Synsscreening for barn yngre enn 18 år: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Denne systematiske oversikten har som mål å oppsummere og kritisk vurdere dokumentasjon fra studier som sammenligner effekten av synsscreening med ingen screening (eller forskjellig screeningsintensitet) for barn i alderen seks måneder til 18 år.
Hovedbudskap
Helsedirektoratet oppdaterer sin retningslinje om synsundersøkelse for barn under 18 år, og har derfor bestilt denne systematiske oversikten, som har som mål å oppsummere og kritisk vurdere dokumentasjon fra studier som sammenligner effekten av screening med ingen screening (eller forskjellig screeningsintensitet).
Vi inkluderte fem studier (én ikke-randomisert kontrollert studie med oppfølgingsstudie, og tre kohortstudier). Totalt inkluderte studiene 18,497 barn i alderen 6 måneder til 8 år. Screeninghistorie, screeningtester, og tidspunkt for screening varierte mellom studiene. Hver studie ga data for én enkelt sammenligning. Ingen av studiene evaluerte effekten av screening av skolebarn.
Hovedfunn:
- Det er usikkert om synsscreening fører til at flere barn med amblyopi blir identifisert, sammenlignet med ingen screening eller færre screeninger (4 studier; svært lav tillit til dokumentasjonen).
- Synsscreening av førskolebarn kan føre til at flere barn med synsdefekter (visuelle svekkelser) blir identifisert, sammenlignet med ingen screening (1 studie; lav tillit til dokumentasjonen).
- Det er usikkert om synsscreening av barn fører til forbedret henvisningspraksis, sammenlignet med ingen screening eller færre screeninger (2 studier; svært lav tillit til dokumentasjonen).
- Det er usikkert om synsscreening av barn fører til bedre behandlingsresultater, sammenlignet med ingen screening (1 studie; svært lav tillit til dokumentasjonen).
Vi kan ikke, basert på lav til svært lav tillit til dokumentasjonen fra de få inkluderte studiene, trekke noen sikre konklusjoner om effekten av synsscreening av barn, eller av forskjellig screeningsintensitet. Fremtidige studier bør bruke et randomisert studiedesign, eller hvis det ikke er mulig, bruke konsekutive fødselskohorter for å sikre sammenlignbare grupper.
Sammendrag
Bakgrunn
Det mangler konsensus om effekten og kostnadseffektiviteten av synsscreening av barn. Det er også uenighet om den optimale alderen for screening, samt hvor ofte og med hvilke tidsintervall det skal utføres screening. I Norge screenes barn for synsdefekter kort tid etter fødselen, og ved 6-ukers, 3-måneders, og 4 års alder som en del av den obligatoriske helsekontrollen. I motsetning til retningslinjene i de andre skandinaviske landene, anbefaler den norske faglige retningslinjen for synsundersøkelse av barn færre screeninger av førskolebarn, og det foreligger ikke anbefalinger om screening av barn i skolealder. Synsscreening av barn i ulike aldre har ulike formål, f.eks. er det primære formålet med screening av 4-åringer å oppdage amblyopi og relaterte tilstander, mens screening av skolebarn primært gjennomføres for å oppdage brytningsfeil. Yngre barn risikerer permanent nedsatt syn hvis synsdefekter ikke fanges opp tidlig, mens eldre barn ikke risikerer permanent synsnedsettelse hvis de ikke screenes. Uidentifiserte synsproblemer kan innvirke negativt på yngre barns sensorimotoriske, intellektuelle og sosiale utvikling. Denne rapporten er en systematisk oversikt over effekter av synsscreening av barn for å identifisere sykdom og synsproblemer som kan behandles, inkludert om dette fører til henvisning, adekvat behandling og oppfølging av barns syn.
Problemstilling
Det overordnede målet med denne systematiske oversikten var å oppsummere og kritisk vurdere den eksisterende dokumentasjonen for effekt av synsscreening hos barn (0 til 18 år) for å identifisere sykdom og synsproblemer som kan behandles, inkludert om dette fører til henvisning, adekvat behandling og oppfølging av disse barnas syn.
