Språkopplæring for voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang: en systematisk oversikt over effektstudier
Systematisk oversikt
|Publisert
Det mangler god dokumentasjon om hvilke språkopplæringmetoder som er mest effektive for voksne innvandrere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har derfor bestilt en systematisk oversikt over internasjonal forskning.
Hovedbudskap
For mange voksne innvandrere er det en stor utfordring å lære seg et nytt språk, og det er spesielt vanskelig for de med lite eller ingen skolegang. Det mangler god dokumentasjon om hvilke språkopplæringmetoder som er mest effektive for denne gruppen innvandrere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har derfor bestilt en systematisk oversikt over internasjonal forskning.
- Vi søkte etter kontrollerte studier som evaluerte effekten av språkopplæringsmetoder rettet mot innvandrere med lite eller ingen skolegang og fant to studier: én fra USA og én fra Israel.
- Én studie viste at en systematisk, sekvensiell og multisensorisk leseintervensjon (varighet median 79 timer), gitt til en blandet gruppe innvandrere (N=502), muligens har liten eller ingen innvirkning på engelske leseferdigheter sammenlignet med standard opplæring. Vi har lav tillit til resultatene.
- Én studie viste at det er usikkert om språkopplæring basert på den Kommunikative-Multikulturelle-Nevropsykologiske modellen (varighet median 175 timer), gitt til etiopiske innvandrere (N=124), påvirker hebraiske språkferdigheter i større grad enn standard opplæring. Vi har svært liten tillit til resultatene.
Det foreligger begrenset dokumentasjon om hvilke språkopplæringsmetoder som er effektive for innvandrere med lite eller ingen skolegang. Med utgangspunkt i de studiene som ble ekskludert fordi de manglet en adekvat effektevaluering, så kan metoder som involverer morsmålsstøtte, kulturell tilpasning og såkalt ‘deltagende pedagogikk’ muligens være verdt videre evaluering.
Sammendrag
Innledning
For innvandrere er gode ferdigheter i det nye landets språk (både muntlige og skriftlige) svært viktig for å sikre mulighet for jobbfremme kulturell utveksling og personlig utvikling. For mange voksne innvandrere er det imidlertid en stor utfordring å lære et nytt språk. Det er spesielt vanskelig for dem med liten eller ingen skolegang, som ikke kan lese eller skrive på sitt morsmål eller som leser og skriver på et lavt nivå. For språklærerne er det også en stor utfordring å undervise denne gruppen innvandrere.
Problemstilling
Målet med dette prosjektet var å oppsummere kunnskapsgrunnlaget for effekt av ulike språkopplæringsmetoder rettet mot voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang. Vi hadde til hensikt å finne ut hvilke metoder eller strategier som er effektive, dvs. gir god grad av språkferdighet ut i fra målet for den aktuelle opplæringen.
Metode
Vi har benyttet metodene i vår metodebok til å utarbeide denne systematiske oversikten [1]. I mai 2017 søkte vi, uten språkrestriksjoner eller tidsbegrensning, etter studier i elektroniske databaser bl.a. i ERIC, ISI Web of Science, Scopus, Social Services Abstracts, Sociological abstracts, og Social Care Online. To forfattere gikk, uavhengig av hverandre, gjennom titler og sammendrag fra søket. Vi leste mulig relevante studier i fulltekst og vurderte dem mot inklusjonskriteriene nedenfor.
|
Populasjon
|
Voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang (nivå 0= mindre enn grunnskoleutdanning1), 16år eller eldre2 |
|
Tiltak
|
Språkopplæringsstrategi eller metode(r)3, (dvs. en eller flere metoder kombinert) tilpasset populasjonen og gjennomført i klasserom eller på annen arena4 |
|
Sammenligning |
Standard språkopplæring eller annen metode/strategi |
|
Utfall
|
Primærutfall: Språkferdighet (grad av og iht. mål for aktuell opplæring). Kun studier som rapporterer primærutfallet kvalifiserte for inklusjon. Sekundærutfall: startet videreutdanning eller fått en jobb |
|
Design
Språk |
Systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier (RCT), ikke-randomiserte kontrollerte studier (NRCT), kontrollerte før-og-etter studier (CBA), avbrutte tidsserie studier (ITS), kohort studier Alle relevante studier var aktuelle, uansett språk. Vi fant imidlertid kun studier på engelsk. |
1) Med "lite skolegang" mener vi utdannelseekvivalent med nivå 0 dvs. «Mindre enn grunnskoleutdanning» i henhold til ISCED-klassifiseringen [1]; 2. Vi definerte ‘voksne’ som personer over 16 år fordi innvandrere og flyktninger som kommer inn under introduksjonsloven har rett og plikt til norskopplæring fra fylte 16 år. 3 Med metoder menes metoder eller strategier for språkopplæring som anvendes i pedagogiske situasjoner, i klasserom eller på andre arenaer. 4 Om metoden eksplisitt og på en systematisk måte har inkludert bruk av andre arenaer enn klasserom
Én forfatter hentet ut data og én annen forfatter kontrollerte dataekstraksjonene. To personer vurderte, uavhengig av hverandre, risiko for systematiske skjevheter for hver av studiene ved bruk av Cochrane EPOC’s checkliste og graderte tilliten til dokumentasjonen etter GRADE metoden. Uenigheter ble løst gjennom diskusjon mellom forfatterne.
Resultat
Vi fant to studier som evaluerte to ulike språkopplæringsmetoder rettet mot innvandrere med lite eller ingen skolegang som møtte inklusjonskriteriene: en RCT fra USA og en CBA fra Israel. Den ene studien viste at en systematisk, sekvensiell og multisensorisk lese-intervensjon [2], gitt til voksne innvandrere fra ulike land (N=502), muligens har liten eller ingen innvirkning på engelsk språkferdighet sammenlignet med standard språkopplæring. Den andre studien viste at det er usikkert om språkopplæring basert på den Kommunikative-Multikulturelle-Nevropsykologiske modellen [3], gitt til voksne etiopiske innvandrere (N=124), påvirker hebraiske språkferdigheter i større grad enn standard språkopplæring. Opplæringens varighet var henholdsvis (median) 79 og 175 timer i de to studiene. Tilliten til resultatene var lav til svært lav.
Diskusjon
Vi identifiserte kun to kontrollerte studier som møtte inklusjonskriteriene. Ingen av studiene var fra Europa. Språkopplæringen, som i begge studiene fokuserte på leseopplæring, var kun utført i klasserom. Opplæringen var ikke kombinert med andre tiltak.
Metaanalyser var ikke mulig å gjennomføre på grunn av forskjeller i populasjon, tiltak, utfall, osv. mellom studiene. Det er behov for flere kontrollerte studier som vurderer effekten av ulike teoribaserte språkopplæringsmetoder rettet mot denne gruppen innvandrere, fortrinnsvis utført i norsk eller skandinavisk sammenheng. Med utgangspunkt i de studiene som ble ekskludert fra oversikten fordi de savnet en adekvat effektevaluering, så kan metoder som involverer morsmålsstøtte, kulturell tilpasning og såkalt ‘deltagende pedagogikk’ muligens være verdt videre evaluering.
Konklusjon
Dokumentasjonen for effektive språkopplæringsmetoder for voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang er begrenset. Vi kan ikke, basert på resultatene fra de to inkluderte studiene, trekke sikre konklusjoner om hvilken undervisningsmetode som egner seg best for denne gruppen av innvandrere.
