Speilterapi bedrer funksjon hos personer med hjerneslag - Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Speilterapi fører trolig til bedre motorisk funksjon og daglig fungering hos personer med hjerneslag. Behandlingen fører muligens også til noe redusert smerte, mens effekten på neglekt er mer usikker. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane samarbeidet.
Hovedbudskap
Bakgrunn
I Norge er hjerneslag den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til funksjonsnedsettelse hos eldre. Hjerneslag fører ofte til en lammelse på den ene siden av kroppen og omtrent 80 % av dem som overlever har redusert bevegelse i arm eller bein. En tredel av pasientene med lammelser i beinet kan gå uten hjelp rett etter slaget og ca. 80 % med lette lammelser i armen oppnår full funksjon etter rehabilitering.
Ved speilterapi blir et speil plassert foran pasienten i den sagitale midtlinjen. Pasienten ser den friske armen i speilet og bevegelse av armen vil skape en forestilling om normal bevegelse på affisert side. Forskning viser at observasjon av en bevegelse og utførelse av bevegelsen tilhører det samme område i hjernebarken. Det betyr at bevegelse av den friske armen i speil, aktiverer begge hjernehalvdelene, også den halvdelen som «styrer» den affiserte armen.
Rehabiliteringen har som mål at personer med hjerneslag skal nå sitt optimale nivå når det gjelder fysisk og kognitiv funksjon, kommunikasjonsevne og sosialfungering. Trening med fokus på praktiske og funksjonelle øvelser er vist å ha positiv effekt på fysisk funksjon. Speilterapi er basert på visuelle stimuli for å bedre motorisk funksjon. Personer med store lammelser har vanskelig for å gjøre voluntære bevegelser, og speilterapi kan derfor være et mulig alternativ for denne gruppen.
Hva sier forskningen?
Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av speilterapi for voksne som har hatt hjerneslag. Nedenfor vises resultatene for speilterapi sammenlignet med en kontrollgruppe. Kontrollgruppen fikk standard behandling, annen behandling eller narre terapi.
Studiene viste at:
- Speilterapi gir trolig bedre motorisk funksjon (⊕⊕⊕◯)
- Speilterapi fører trolig til bedrer funksjon i dagliglivet (⊕⊕⊕◯)
- Speilterapi fører muligens til noe redusert smerte (⊕⊕◯◯)
- Speilterapi har muligens liten eller ingen effekt på visuelt neglekt (⊕⊕◯◯)
Tilliten til resultatene ble vurdert til å være middels og lav. Det ble trukket for uklarheter rundt randomiseringen i mange av studiene, ulike resultater på tvers av studiene og upresise resultater.
Hva er denne informasjonen basert på?
Totalt inngikk 62 randomisert studier med til sammen 1982 deltakere i oversikten. Pasientene var gjennomsnittlig 59 år (fra 30 til 73 år). Tjueni studier inkluderte pasienter i akutt eller sub-akutt fase (mindre enn seks måneder etter slaget), og 21 studier inkluderte pasienter i kronisk fase (mer enn seks måneder etter slaget). De fleste deltakerne var innlagt på en rehabiliteringsinstitusjon. Speilterapi ble gitt fra tre til sju ganger i uken, og hver enkelt treningsøkt varte fra 15 til 60 minutter. Treningsperioden varte fra to til åtte uker. Speilterapi ble hovedsakelig brukt til å trene armene, men i ti studier trente deltakerne kun beina. Pasientene i kontrollgruppen fikk enten standard behandling, narreterapi eller annen behandling som elektrisk muskelstimulering, votte-terapi eller passive bevegelser.
Trettiseks studier (1173 deltakere) målte motorisk funksjon og 19 studier (622 deltakere) målte funksjon i dagliglivet. Studiene brukte ulike måleverktøy og rapporterte resultatene som standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD), hvor 0,2 = liten effekt, 0,5 = moderat effekt, 0,8 = stor effekt. Resultatene viste en moderat effekt av speilterapi både for motorisk funksjon og funksjon i dagliglivet. Tjueåtte studier (898 deltakere) registeret armfunksjon og brukte Fugl Meyer, et skåringsverktøy med poeng fra 0-66, der høyere skår gir bedre funksjon. Resultatene viste at hvis skåren for armfunksjon er 29 poeng i kontrollgruppen, så vil speilterapigruppen gjennomsnittlig skåre 4,32 poeng mer (fra 2,46 til 6,19 poeng mer). For at forskjellen skal være klinisk viktig bør forskjellen gjennomsnittlige være ca 5 ¼ poeng. Det betyr at den gjennomsnittlige effekten var for liten til å være klinisk relevant.
Kilde
Thieme H, Morkisch N, Mehrholz J, Pohl M, Behrens J, Borgetto B, Dohle C. Mirror therapy for improving motor function after stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 7. Art.No.: CD008449. DOI: 10.1002/14651858.CD008449.pub3.
