Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Helsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag. Årsrapport 2017. Folkehelseinstituttet

I denne årsrapporten presenteres resultater fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) om antibiotikaresistens og resultater fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS). I tillegg er en oppsummering av markeringen av den internasjonale håndhygienedagen i 2017 inkludert. Resultatene er presentert i fire delrapporter i denne årsrapporten.

Rapporten er nedlastbar som pdf.

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: TC Berg, L Espenhain, P Elstrøm m.fl.
  • ISSN ELEKTRONISK: 2535-4620

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Det ble levert data om over 32 000 kirurgiske inngrep fra 61 sykehus til Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) i 2017. 95 % av pasientene ble fulgt opp etter utskrivelse med tanke på om det oppsto infeksjon i operasjonsområdet. Dette er viktig siden 75 % av infeksjonene etter kirurgiske inngrep oppstår etter utskrivelse fra sykehus. 

Totalt ble det registrert 1274 infeksjoner. Omtrent 44 % av infeksjonene var dype infeksjoner. Insidensandelen varierte mellom ulike typer inngrep, fra 1,7 % etter innsetting av totalprotese i hofte, til 12,8 % etter åpen kolonkirurgi.

Det er viktig å ha et kontinuerlig fokus på bruk av NOIS-data ute på sykehusene og sette lokale mål for kvalitetsforbedringsarbeid for å bedre pasientsikkerheten.

Infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner i Norge

Prevalensundersøkelsene i 2017 viste at omtrent hver 20 pasient i sykehus og beboer i sykehjem, hadde en infeksjon assosiert med opphold eller behandling i helseinstitusjonen. Infeksjoner etter kirurgiske inngrep var hyppigst forekommende i sykehus, mens urinveisinfeksjoner var hyppigst forekommende i sykehjem. 

Det er viktig at helseinstitusjonene har smitteverntiltak på plass som forebygger helse­tjenesteassosierte infeksjoner. Slike infeksjoner påfører den som rammes lidelse og i verste fall økt risiko for død. Ofte fører de til sykehusinnleggelse av beboere i sykehjem, forlenget opphold for pasienter i sykehus og antibiotikabehandling. Omtrent en fjerdedel av antibiotikaforskrivningen i sykehus på undersøkelsesdagene i 2017, var til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Økt og feil bruk av antibiotika gir økt risiko for at bakterier blir motstandsdyktige (resistente) mot medikamentene. Infeksjoner forårsaket av resistente mikrober kan være vanskeligere å behandle. 

Nesten 30 % av pasientene i sykehus og 7 % av beboerne i sykehjem fikk antibiotika på hver av undersøkelsesdagene i 2017. Hyppigste årsak til bruk av antibiotika i sykehus var behandling av nedre luftveisinfeksjoner, og i sykehjem forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner. I sykehus utgjorde bredspektrede medikamenter omtrent 30 % av antibiotikaforskrivningen, mens den i sykehjem utgjorde 8 %. For å unngå feil og unødvendig bruk av antibiotika, spesielt av bredspektrede antibiotika, er det viktig at helseinstitusjonene følger de nasjonale retningslinjene. Undersøkelsene viste at bruken av antibiotika i sykehus og sykehjem hovedsakelig var i henhold til retningslinjene. Bruken av 3. generasjons cefalosporiner (bredspektrede) i sykehus syntes imidlertid noe høy, og det så ut til at det mest bredspektrede medikamentet ofte ble valgt når det i retningslinjen var sidestilt med mindre bredspektrede alternativ.

Overvåkning av resistente bakterier med betydning for helseinstitusjoner

Hovedmålet med tiltakene i nasjonale veiledere og anbefalinger for håndtering av resistente bakterier i helsetjenesten, er å forebygge introduksjon og spredning av resistente bakteriene i helseinstitusjoner som sykehus og sykehjem. 

I Norge har vi fortsatt en lav forekomst av de resistente bakterier som omtales i denne rapporten. Vi har over tid sett en økning av meldte tilfeller av resistente bakterier, men utviklingen har artet seg noe ulikt mellom gruppene av resistente bakterier som overvåkes.

