Hopp til innhold

Rapport

EU Drug Markets Report 2019

Rapport fra EUs narkotikabyrå (EMCDDA) og Europol. Folkehelseinstituttet har bidratt med data og informasjon om narkotikasituasjonen i Norge.

Rapport fra EUs narkotikabyrå (EMCDDA) og Europol. Folkehelseinstituttet har bidratt med data og informasjon om narkotikasituasjonen i Norge.


Hovedbudskap

Rapporten finnes på EMCDDAs nettsted:

Rapporten dekker trender i forsyningskjeden, fra produksjon og smugling til distribusjon og salg. Den beskriver hvordan narkotikamarkedet har bred innflytelse på både helse og sikkerhet, og hvordan en holistisk tilnærming er vesentlig i effektiv narkotikakontrollpolitikk. Rapporten kombinerer data fra EMCDDAs narkotikaovervåkningssystem med Europols etterretning om organisert kriminalitet. 

Folkehelseinstituttet er norsk kontaktpunkt for EMCDDA.

Sammendrag

Rapporten studerer markedene for de vanligste narkotiske stoffene i Europa grundig, og følger dem fra produksjon til bruk.

Cannabis – produkter blir mer og mer mangfoldige: Med en anslått verdi på minst 11,6 milliarder EUR er dette det største narkotikamarkedet i Europa, og omtrent 25 millioner europeere (15–64 år) har brukt stoffet i løpet av det siste året. Rapporten illustrerer at selv om marihuana og hasj dominerer, har Europa et voksende mangfold av cannabisprodukter. Ekstrakter av høy styrkegrad, cannabisbaserte medisinske og helserelaterte produkter, samt et økende antall cannabidiole (CBD) eller lav-THC-produkter selges i mange forskjellige former (figur 3.1). Det er derfor essensielt å følge nøye med på styrkegraden og potensielle helseeffekter av disse produktene. Økt vold mellom organiserte kriminelle grupper som selger cannabis legger mer press på politiet.

Heroin og andre opioider – alvorlig helsefare og råvarebekymring: Opioidbruk står fortsatt for den største andelen skader, herunder dødsfall, tilknyttet bruk av ulovlige stoffer i EU. Med omtrent 1,3 millioner høyrisiko brukere av opioider (hovedsakelig heroin) i EU er den antatte verdien til heroinmarkedet på minst 7,4 milliarder EUR hvert år. Balkanruten ser ut til å være hovedruten for heroin inn til EU, men det er tegn på økt smugling gjennom den sørlige ruten, spesielt gjennom Suezkanalen (figur 4.8). Det finnes også bevis for at det smugles eddiksanhydrid, et stoff som brukes til å produsere heroin, fra EU til land som produserer heroin. Meget potente syntetiske opioider (f.eks. Fentanylderivater) representerer en økende helserisiko. Handel av disse øker på nett og blir sendt i posten, ofte i små pakker med et stort antall potensielle brukerdoser.

Kokain – rekordproduksjon og voksende markeder: Dette er det nest mest brukte ulovlige stoffet i EU, med en salgsverdi på omtrent 9,1 milliarder EUR. Rundt 4 millioner europeere (15-64 år) rapporterer at de har brukt stoffet i løpet av det siste året. Bruken er fortsatt konsentrert i sør- og vestlige deler av Europa, men markedet ser ut til å spre seg. Rekordproduksjon i Latin-Amerika har ført til økt smugling inn til EU (hovedsakelig i maritime containere), hvor rekordbeslag har blitt registrert. Tilstedeværelsen av organiserte europeiske kriminelle grupper i Latin-Amerika gir dem muligheten til å styre forsyningskjeden fra «ende til ende». Dette kan føre til konkurranse i kokainmarkedet, noe som er knyttet til vold i EU. EU ser ut til å bli et gjennomfartsområde for kokain som skal til andre markeder (f.eks. Midtøsten, Asia).

Amfetamin, metamfetamin og MDMA – stor produksjon i Europa for intern bruk og eksport: Disse stoffene utgjør omtrent 5 % av det totale narkotikamarkedet i EU, med en anslått markedsverdi på minst 1 milliard EUR for amfetamin og metamfetamin og 0,5 milliarder EUR for MDMA. Rundt 1,7 millioner europeere (15–64 år) har prøvd amfetamin eller metamfetamin i løpet av det siste året, og omtrent 2,6 millioner har prøvd MDMA («ecstasy»). Produksjonen av disse stoffene skjer ofte på en «industriell skala» innenfor EU for intern bruk og eksport. Nye produksjonsmetoder gir renere og billigere produkter, og organiserte kriminelle grupper kontrollerer hele logistikkjeden.

Nye psykoaktive stoffer (NPS) – færre nye oppdaget, men sterke stoffer innebærer alvorlig helserisiko: Disse utgjør forskjellige stoffer som ikke er underlagt internasjonal narkotikakontroll. Verdien av NPS-markedet er ukjent, men 55 NPS ble rapportert til EUs system for tidlig varsling i 2018, noe som gjør at det totale antallet NPS som overvåkes er 731. Opphavslandene er i hovedsak Kina og i mindre grad India. Politiske tiltak og politiaktivitet i opphavslandene antas å ha bidratt til at færre nye NPS dukker opp (101 ble rapportert i 2014). Men NPS utgjør fortsatt en stor helsetrussel, på tvers av landegrenser, med sterke syntetiske opioider, cannabinoider og «falske» benzodiazepiner som dukker opp på markedet, og som kan knyttes til rapporterte helsefarer og dødsfall.

Å takle narkotikamarkeder: handlinger i nåværende og fremtidige scenarioer

I et narkotikamarked som er «mer komplekst, tilpasningsdyktig og dynamisk», legger rapporten vekt på at «EUs politikk og responser må være like fleksible, tilpasningsdyktige og sammensatte». Rapporten presenterer en rekke metoder som nå brukes for å sikte seg inn på markedet for ulovlige stoffer, fra operasjonelle tiltak for å takle korrupsjon i inngangshavnene, til trening av tjenestemenn i å stenge ned laboratorier som produserer ulovlige stoffer. Den beskriver også alle de politiske virkemidlene som er tilgjengelige (f.eks. koordinasjonsstrukturer, lovgivning, samarbeidsprogrammer og finansielle virkemidler).

Blant de viktigste handlingsområdene i rapporten finner vi: å takle forretningsmodellene i organiserte kriminelle grupper på toppnivå som er aktive på det globale narkotikamarkedet, å redusere svakheter i eksterne grenser og å investere i den rettsmedisinske og toksikologiske kapasiteten for å holde følge med innovasjon i narkotikaproduksjonen.

Byråene understreker at en fremtidsrettet tilnærming vil gjøre oss best rustet til å respondere på potensielle utfordringer i fremtiden, som virtuell valuta, droneteknologi, automatisering i forsyningskjedelogistikk og kunstig intelligens.

Rapporten finnes på EMCDDAs nettsted, se lenke i teksten under.

Om rapporten

  • Utgitt: 2019
  • Av: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction
  • ISBN elektronisk: 978-92-9497-422-8