Cochrane - kort oppsummert
Hva påvirker helsepersonells evner og muligheter til å yte god fødsels- og barselomsorg? Cochrane - kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Blant helsepersonell i lav- og mellominntektsland er det flere faktorer som ser ut til å påvirke kvaliteten på behandlingen og oppfølgingen de gir innen fødsel- og barselomsorgen. Manglende opplæring og veiledning; for mye arbeid og for få folk på jobb; dårlig lønn og leveforhold; og mangel på utstyr, vann og strøm er sentrale faktorer. Tillit og samarbeid mellom helsepersonell og god kommunikasjon med mødre blir beskrevet som viktig. Det viser en ny Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles forskning om ett tema. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet kvalitative studier som har undersøkt helsepersonells synspunkter, erfaringer og atferd i forhold til hva som påvirker deres evner og muligheter til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen.
Resultatene viser at faktorer som påvirker evner og muligheter til å gi god fødsel- og barselomsorg er:
- Utdanning og opplæring. Mangel på opplæring, både under utdanningen og etter at de har begynt i arbeid påvirker negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (høy tillit til resultatet)
- Menneskelige ressurser. Mangel på helsepersonell (inkludert helsepersonell med nøkkelkompetanse) påvirker negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (middels tillit til resultatet). For eksempel beskriver helsepersonell hvordan høy arbeidsbelastning kan føre til at pålagte rutiner som å innhente sykehistorie, å gjøre grundige undersøkelser av de fødende kvinnene, god håndvask og bytte av hansker blir droppet og at de ikke rekker å ta hensyn til kvinnenes behov, blant annet behovet for kvinnens privatliv. Dårlig lønn og insentiver påvirker negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (middels tillit til resultatet). For eksempel føler ikke helsepersonell at deres lønn gjenspeiler de oppgavene de utfører og den risikoen de påtar seg. De arbeider også ofte alene og har lange arbeidsdager. Lange avstander og dårlige boforhold gjør at de av og til må bo langt fra ektefeller og barn eller at de bor under vanskelige forhold. Sammen med de dårlige arbeidsforholdene kan disse problemene fører til frustrasjon og stress og går av og til utover familielivet til de ansatte.
- Helsesystemets infrastruktur samt tilgjengelighet på utstyr og medisiner. Mangel på utstyr og medisiner påvirker negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (middels til høy tillit til resultatet). For eksempel beskriver helsepersonell at dette kan føre til at de må gi mindre effektive medisiner og at god håndhygiene er vanskelig å praktisere ved mangel på engangshansker. Dette kan igjen øke faren for smitte. Dårlig infrastruktur som mangel på organisering av avdelinger og dårlige fysiske arbeidsforhold påvirker negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (middels tillit til resultatet). Mangel på eller upålitelig strømtilførsel inkludert mangel på brensel til generatorer og vannmangel påvirker negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (middels tillit til resultatet). For eksempel hindrer strømmangelen bruken av ultralydutstyr og kommunikasjonssystemer, gjør oppvarming av nyfødte vanskelig, og øker faren for smitte når helsepersonell må jobbe i mørket.
- Helsesystemets henvisningsmekanismer. Mangel på transport og at flere kvinner er skeptiske til å bruke helsesystemet (grunnet bekymring for kostnader, bekymring for behandling og oppfølging ved henvisningsstedet, og redsel for komplikasjoner) negativt evnen og muligheten til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen (middels tillit til resultatet). Disse problemene undergraver fødselshjelpernes motivasjon og påvirker de fødende kvinners motivasjon til å føde på fasiliteter.
Fødselshjelpere og deres ledere foreslår flere strategier som kan hjelpe til med å rekruttere, beholde, og motivere helsepersonell og forbedre kvaliteten på deres arbeid; deriblant gode boforhold, betalte ferier, tilgang til videreutdanning, nyttige tilbakemeldinger på deres arbeid, og bonuser for overtidsarbeid.
Oversikten peker også på andre faktorer som kan påvirke helsepersonells evner og muligheter til å gi til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen, men disse er basert på funn som vi har lav eller veldig lav tillit til, blant annet grunnet manglende data. Lite lagarbeid og mangel på tillit og samarbeid mellom helsepersonell ser ut til å påvirke arbeidet deres negativt. Samtidig ser det ut som om godt samarbeid og lagarbeid øker deres motivasjon, evner til å ta beslutninger, og kvaliteten på behandlingen og oppfølgingen de gir. Arbeidsbelastningen og mangelen på helsepersonell ser også ut til å påvirke hvordan helsepersonell omgås mødre, og tilliten mellom dem og mødre ser ut til å bli undergravet av dårlig kommunikasjon.
Dr Susan Munabi-Babigumira, forsker ved Folkehelseinstituttet, og som ledet oversikten, sier:
Denne systematiske oversikten hjelper oss å forstå hvorfor kvaliteten på fødselsomsorgen i mange lav- og mellominntektsland ofte er dårlig. Mer må gjøres for å løse utfordringene vi har med helsesystemenes infrastruktur og mangel på menneskelige ressurser, som hindrer fødselshjelpere i disse landene fra å yte god omsorg. Basert på resultatene i oversikten har vi utviklet ett sett med spørsmål som kan hjelpe programplanleggere som forsøker å forbedre helsetjenester. I tillegg har vi utviklet en oversikt over temaer der forskning fortsatt trenges.