I 2017 så vi for første gang en nedgang i insidensrate (antall meldte tilfeller per 100 000 innbyggere) av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) meldt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte tilfeller av MRSA-bærerskap har økt hvert år over lengre tid, men var i 2017 på samme nivå som året før. Samtidig har antall meldte tilfeller av MRSA-infeksjon flatet ut og ikke økt de siste fire årene. Forekomsten av MRSA i Norge påvirkes av en økende påvisning av MRSA hos personer smittet i andre land. Strategien for å hindre introduksjon og spredning av MRSA i norske husdyrbesetninger ser så langt ut til å ha hatt god effekt. Kun noen få personer med antatt smittested i Norge, ble påvist smittet med husdyrassosiert MRSA i 2017. 

Meldte tilfeller av vankomycinresistente enterokokker (VRE) økte betydelig i 2017. Personer påvist med VRE er i hovedsak knyttet til kjente VRE-utbrudd ved norske sykehus og økningen i 2017 skyldes økt spredning og økt antall utbrudd i sykehus dette året. Andelen av personer meldt med VRE som er diagnostisert med en infeksjon er lav, men antall meldte VRE-infeksjoner er økende.

Totalt 43 personer ble meldt med karbapenemase-produserende organismer (CPO) i 2017. Disse personene er i hovedsak smittet i andre land og oppdaget i forbindelse med opphold i norske sykehus. Antall personer meldt med CPO-bærertilstand har økt de siste fem årene, men var lavere i 2017 enn året før. Antall meldte CPO-infeksjoner har ligget på samme nivå de siste fem årene.

Antall funn av Clostridium difficile har ikke blitt rapportert inn fra alle laboratorier. Det er derfor ikke mulig å gi en samlet oversikt for Norge og utvikling over tid. Ved fem laboratorier som i 2017 meldte antall prøver tatt totalt og antall positive funn, var gjennomsnittlig 15% av prøvene positive for C. difficile. Ni laboratorier har sammen­hengende meldt inn antall positive prøver hvert år de siste fire årene. Ved disse laboratoriene er det en signifikant økning av positive funn både for prøver tatt i sykehus, i sykehjem og hos fastleger.

I Norge har vi så langt kunnet kontrollere forekomsten av antibiotikaresistens med omfattende smitteverntiltak i sykehus og sykehjem. Det er vesentlig å fortsette med en aktiv innsats for å begrense utvikling og spredning av resistente bakterier. Overvåknings­data, som data gitt i denne rapporten, gir oss et grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er mest effektive i dagens epidemiologiske situasjon.

Nasjonal markering av Verdens håndhygienedag 5. mai 2017

Norske helseforetak er gjennom Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten pålagt å ha utarbeidet og implementert et infeksjonskontrollprogram som inkluderer skriftlige retningslinjer og systematisk opplæring i anbefalt håndhygiene. Erfaringer viser at de fleste helseforetak har utformet skriftlige retningslinjer for håndhygiene, men at retningslinjene i varierende grad er implementert i praksis. 

Håndhygiene, utført på rett måte og til rett tid, reduserer forekomsten av helsetjeneste­assosierte infeksjoner (HAI). Dette fører igjen til redusert bruk av antibiotika og redusert utvikling av antibiotikaresistens.

Anbefalinger for håndhygiene har imidlertid vist seg utfordrende å implementere. På tross av at helsepersonell oppgir at de har stor tro på håndhygiene som smitteforebyggende tiltak, og at de opplever at de utfører effektiv håndhygiene, viser forskning at håndhygiene utføres i under 50 prosent av de tilfellene det er påkrevet, og at det ofte utføres med for lite hånddesinfeksjonsmiddel og for dårlig teknikk til å sikre rene hender.

Markeringen av Verdens håndhygienedag 5. mai er et viktig ledd i arbeidet med å formidle og implementere oppdaterte anbefalinger for effektiv håndhygiene. Ved å rette oppmerk­somhet mot problemstillingen, gjøre oppdaterte anbefalinger lett tilgjengelig og tilby informasjons- og undervisningsmateriell ønsker man å legge til rette for systematisk kompetansehevende arbeid ved landets helseinstitusjoner. 

Årsrapport 2017 om helsetjenesteassosierte infeksjoner_antibitikaresistens_Verdens håndhygienedag_FORSIDE_WEB.jpg