Metode
Vi gjennomførte en systematisk oversikt i samsvar med Cochrane-håndboken og håndboken for område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet. Vi søkte etter primærstudier i seks elektroniske databaser fram til mai 2018. To forfattere screenet alle titler og abstrakt uavhengig av hverandre, og vurderte deretter de relevante artiklene i fulltekst. En oversiktsforfatter hentet ut data på et standardisert skjema (GMF), og den andre oversiktsforfatteren sjekket riktigheten av uthentingen (KYD). De samme to forfattere vurderte uavhengig av hverandre kvaliteten på de inkluderte studiene ved hjelp av Cochranes risiko for systematiske skjevheter verktøy (ikke-randomiserte kontrollerte studier), og ROBINS-1 verktøyet (kohort studier). Vi vurderte vår tillitt til dokumentasjonen ved hjelp av GRADE-verktøyet (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Uenigheter ble løst ved diskusjon mellom forfattere.
Resultat
Vi inkluderte fem studier i denne systematiske oversikten. Vår tillitt til dokumentasjonen for alle de primære utfallene (prevalens av amblyopi, henvisninger og behandlingsutfall) var lav til svært lav. Alle studiene evaluerte effekten av screening utført før skolestart, og ingen evaluerte effekten av skole-screening. Studiene rapporterte tre primære utfall: prevalens av amblyopi / synsdefekter (5 studier); henvisninger (2 studier) og behandlingsresultater (én studie).
Synsscreening ved 1-2,5 års alder sammenlignet med ingen screening, utfall vurdert ved 8 års alder
Én studie oppga data for denne sammenligningen, og rapporterte færre tilfeller av amblyopi blant 8 år gamle barn som var screenet ved 1-2,5 års alder (8/808, 1,0%), sammenlignet med barn som ikke tidligere var screenet (20/782; 2,6%): RR (95% CI): 0,39 (0,17 til 0,87), P = 0,0098 [1].
Den samme studien rapporterte også lavere forekomst av mer alvorlig amblyopi hos screenede barn (1/808; 0,1%), sammenlignet med hos ikke screenede barn (13/782; 1,7%); RR (95% CI): 0,07 (0,01 til 0,57), P = 0,01. Av småbarna som ble identifisert til å være i risikogruppen for å utvikle amblyopi når de ble screenet ved 1-2,5 års alder (N = 18), hadde 13 småbarn ikke et amblyogent visuelt tap, mens fem hadde amblyogent synstap ved 8 år. Forfatterne ga ingen informasjon om antall barn i gruppen som ikke hadde blitt screenet, og som hadde blitt diagnostisert med amblyopi og behandlet. Denne studien rapporterte også henvisninger, men bare for den screenede gruppen.
Synsscreening ved 4-4,5 års alder sammenlignet med ingen screening, utfall vurdert ved 5,5 års alder
Én studie [2] rapporterte at færre av barna som hadde blitt screenet 6-12 måneder tidligere hadde synssvekkelser (78 /763 barn, 10%), sammenlignet med barn som ikke ble screenet (112/743, 15%); RR (95% CI): 0,68 (0,52 til 0,89), P = 0,005. Forfatterne oppga kun alvorlighetsgraden av synsproblemene.
Synsscreening ved 1-2, 3-4 og 6-9 måneders alder sammenlignet med utelatelse av screening ved 6-9 måneder, utfall vurdert ved 9 måneders alder
Én studie [3] rapporterte en tilsvarende andel av barn som etter henvisning ble diagnostiserte med amblyopi kombinert med strabisme i den screenede gruppen (10/6.059; 0,17%) som i den ikke screenede gruppen (6/5,482 spedbarn, 0,11%); RR (95% CI): 1,51 (0,55 til 4,15), P = 0,43.
Samme studie rapporterte en tilsvarende andel henvisninger blant tidligere screenede spedbarn (58/6.059; 0.96%), som blant de uten screening ved 6-9 måneder (48/5,482; 0,88%); RR (95%): 1,09 (0,75 til 1,61), P = 0,65. For både prevalens av amblyopi og henvisninger var imidlertid konfidensintervallet rundt effektestimatet bredt, fra en effekt som indikerte en gunstig effekt til en ikke-gunstig effekt.
