Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsomtale

Er generelle helsesjekker bortkastet?

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Dalsbø TK.
Generelle helsesjekker Forside.jpg

Det er lite sannsynlig at generelle helsesjekker forlenger livet. Forekomsten av hjerte-karsykdommer vil trolig heller ikke påvirkes i betydelig grad. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane.

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien Forskning

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av å tilby generelle helsesjekker sammenlignet med å ikke tilby slike helsesjekker (vanlig oppfølging) til voksne?

Resultatene viser at tilbud om generelle helsesjekker til voksne:

  • har liten eller ingen effekt på dødelighet
  • har liten eller ingen effekt på dødelighet grunnet kreft
  • har trolig liten eller ingen effekt på dødelighet grunnet hjerte-karsykdom
  • har liten eller ingen effekt på forekomsten av iskemisk hjertesykdom
  • har trolig liten eller ingen effekt på forekomsten av hjerneslag

Tabell 1. Effekt av tilbud om generelle helsesjekker til voksne

Hva skjer?

UTEN generelle helsesjekker

Generelle helsesjekker

Tillit til resultatet1

Dødelighet (alle årsaker)

Generelle helsesjekker har liten eller ingen effekt på dødelighet blant den generelle voksne befolkningen

68

per 1000 personer

68

per 1000 personer (66 til 70)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Dødelighet (kreft)

Generelle helsesjekker har liten eller ingen effekt på dødelighet grunnet kreft blant den generelle voksne befolkningen

26

per 1000 personer

26

per 1000 personer (24 til 29)*

 

Stor

⊕⊕⊕⊕

Dødelighet (hjerte-karsykdommer)

Generelle helsesjekker har trolig liten eller ingen effekt på dødelighet grunnet hjerte-karsykdom blant den generelle voksne befolkningen

32

per 1000 personer

34

per 1000 personer (30 til 37)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

Iskemisk hjertesykdom2

Generelle helsesjekker har liten eller ingen effekt på forekomsten av iskemisk hjertesykdom blant den generelle voksne befolkningen

66

per 1000 personer

65

per 1000 personer (62 til 68)*

 

Stor

⊕⊕⊕⊕

Hjerneslag

Generelle helsesjekker har trolig liten eller ingen effekt på forekomsten av hjerneslag blant den generelle voksne befolkningen

29

per 1000 personer

30

per 1000 personer (28 til 34)*

 

Middels

⊕⊕⊕◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. 2 Iskemisk hjertesykdom skyldes for liten blodtilførsel til selve hjertemuskelen og er en samlebetegnelse for hjerteinfarkt og angina

 

Bakgrunn

Målsettingen med generelle helsesjekker er å oppdage sykdom tidlig og dermed forebygge eller stagnere utvikling av alvorlige sykdommer som kreft og hjerte-karsykdommer. I tillegg er generelle helsesjekker en anledning for folk å ta opp bekymringer og usikkerhet om egen helse. Generelle helsesjekker brukes blant annet til å tilby prøvetaking, screening og samtaler om helsefremmende livsstil. Både private og offentlige aktører tilbyr slike helsesjekker, men noen ansatte får også slike tilbud gjennom sin bedriftshelsetjeneste.

I tillegg til eventuelle gevinster for den enkeltes helse ved å få tidlig oppfølging og behandling, er det også viktig å vurdere om de generelle helsesjekkene virker etter sin hensikt. Det kan være kostbart å gjennomføre generelle helsesjekker både for den enkelte og for samfunnet. Før man går i gang, er det en rekke forutsetninger som bør være oppfylt, blant annet at:

  • helseproblemet bør være viktig
  • det finnes en akseptert behandling
  • undersøkelsesmetoden er akseptabel for folk
  • det er økonomisk forsvarlig (les mer https://www.cochrane.no/nb/screening)

Å feilaktig få «positivt testresultat» for en sykdom eller tilstand kan ha konsekvenser for helsen, livskvaliteten og framtiden til den enkelte og deres pårørende. Det kan også ha konsekvenser for samfunnet i form av tapt arbeidskraft og bruk av ressurser for å følge opp sykdomsfrie/friske personer.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2018 og fant 17 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 251 891 personer. Formålet med Cochrane-oversikten var å undersøke om generelle helsesjekker, som kan være en blanding av screeningstester med eller uten andre komponenter, reduserer sykdom og dødelighet.  I 11 av de 17 studiene var alderen på personene et sted mellom 30 og 64 år. I de resterende studiene var det et bredt aldersspenn fra ungdom/ung voksen til opptil 74 år. Det var ikke mistanke om at personene som deltok hadde sykdommen som helsesjekken dreide seg om.  

Femten studier rapporterte resultater som ble brukt i den systematiske oversikten. Studiene forgikk hos fastlegen (5 studier), ved et medisinsk senter/ forskningssenter (9 studier) og på arbeidsplassen (én studie). Tiltakene bestod av å tilby helsesjekker med varierende innhold. Et hovedskille gikk mellom studier som så på tilbud om generelle helsesjekker som utelukkende fokuserte på prøvetaking og screening i motsetning til studier hvor også livsstilstiltak ble gitt. Innholdet i de generelle helsesjekkene var som oftest å måle høyde, vekt, blodprøvetaking, urinprøver, blodtrykk, kolesterol, blodsukker, synstester, hørselstester kombinert med spørsmål om egen helseatferd som bruk av tobakk eller rusmidler og sykdomshistorie i familien. Det vanligste formålet med screeningsundersøkelsene var å avdekke kreft. Det var ulik oppfølgingstid i studiene fra fire år til 30 år. Studiene ble gjennomført i Europa (12) og USA (3).  To av utfallene som ble gradert ned til middels tillit hadde svært stor ulikhet i resultatene på tvers av studiene (heterogenitet). Forfatterne oppgir at en mulig grunn til at generelle helsesjekker ikke har den store ønskede positive effekten, kan være at leger oppdager, behandler og følger opp pasienter de anser å ha høy risiko for å utvikle sykdom når de ser dem av andre årsaker. De legger også til at det kan også være slik at de som har høy risiko for å utvikle sykdom ikke går til generelle helsesjekker når de inviteres til dette, eller ikke følger foreslåtte tester og behandlinger.

Kilde

Krogsbøll LT, Jørgensen KJ, Gøtzsche PC. General health checks in adults for reducing morbidity and mortality from disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 1. Art. No.: CD009009. DOI: 10.1002/14651858.CD009009.pub3.