Effekter og erfaringer av deltidsarbeid i helse- og omsorgstjenesten: en systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Helsedirektoratet ba oss utforske og kartlegge forskning om deltidsarbeid, inkludert studier om effekter og erfaringer, i helse- og omsorgstjenestene.
Hovedbudskap
En stor andel av helsepersonell i Norge arbeider deltid. Det har vært påstått både at deltidsarbeid kan ha en negativ innvirkning på kvaliteten og kontinuiteten i tjenestene, og at det kan muliggjøre en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Vi vet imidlertid svært lite om konsekvensene av deltidsarbeid. Hovedfunnene fra denne kartleggingsoversikten, som er bestilt av Helsedirektoratet, er som følger:
- Flertallet av de 23 inkluderte studiene var tverrsnittstudier. To studier var kvalitative, og to var litteraturoversikter. Det var ingen effektstudier, og dermed mangler informasjon om virkningen av deltidsarbeid.
- Rapporterte resultater var hovedsakelig relatert til helsepersonell (f.eks. jobbtilfredshet, uoverensstemmelse mellom ønsket og faktisk arbeidsstatus, psykisk velvære, tilgjengelighet, kontinuitet og omsorgskvalitet). Færre enn halvparten av studiene rapporterte pasientutfall som f.eks. pasienttilfredshet, som kun ble rapportert i studier om leger. Mange forskjellige utfall ble rapportert, men ingen studie rapporterte noen av utfallene listet i protokollen vår (f.eks. infeksjoner, informasjonsfeil, medisineringsfeil, feil-behandling).
- Definisjonene av deltidsarbeid varierte mye mellom studier. De fleste studier omfattet sykepleiere eller leger. To studier omfattet kommunalt omsorgspersonell. Studier med sykepleiere var vanligvis sykehusbaserte, mens studier med leger hovedsakelig var i primærhelsetjenesten. Atten av de inkluderte studiene var fra Nord-Amerika og Australia. Fire studier var fra forskjellige europeiske land, og en studie var fra Israel.
- Konseptene/problemene med deltidsarbeid som var adressert i studiene varierte på tvers av yrkesgrupper, f.eks. tvunget deltidsarbeid, kommunikasjonspraksis og "frakobling" fra arbeidsplassen i studier som omfattet sykepleiere, mens i studier som omfattet leger var problemene vanligvis relatert til tilgang, kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Et felles problem som var studert hos både sykepleiere og leger var forpliktelse til pasientene og yrket.
Konklusjon: Denne kartleggingsoversikten viser et felt med total mangel på effektstudier. Det var stor variasjon i definisjoner av deltidsarbeid, hvilke begreper og problemer som ble studert, og hvilke utfallsmål som ble rapportert.
Sammendrag
Bakgrunn
Det er mangel på sykepleiere både i Norge og globalt. I tillegg er den stor andel av helsepersonell som jobber deltid et problem. Det har vært antydet at deltidsarbeid kan ha en negativ innvirkning på kvaliteten av tjenestene. På den annen side viser forsking at deltidsarbeid gir bedre mulighet til å balansere hverdagsliv og karriere. Vi vet imidlertid svært lite om konsekvensene av deltidsarbeid for pasienter og helsepersonell.
Problemstilling
Å utforske og kartlegge forskning om deltidsarbeid (inkludert studier om effekter og erfaringer) i helse- og omsorgstjenestene.
Mer spesifikt skulle vi å kartlegge:
- Hvilke typer publikasjoner som rapporterer effekt og erfaringer med deltidsarbeid, og hva de viktigste utfallene er?
- Hva slags deltidsarbeid (og hvilke definisjoner som er brukt), hvilke yrkesgrupper har blitt studert, og i hvilke steder og settinger som studiene er blitt gjennomført i?
- Hvilke begrensninger eller utfordringer med deltidsarbeid er blitt rapportert i den publiserte litteraturen?
Metode
Denne kartleggingsoversikten er utført etter metodehåndboken utgitt av Joanna Briggs Institute. Vi søkte etter litteratur i 14 databaser fra 2000 og frem til januar 2019 uten restriksjoner i studiedesign eller språk. Vi ekskluderte konferansedokumenter, redaksjonelle kommentarer og brev. To forfattere leste titler og abstrakt, og vurderte studier i fulltekst uavhengig av hverandre. En forfatter hentet ut data til et standardisert og pilotert dataekstraksjonsskjema, og en annen sjekket nøyaktigheten av uthentingen. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller, og presenterte resultatene grafisk (som for eksempel søylediagram, boblefigurer og andre figurer).
