barn og unge.
Metode
Vi utførte en kartleggingsoversikt i henhold til internasjonale standarder. Vi benyttet det metodiske rammeverket beskrevet av Arksey og O’Malley. Vi avklarte med oppdragsgiver (Bufdir) på forhånd kriterier for hva slags studier som skulle inkluderes i oversikten.
Vi inkluderte studier publisert mellom 2000 og 2018 som hadde undersøkt effekt av opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge. Vi inkluderte studier som hadde en kontrollgruppe og før- og- etter-målinger, dvs. var designet for å kunne besvare denne typen forskningsspørsmål. I tillegg inkluderte vi kvalitative studier som hadde undersøkt barn og unges erfaringer med slike tiltak.
For å identifisere relevante studier søkte vi i ni litteraturdatabaser som fanger opp publiserte studier innenfor psykologi, medisin, pedagogikk og samfunnsvitenskap. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser og vurderte disse i henhold til kriteriene for inklusjon. En forsker hentet ut relevante data fra studiene og en annen sjekket at alle data var korrekte. Vi presenterte data fra studiene i tekst og tabeller og utførte beskrivende analyser av resultater.
Resultat
Vi inkluderte 65 studier som hadde undersøkt effekten eller erfaringer med opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser. Dobbelt så mange av studiene var publisert det siste tiåret sammenlignet med tiåret før. 49 % av disse var randomiserte, kontrollerte studier. 43 % var kontrollerte før-etter-studier. Kun 8 % av studiene var kvalitative studier eller presenterte kvalitative data. 79 % av studiene var utført i vestlige land, men vi identifiserte ingen studier fra Norge eller andre nordiske land. Flest studier var utført i USA (48 %), mens 17 % av studiene var utført i Europeiske land og 12 % var utført i Canada.
Beskrivelse av tiltakene
Vi kategoriserte tiltakene som var undersøkt i studiene i fire overordnede kategorier. 1) Tiltak som omhandlet vold, overgrep og krenkelser generelt var undersøkt i 25 % av studiene. 2) Tiltak som omhandlet seksuelle overgrep spesielt var undersøkt i 18 % av studiene. 3) Tiltak som omhandlet vold og krenkelser i jevnalder-relasjoner generelt var undersøkt i 22% av studiene. 4) Tiltak som omhandlet vold og krenkelser i kjæreste/date-relasjoner spesielt var undersøkt i 35% av studiene.
De fleste tiltakene i studiene var skolebaserte tiltak (80 %). Kun 6 % hadde undersøkt tiltak gitt i barnehage. 14 % av studiene hadde undersøkt andre typer tiltak, som dataspill, mediekampanjer eller «coaching». 31 % av tiltakene var lange tiltak (varighet 10 timer eller mer), 35 % var middels lange tiltak (+/- 5 timer), mens 22 % var korte tiltak (1-2 timer). I 12 % av studiene var det uklart hvor lange tiltakene var. De fleste tiltakene var gitt av en utenfra skolen som var ekspert i å gi akkurat det tiltaket (65 %). 12 % av tiltakene var gitt av en lærer, 6 % av tiltakene var gitt av ungdom/likepersoner, mens i 17 % av studiene var det en kombinasjon av for eksempel lærer og eksperter utenfra som gav tiltaket.
Ulike utfall
Vi kategoriserte de relevante utfallene i studiene i fem kategorier: 1) kunnskaper, 2) ferdigheter, 3) holdninger, 4) atferd/opplevelser, 5) forteller om overgrep/ber om hjelp.
Resultatene fra studiene
Resultatene fra studiene viste at for utfall knyttet til utfallskategoriene «kunnskap» og «ferdigheter» hos barna fant man positive resultater i så å si alle studiene som hadde undersøkt disse utfallene. Barna som hadde mottatt tiltak hadde bedre kunnskaper om vold, overgrep og krenkelser – samt kunnskaper om rettigheter og hjelpeapparat – enn barna som ikke hadde mottatt tiltak. De hadde også bedre ferdigheter i å mestre utfordrende situasjoner og relasjoner. Studiene fant positive resultater uavhengig av tiltakenes innhold, form og lengde – og uavhengig av hvem som leverte tiltaket.
For utfall knyttet til kategoriene «holdninger» og «atferd/opplevelser» viste studiene mer blandede resultater. Flere studier fant positive effekter av tiltakene, men spesielt for utfall knyttet til «atferd/opplevelser» fant man i flere studier ikke en effekt av tiltakene. Tiltak som var lange eller middels lange viste bedre effekt på disse utfallsmålene enn korte tiltak.
For utfall knyttet til kategorien «forteller om overgrep/ber om hjelp» fant studiene som hadde undersøkt dette utfallsmålet positive resultater. Barna som mottok tiltak åpnet seg og fortalte om overgrep i større grad enn barna som ikke mottok tiltak. De som mottok tiltak gitt av ungdom («peers») åpnet seg i størst grad. Tiltakene var middels lange.
Ingen av studiene fant negative effekter av tiltakene som ble undersøkt.
Diskusjon
Omfanget av robust forskning som undersøker effekt av tiltak for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser mot barn ser ut til å øke. Det er en dobling av randomiserte, kontrollerte studier (RCT) og kontrollerte før-etter-studier (CBA) det siste tiåret sammenlignet med tiåret før. En overvekt av denne typen studier er utført i USA. Antall kvalitative studier som undersøker barns erfaringer med slike tiltak ser ut til å være svært få. Det ser ikke ut til å foreligge studier i Norge eller i andre nordiske land som med et robust design (RCT og CBA) har undersøkt effekt av slike tiltak, ei heller kvalitative studier.
De fleste tiltakene som er undersøkt er skolebaserte tiltak. Det ser ut som om mange tiltak lykkes i å gi barn og unge bedre kunnskaper om voldsrelaterte tema, men at det er noe mer krevende å påvirke barn og unges holdninger og atferd. Lengre, mer omfattende tiltak så ut til å vise bedre effekt for disse utfallsmålene enn kortere tiltak. I tillegg er det funn som tyder på at spesielt atferd hos barn og unge tar lenger tid å endre enn for eksempel kunnskap. I en av de inkluderte studiene ble resultatene knyttet til utfallskategorien atferd/opplevelser signifikant positive først ved andre oppfølgingsmåling. Det kan tenkes at flere av studiene har hatt for kort oppfølgingstid til å måle effekten av tiltaket på utfall knyttet til barna og ungdommenes atferd/opplevelser.
Konklusjon
Robust forskning som undersøker effekt av tiltak for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser mot barn ser ut til å ha økende fokus. Men det mangler studier fra Norge og andre nordiske land. Det er også publisert få studier som har undersøkt barn og unges erfaringer med slike tiltak. Det meste av forskningen på feltet har undersøkt effekten av skolebaserte tiltak, og finner positive resultater for mange av utfallsmålene som undersøkes. Få studier har undersøkt tiltak rettet mot de aller minste barna.