Bakgrunn
I mange lav- og middelinntektsland, dør fortsatt mange mødre under fødselen. For forhindre dette blir kvinner oppfordret til å føde på helsefasiliteter istedenfor hjemme slik at de kan få behandling og oppfølging fra helsepersonell som er kvalifiserte innen fødsel- og barselomsorgen. Kvalifisert helsepersonell er for eksempel leger, jordmødre eller sykepleiere som har opplæring og trening i å håndtere en vanlig graviditet eller fødsel, og i å henvise kvinnen og den nyfødte barnet videre om komplikasjoner oppstår. Likevel er det ofte slik at behandlingen og oppfølgingen som gis ikke holde mål. Ved å utforske helsepersonells egne synspunkter, erfaringer og atferd, ønsket forfatterne av denne oversikten identifisere faktorer som påvirker helsepersonells evner og muligheter til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser fram til november 2016, og fant 31 kvalitative studier fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Helsepersonellet som var med i studiene var utdannet/kvalifisert helsepersonell innen fødsel- og barselomsorgen som leger, jordmødre, sykepleiere, hjelpepleiere og deres ledere.
Kilde
Munabi-Babigumira S, Glenton C, Lewin S, Fretheim A, Nabudere H. Factors that influence the provision of intrapartum and postnatal care by skilled birth attendants in low- and middle-income countries: a qualitative evidence synthesis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 11. Art. No.: CD011558. DOI: 10.1002/14651858.CD011558.pub2.
Arbeidet med å utvikle og gjennomføre Cochrane-oversikten ble støttet av Forskningsrådet gjennom Global Health and Vaccination Program (GLOBVAC), prosjektnummer 220851 og den norske Effective Practice and Organisation of Care (EPOC) satellitten. EPOC mottar støtte fra Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid via Folkehelseinstituttet.
Vedlegg 1
Implications for practice
Below are a set of questions that may help health system or programme managers when implementing or planning for obstetric health services. These questions were drawn from the findings for which we had high or moderate confidence.
- At your facility, what is the staffing situation in relation to the workload, for instance for providing 24-hour care? Where task-shifting strategies or increasing health workers' scope of practice are suggested as options to improve the staffing situation, how will this impact on health workers' workload and on the overall quality of care? Would recruiting more health workers be a better option instead of moving people around?
- For facilities that deliver emergency obstetric care, are specialists available when needed? If no specialists are available and tasks have been transferred to non-specialist health workers, have these health workers been provided with training, supervision, and linkages to other centres, for instance for referral or support by telephone?
- How do health workers at your facility perceive their working and living conditions? Could these be the underlying reasons for absenteeism, decreased morale, poor retention, and recruitment of health workers?
- For managers at district or higher programme levels, are sufficient funds available for the recruitment of health workers? Is the recruitment process responsive to the local needs with minimal bureaucracy? Recruitment arrangements need to take into account facility arrangements, e.g. 24-hour opening.
- Do health workers' salaries reflect their training, experience, actual workload and responsibilities, and the need for reasonable living conditions?
- What are health facility managers' training needs and how can they be supported to attain this training?
- What are the pre- and/or in-service training needs for the health workers at your facility? Consider if the health workers can manage complicated pregnancies, alternative delivery positions (practice), among others. When planning for in-service training, consider how this training is organised, e.g. scheduling of classes, availability of tutors for upgrading courses, selection of trainees according to health facility, or individual training needs, etc.
- What are the reasons why women may be reluctant to accept referral to higher levels of care? When exploring how to improve the referral process, health system managers may need to consider these issues in order to make the referral system more responsive to women's needs, e.g. their need of financial support or the need to manage their fears.
- Does your health facility have a regular and reliable supply of electricity and water all year round? Consider how intersectoral collaboration could help resolve problems with electricity and water supply.
- Does your health facility have the necessary equipment such as cord clamps, complete delivery kits, as well as sterilising equipment required for good-quality maternity care? In order to deliver quality care, attention needs to be given to ensure necessary equipment is available and sufficient in number to meet the demands for maternity care.
- In case your health facility occasionally runs out of supplies, drugs, and blood that are necessary to provide maternity care, what are the underlying reasons for stock-outs of these items and how can these problems be addressed?
- Is the physical environment at your health facility optimally organised to facilitate health workers' delivery of good-quality care? For instance, what is the location of the postnatal ward in relation to the labour ward for health workers who need to monitor mothers in labour as well as mothers in postpartum and their newborns? Consider collaborating with health workers to organise the available space in view of the number of mothers served.
- What opportunities are available at the health facility level to foster good interprofessional relations, e.g. opportunities for collaborations, team building, and appreciating each others' competencies?
Vedlegg 2
Figur 1: Faktorer som påvirker helsepersonells evner og muligheter til å gi god behandling og oppfølging innen fødsel- og barselomsorgen