Intensiv synsscreening (ved 8, 12, 18, 25 og 31 måneder) sammenlignet med ingen screening (kun synsovervåkning), utfall vurdert ved 37 måneders alder
Én studie [4] rapporterte at flere småbarn med amblyopi ble identifisert i det intensive screeningprogrammet (33/2, 029, 1,6%), sammenlignet med i den ikke-screenede gruppen (8/1,461; 0,5%); RR (95% CI): 2,97 (1,38 til 6,41), P <0,006. Merk at resultatene, som refererer til økt antall amblyopi identifisert ved intensiv screening, sammenlignet med kun visuell overvåking (av helsepersonell og lege), regnes som et ønsket resultat.
Den samme studien [4] rapporterte totalt færre henvisninger blant barn i den intensive screeninggruppen (147/2 029, 7,2%), sammenlignet med i kontrollgruppen (135/1 461, 9,2%); RR (95% CI): 0,77 (0,60 til 0,98), P = 0,03.
Intensiv synsscreening (ved 8, 12, 18, 25 og 31 måneder) sammenlignet med ingen screening (kun synsovervåkning), utfall vurdert ved 7,5 års alder (oppfølgingsstudie)
Færre tilfeller av amblyopi ble rapportert ved oppfølging [5], blant 7,5 år gamle barn fra den intensive screeningsgruppen (22/1088, 2,0%), enn hos ikke screenede barn (37/826; 4,48%); RR (95% CI): 0,45 (0,27 til 0,76), P = 0,003.
Den samme studien [5] rapporterte også at en tilsvarende andel i begge gruppene mottok lappebehandling (intensiv synsscreening: 40/1088; 3,7% versus, synsovervåkning: 40/826, 4,8%); RR (95% CI): 0,76 (0,49 til 1,17), P = 0,21 og færre tilfeller med gjenværende amblyopi i intensivgruppen (3/40) sammenlignet med i den ikke-screenede gruppen (10/40); RR (95% CI): 0,30 (0,09 til 1,01), P = 0,05. I tillegg var de gjennomsnittlige synsskarpheten (i øyet med dårligst syn) bedre for barn i intensivgruppen enn for tilsvarende barn i den ikke screenede gruppen (gjennomsnittlig skarphet 0,15 (95% CI; 0,085 til 0,215) versus 0,26 (95% CI; 0,173 til 0,347) LogMAR-enheter; P <0,001).
Vår tillit til dokumentasjonen for de primære utfallene (prevalens av amblyopi, henvisninger og behandlingsresultater) var lav til svært lav, noe som betyr at vi ikke stoler på resultatene.
Diskusjon
Kun fem ikke-randomiserte studier (en NRCT og fire kontrollerte kohortstudier) møtte inklusjonskriteriene for denne systematiske oversikten. Alle studiene evaluerte effekter av synsscreening av unge barn, og ingen av studiene evaluerte effekter av skolescreening.
De inkluderte studiene var heterogene med hensyn til populasjoner, timing av screening, barnas screeningshistorie, hvilke screeningstester som ble brukt og profesjonen for de som utførte screeningen. Dette, og det faktum at bare enkelte studier oppga data for hver sammenligning forhindret metaanalyse.
Tilliten til den inkluderte dokumentasjonen var lav til svært lav, og det er derfor ikke mulig å trekke noen sikker konklusjon om effekten av screening sammenlignet med ingen screening eller med forskjellig intensitet av screening.
Konklusjon
Den lave til svært lave tilliten til dokumentasjonen fra kun fem ikke-randomiserte studier, gir ikke pålitelig svar på om screening av barn kan resultere i bedre øyehelse (dvs. lavere prevalens av amblyopi og andre synssvekkelser), sammenlignet med ingen screening (eller færre screeninger). Fremtidige studier bør bruke et randomisert studiedesign, eller hvis det ikke er mulig, bruke konsekutive fødselskohorter for å sikre sammenlignbare grupper.
