Gir tillegg av cellegift bedre effekt enn hormonbehandling alene mot prostatakreft med spredning? Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Hormonbehandling kombinert med cellegift gir trolig bedre effekt sammenlignet med hormonbehandling alene. Flere opplever alvorlige bivirkninger med cellegift. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av å kombinere hormonbehandling med cellegift hos menn som har prostatakreft med spredning sammenlignet med hormonbehandling alene?
Resultatene viser at med hormonbehandling kombinert med cellegift:
- Reduseres trolig dødelighet.
- Øker muligens alvorlige bivirkninger.
- Øker muligens livskvaliteten litt.
- Utsettes trolig forverring av prostatakreft.
|
Hva skjer? |
MED hormonbehandling |
MED hormonbehandling og cellegift |
Tillit til resultatet1 |
|
Dødelighet av alle årsaker Cellegift kombinert med hormonbehandling reduserer trolig antall menn som dør sammenlignet med hormonbehandling fem år etter diagnose |
610 per 1000 dør |
94 færre dør per 1000 (137 færre til 51 færre)* |
⊕⊕⊕◯ Middels
|
|
Dødelighet av prostatakreft Cellegift kombinert med hormonbehandling reduserer trolig antall menn som dør av prostatakreft sammenlignet med hormonbehandling fem år etter diagnose |
512 per 1000 dør av prostatakreft |
108 færre dør per 1000 (154 færre til 56 færre)* |
⊕⊕⊕◯ Middels
|
|
Bivirkninger (alvorlige) Cellegift kombinert med hormonbehandling øker muligens antallet som får alvorlige bivirkninger sammenlignet med hormonbehandling |
204 per 1000 opplever alvorlige bivirkninger |
405 flere per 1000 opplever bivirkninger (243 flere til 621 flere)* |
⊕⊕◯◯ Liten
|
|
Livskvalitet Cellegift kombinert med hormonbehandling gir muligens litt bedre livskvalitet sammenlignet med hormonbehandling |
Gjennomsnittlig livskvalitet var 116,4 |
Gjennomsnittlig 2,85 høyere skåring (0,13 til 5,57 høyere)* |
⊕⊕◯◯ Liten
|
|
Tid til forverring Cellegift kombinert med hormonbehandling øker trolig tiden det tar til forverring av prostatakreft sammenlignet med hormonbehandling |
822 per 1000 menn får forverring |
159 færre får forverring per 1000 (202 færre til 116 færre)* |
⊕⊕⊕◯ Middels
|
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. Livskvalitet var målt på en skala kalt FACT-P der høyere skåring betyr bedre livskvalitet. |
|||
Bakgrunn
Ved prostatakreft øker produksjonen av celler i selve prostatakjertelen på en ukontrollert måte. Prostatakreft kan kureres om den er begrenset til prostatakjertelen. For de som har prostatakreft uten spredning finnes det samvalgsverktøy publisert på Norges offentlige helseportal helsenorge.no. Før nyttår blir også et samvalgsverktøy for de som har prostatakreft med spredning lansert. Kreftcellene kan spre seg og danne kreftsvulster andre steder i kroppen. Omtrent en av åtte menn får spredning. De har økt risiko for redusert levetid og plagsomme symptomer. Det finnes ulike behandlingsmuligheter for pasienter med prostatakreft med spredning. Ingen av behandlingene fjerner kreften, men kan gi lengre overlevelse og/eller lindring av symptomer. Alle behandlingene forutsetter en grunnbehandling som kalles kastrasjonsbehandling. Kastrasjonsbehandling er en hormonbehandling som hemmer testosteronets påvirkning på kreften. Noen velger å bruke cellegift som et supplement til hormonbehandling for å stoppe veksten av kreftceller. Det har vært usikkert hvilken effekt tillegg av cellegift har.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser august 2018 og fant tre randomiserte kontrollerte studier med til sammen 2 261 menn. Studiene sammenlignet effekten av cellegiften docetaksel sammen med hormonbehandling mot å bare få hormonbehandling. Studiene var utført i poliklinikker i England, Frankrike, Belgia. Sveits og USA. Fordi studiene er ikke gjennomført godt nok har vi liten og middels tillit til resultatene.
|
PICO |
Hva lette de etter? |
Hva fant de? |
|
Populasjon
|
Menn med hormonsensitiv prostatakreft som har spredning. |
Gjennomsnittsalderen var 63 til 64 år. PSA-nivået var gjennomsnittlig fra 25,8 til 50,9 nanogram per milliliter. Andelen som hadde stor spredning varierte fra 48 til 65 prosent. Alle var nylig diagnostisert. |
|
Tiltak og sammenligning
|
Forfatterne så etter alle studier om taksanbasert cellegift sammen med hormonbehandling. |
De fant kun studier som målte effekten av docetaksel. Doseringsutregningen var lik i alle studiene. Hormonbehandlingen var enten LHRH, kirurgisk kastrering, eller kombinert som total androgen blokkade. |
|
Utfall
|
Dødelighet uavhengig av årsak og alvorlige bivirkninger var primærutfall. Livskvalitet, hvor lang tid det tok før forverring og bivirkninger som var mindre alvorlige og som forårsaket avslutning av behandling var sekundærutfall. |
Det ble inkludert resultater for alle utfallene, men ikke alle studiene rapporterte alle utfallene. Resultatene ble tatt inn selv om de var målt på forskjellige tidspunkter. Den lengste oppfølgingstiden var fem år. Alvorlige bivirkninger var målt i henhold til kriterier for forgiftninger (CTCAE). |
Systematisk oversikt
I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).
Tillit til resultatet (GRADE)
Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:
- hvor godt studiene er gjennomført
- om studiene er store nok
- om studiene er like nok
- hvor relevante studiene er
- om alle relevante studier er fanget opp
