Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Notat

«Kunnskapsgrunnlag for ny handlingsplan for fysisk aktivitet»

  • Utgitt: 08.2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Eva Marie-Louise Denison, Kjersti Andersen Nerhus og Wenche Nystad. Simon Øverland FHI, Ulf Ekelund NIH, Vegar Rangul HUNT, Bente Morseth Tromsø, Oluf Belander Hdir..
Fysisk-aktivitet.sept.2018- siste..jpg

"Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet."

Nedlastbar PDF.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

I sitt arbeid har arbeidsgruppen lagt vekt på å besvare oppdraget ved å utarbeide et kort og «spisset» notat basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag. I kunnskapsoppsummeringen har gruppen valgt å vektlegge kunnskap som inkluderer objektive målinger av fysisk aktivitet og fysisk form i tråd med WHO sine anbefalinger (2018). Det betyr at resultater fra spørreskjemaundersøkelser ikke vektlegges, men kan nevnes i tilfeller hvor datagrunnlaget er svakt. Objektive målinger er mer pålitelige enn spørreskjemaer, fordi man i spørreskjemaer ofte rapporterer at man er mer aktiv enn man faktisk er. Gruppen har også valgt å nevne områder der kunnskapsgrunnlaget er svakt og mangelfullt.

Hvert kunnskapsområde (Kap 1-6) oppsummeres med en konklusjon i form av enkelte kulepunkter. Der det er nødvendig er det også lagt inn noen kommentarer.

Vi har valgt å ikke lage en kort oppsummering av notatet, men henviser heller til de enkelte kunnskapsområdene (Kap 1-6) med tilhørende konklusjoner.

Sammendrag

1. Oversikt over aktivitetsnivå og stillesitting

HOD ønsker en oppdatert oversikt over status og utvikling i fysisk aktivitetsnivå og stillesitting i befolkningen generelt og etter alder, kjønn, sosioøkonomisk gruppe og etnisitet i Norge.

Aktivitetsnivået beskrives detaljert for ulike deler av befolkningen, for å kunne se hvilke deler av befolkningen som har det laveste aktivitetsnivået og for å kunne følge utviklingen over tid. Aktivitetsnivå beskrives opp mot eksisterende anbefalinger, type aktiviteter og konteksten for aktiviteten, samt om det er fysisk aktivitet på fritiden eller i hverdagslivet, og om mulig på hvilke arenaer. Der det finnes sammenlignbare data, er det ønskelig å sammenligne med andre land.

2. Effekt på helse og sykdomsbyrde

HOD ønsker oppdatert kunnskap om betydningen av regelmessig fysisk aktivitet for fysisk og psykisk helse og for livskvalitet. Beskriv effekten opp mot mengden fysisk aktivitet, jf. anbefalinger for voksne og dose- responsforholdet, og om mulig opp mot type fysisk aktivitet.

Beskrivelsen skal omfatte et livsløpsperspektiv og en særlig omtale av de større livsfasene som oppveksten (barnehage og skole) og yrkesaktiv fase (arbeidsliv), samt konsekvenser for jobbnærvær/arbeidstilknytning og produktivitet, livskvalitet som alderspensjonist og konsekvenser for pleie og omsorg, deltakelse i samfunnsliv og fritidsaktiviteter, gevinst for samfunnet. Identifiser gjerne viktige livsfaser og aldersgrupper (f.eks. barn og unge i vekst, eldre for å opprettholde funksjonsevne).

Gi også en vurdering av konsekvenser av for lite fysisk aktivitet og stillesitting for sykdomsbyrde, nærvær i arbeidslivet, velferdssamfunnets bærekraft og kostnader for samfunnet (jf. Rapport 2017/14 Vista analyse).

3. Kunnskap om de fysisk inaktive – hvem er de?

HOD ønsker en nærmere beskrivelse av de fysisk inaktive og de som er litt fysisk aktive – hva karakteriserer de fysisk inaktive? Hva vet vi om hindringene, barrierene og motkreftene på samfunns- og individnivå for å være fysisk aktive? Beskriv risiko- og beskyttelsesfaktorer for fysisk inaktivitet som er mulig å forebygge/gjøre noe med innenfor rammen av handlingsplanen. Vurder om det er faktorer politikkutviklere har oversett og ikke i stor nok grad har vurdert betydningen av, for eksempel kan dette gjelde betydningen av foreldre eller foresattes atferd og påvirkning. Presenter funnene fordelt på ulike målgrupper som barn, unge, voksne og eldre.

4. Målgrupper for prioritert innsats

HOD ønsker en anbefaling om målgrupper for prioritert innsats. Se dette opp mot helseutfall og opp mot mål om reduksjon i fysisk inaktivitet som delmål for å redusere for tidlig død av NCD innen 2025. Ta hensyn til både universelle tiltak og tiltak rettet mot høyrisikogrupper.

Vi ønsker at det med grunnlag i oversikten over aktivitetsnivå og stillesitting, samt effekt på helse og sykdomsbyrde, gis en vurdering av hvor 10 % reduksjon i fysisk inaktivitet kan tas og måles som grunnlinje (baseline), eventuelt innenfor hvilke aldersgrupper og om mulig hvilke sektorer.

5. Effektive tiltak for å fremme fysisk aktivitet

Vi trenger oppdatert kunnskap om effektive tiltak for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen, herunder i sektorer/arenaer som barnehage, skole, arbeidsliv, fritid etc. Her er vi særlig ute etter tiltak som kan utjevne kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller i aktivitetsnivå.

Helsesektoren vil ha en viktig rolle for å fremme fysisk aktivitet og vi trenger oppdatert kunnskap om bruk av fysisk aktivitet som forebyggende faktor i helse- og omsorgstjenesten samt i behandling, rehabilitering og habilitering.

Med utgangspunkt i forskning vil vi trenge en oppsummering av tiltak for fysisk aktivitet som har vist gode resultater med å bidra til helse, jobbnærvær og produktivitet for ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Det er også behov for en oversikt over beste praksis, politikk, programmer og initiativ som bidrar til økt fysisk aktivitet totalt og i subgrupper, nasjonalt og internasjonalt.

6. Konsekvensanalyser

HOD ønsker framskrivninger av fysisk aktivitetsnivå og stillesitting og medfølgende analyse av virkninger på helsetilstand, sykdomsbyrde og kostnader for samfunnet. Med grunnlag i ulike senarioer i framtidig utvikling av fysisk aktivitetsnivå og stillesitting, beskriv hvordan helsetilstand, sykdomsbyrde, nærvær i arbeidslivet og produktivitet, samfunnets bærekraft og kostnader for samfunnet kan bli påvirket.