Inklusjons-kriterier:
Vi vurderte alle studiene som hadde relevant informasjon om deltidsarbeid (inkludert effekt og erfaringer) i helse- og omsorgstjenestene og som var i samsvar med vår forhåndsdefinerte (PICCO) spørsmål; populasjon, intervensjon, sammenligning, setting og utfall. Kriteriene var:
|
Populasjon: |
Pasienter eller brukere, uavhengig av helsetilstand, som mottar omsorg i helsevesenet, i samfunnet (f.eks. beboere i pleiehjem), eller i eget hjem og slektninger eller omsorgspersoner. Personell som yter tjenester direkte til pasienter (f.eks. sykepleiere, leger, assisterende personell, terapeuter etc.) i helse- og omsorgstjenestene. |
|
Intervensjon: |
Evalueringsstudier av deltidsarbeid, uavhengig av studiedesign, varighet av tiltak og oppfølging (eller ingen intervensjon) |
|
Sammenligning: |
Annet arbeidsforhold (for eksempel fulltidsarbeid, høyere eller lavere andel deltid), eller ingen sammenligning. |
|
Kontekst: |
Helse- eller omsorgs-setting i et høyinntektsland. |
|
Utfall: |
Objektive pasient- eller brukerutfall relatert til kvaliteten på omsorg eller pasientsikkerhet (f.eks. infeksjoner, trykksår, fall), samt utfall relatert til pasienters eller brukeres erfaringer (f.eks. tilfredshet med omsorg, livskvalitet). Kvaliteten på omsorgen levert av personellet (f.eks. informasjonssvikt, medisineringsfeil, feilbehandling), samt utfall relatert til erfaringer av personell (f.eks. jobbtilfredshet, arbeidsprosess, motivasjon, utbrenthet).
|
Resultat
Vi inkluderte 23 studier hvorav majoriteten var tverrsnitt-studier. To studier var kvalitative og to var litteraturoversikter. Ingen av studiene var effektstudier. Studier om sykepleiere og leger dominerte. Kun en studie inkluderte deltakere fra andre profesjoner (omsorgspersonell, personlig støttepersonell, ol.). Studier som omfattet sykepleiere fant vanligvis sted på sykehus, og studier som omfattet leger i primærhelsetjenesten. To studier som omfattet omsorgspersonell var gjennomført i den kommunale omsorgstjenesten. Majoriteten av studiene ble gjennomført i Nord-Amerika og Australia. Fem var gjennomført i Europa, hvorav en fra Skandinavia (Sverige). Én studie var fra Israel. Majoriteten av studiene brukte spørreskjemaundersøkelser (selvrapporterte) som hoved-metode. Noen få studier brukte administrative data. De inkluderte studiene benyttet et bredt spekter av definisjoner på deltidsarbeid. Mange studier om sykepleiere og noen om leger hadde ingen definisjon av deltidsarbeid. Studiene adresserte forskjellige begreper/problemer og utfall relatert til disse, f. eks. mangle på samsvar mellom ønsket og faktisk arbeidsstatus (f.eks. når personell blir tvunget til å arbeide deltid), kommunikasjonspraksis, ‘frakobling’ fra arbeidsplassen, tilgjengelighet, kontinuitet og kvalitet på tjenestene, mangel på personale, og klinisk kompetanse. Mangel på samsvar mellom ønsket og faktisk arbeidsstatus var kun rapportert i studier som omhandlet sykepleiere. Klinisk kompetanse ble kun rapportert i studier som omhandler leger. Forpliktelse mot pasienter og profesjon ble adressert både i studer om sykepleiere og om leger. De fleste studier rapporterte utfall relatert til helsepersonell, mens kun noen få rapporterte pasientutfall. Pasienttilfredshet, som var det oftest rapporterte pasientutfallet, ble kun rapportert i studier som omhandlet leger. Ingen av studiene rapporterte utfall relatert til kvalitet og pasientsikkerhet som var forhåndsdefinert i protokollen (f.eks. infeksjoner, trykksår, informasjonsfeil, og medisineringsfeil).
Diskusjon
Flertallet av de inkluderte studiene var tverrsnittstudier. Vi kan derfor ikke si noe om effektene av deltidsarbeid. Få studier rapporterte om pasienters eller personellets opplevelser. Ingen av studiene brukte en standardisert definisjon av deltidsarbeid, noe som gjør det vanskelig å sammenligne studiene. Siden studier som omhandlet sykepleiere og leger som var utført i sykehus og primærhelsetjenesten dominerte, så har vi lite informasjon om hvordan deltidsarbeid kan påvirke andre typer tjenester og personell. De fleste studiene ble utført utenfor Europa, og det var kun en eldre studie fra Skandinavia (Sverige). Det er derfor tvilsomt om resultatene kan appliseres på norske forhold. De inkluderte studiene var heterogene med hensyn til konsepter/problemer som de studerte og hvilke utfall de rapporterte. Utfall av spesiell relevans for tjenestekvalitet og pasientsikkerhet (listet i vår protokoll), ble ikke rapportert i noen av de inkluderte studiene. Mange studier hadde også andre begrensninger (f.eks. bruk av utdaterte, og/eller selvrapportert data).
Konklusjon
Denne kartleggingsoversikten viser et felt der det mangler effektstudier. Det var stor variasjon i definisjoner av deltidsarbeid, begreper og problemer som ble undersøkt, og i hvilke utfallsmål som ble rapportert. Heterogene studier og fravær av en standardisert definisjon av deltidsarbeid gjør det vanskelig å oppsummere og sammenligne resultater på tvers av studiene. Fremtidige studier bør bruke en standardisert definisjon av deltidsarbeid for å muliggjøre sammenligninger på tvers av studier. De bør bruke robuste studiedesign for å vurdere effekten av deltidsarbeid på pasienter og personell. Videre bør effektene og opplevelsene av deltidsarbeid i omsorgstjenestene, hvor andelen deltidspersonell er høyest undersøkes. Studiene bør vurdere utfallsmål som er direkte relatert til tjenestekvalitet og pasientsikkerhet.
