Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningskartlegging

Foyer-modellen for bostedsløse unge: en systematisk kartleggingsoversikt

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Meneses-Echavez JF, Berg RC.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-889-7
Engelsk forside Foyer modellen.jpg

Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag av Husbanken å utføre en kartlegging av den empiriske forskningen om Foyer-modellen. Det er en pakkeløsning med bopel og integrerte støtteordninger for unge i alderen 16–24 år i overgangen til selvstendig voksenliv.

Nedlastbar PDF

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag av Husbanken å utføre en kartlegging av den empiriske forskningen om Foyer-modellen. Det er en pakkeløsning med bopel og integrerte støtteordninger for unge i alderen 16-24 år i overgangen til selvstendig voksenliv.

Metode

Vi har utført en systematisk kartleggingsoversikt. En bibliotekar søkte i mai 2017 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter empirisk litteratur publisert i perioden 1992-2017. Vi søkte også i referanselister og grå litteratur (dvs. ikke formelle-kommersielle kanaler). To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser. Vi trakk ut deskriptive data fra studiene, sammenfattet data og utførte beskrivende analyser.

Resultater

Vi inkluderte 18 studier som handlet om Foyer-modellen. Denne samlingen av forskning hadde følgende karakteristika:

  • 56 % av studiene identifiserte vi fra grå litteratur og 72 % var publisert som rapporter avledet fra oppdragsforskning. 
  • 61 % av studiene var tverrsnittstudier, resten var kvalitative studier. Vi fant ingen kontrollerte studier.
  • Alle studiene var utført i enten Australia eller Storbritannia.
  • Tjenestetilbudene i foyers var homogene på tvers av studiene.
  • Det var tre kategorier av studier:
    • Tiltaksevalueringer (ni studier): de vanligste utfallene som var målt i studiene var bopel, utdanning, arbeid, livsferdigheter og beboernes tilfredshet med foyer tjenestene.
    • Erfaringer med å være i en foyer (syv studier): de fleste tidligere og nåværende foyer brukerne rapporterte positive erfaringer.
    • Annet (to studier): en beskrivelse av psykiske helsetjenester i foyers, og en økonomisk analyse av foyers.

Sammendrag

Innledning

Bostedsløshet er et alvorlig problem over hele verden og effektive boligstrategier er prioritert i høyinntektsland. En kartlegging fra november 2016 viste at det i Norge er 3909 bostedsløse. Det er en nedgang på 36 % fra den forrige kartleggingen som ble utført i 2012. Karakteristika ved den bostedsløse befolkningen er sammensatt: Tre fjerdedeler av de bostedsløse i Norge er født her til lands, en av fire har mindreårige barn, en av fire har samtidig psykisk lidelse og avhengighet av rusmidler, og 17 % er unge mennesker under 25 år.

Det kan være vanskelig å komme seg ut av en situasjon med bostedsløshet. Velferdsordninger, særlig sosialhjelp, er det vanligste hjelpetilbudet til de som er bostedsløse. En annen støttetjeneste for unge bostedsløse er Foyer-modellen (program). Foyer-modellen er en pakkeløsning med bopel og integrerte støtteordninger til unge i alderen 16-24 år som er bostedsløse eller i risiko for å bli bostedsløse. Modellen ble utviklet i Storbritannia på 1990-tallet og har etter hvert spredt seg til flere andre land, inkludert Norge. Tjenestene som tilbys gjennom Foyer-modellen inkluderer bopel, opplæring og veiledning (inkludert livsferdigheter: ‘life-skills’), støtte til jobbsøking, kunst og sosiale aktiviteter, og hjelp med å sikre bopel når man forlater en foyer. Effekten av Foyer-modellen er imidlertid ikke kjent, og empirisk forskning rundt de ulike aspektene av Foyer-modellen virker begrenset.

Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag fra Husbanken å kartlegge den empiriske forskningen om Foyer-modellen for bostedsløse unge i overgangen til selvstendig voksenliv.

Metode

Vi utførte en kartleggingsoversikt i henhold til internasjonale standarder. Vi benyttet det metodiske rammeverket beskrevet av Arksey og O’Malley, samt Levac og kollegers anbefalinger om å klargjøre og utdype hvert steg av en kartleggingsoversikt. Prosjektgruppen (forskerne) og oppdragsgiver (Husbanken) diskuterte og avtalte innholdet i prosjektplanen. 

Vi inkluderte all empirisk forskning, uavhengig av studiedesign, som var publisert mellom 1992 og 2017 og tok for seg Foyer-modellen for unge (15-25 år) som var bostedsløse eller i fare for å bli bostedsløse.  

For å identifisere alle relevante studier søkte vi i 13 litteraturdatabaser, på websider, i litteraturlistene til alle inkluderte studier og i oversikter om Foyer-modellen og andre bostedsløsninger. I tillegg kontaktet vi eksperter. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser. En forsker hentet ut data og en annen sjekket at alle data var korrekt uthentet. Vi grupperte data fra studiene i henholdt til karakteristika, utførte beskrivende analyser og presenterte resultatene i tekst, tabeller og grafer.

Resultat

Vi identifiserte 18 studier som omhandler Foyer-modellen. Av disse er de fleste rapporter fra oppdragsforskning. Litt over halvparten av de inkluderte studiene (56 %) ble identifisert gjennom grå litteraturkilder (dvs ikke formelle-kommersielle kanaler).

Ni studier (50 %) brukte ‘blandede’ forskningsmetoder (mixed methods), mens kvalitative metoder og kvantitative tverrsnittsmetoder ble brukt i henholdsvis syv og to studier. Vi identifiserte ingen kontrollere studier. Alle studiene ble gjennomført i høyinntektsland, i enten Storbritannia (14 studier) eller Australia (fire studier). Ikke alle studiene rapporterte antall studiedeltakere, men alt i alt var ca 2000 deltakere inkludert i studiene; av disse var de fleste nåværende eller tidligere foyer brukere (beboere). Disse deltakerne hadde sammenfallende mønster når det gjaldt behov for hjelp (f.eks. vært bostedsløs i mer enn ett år, lav utdanning, rusmisbruk, psykiske helseproblemer og begrensede livsferdigheter).

Alle foyers i studiene tilbød lignende tjenester og hjelpetiltak (dvs. bopel, hjelp til utdanning, opplæring, jobbsøking og livsferdigheter). De inkluderte studiene hadde ulike forskningsfokus, og vi grupperte dem derfor i tre kategorier: i) tiltaksevalueringer (ni studier), ii) erfaringer med å være i en foyer (seks studier), iii) den siste kategorien (annet) inkluderte én studie om psykiske helsetjenester i foyers i Storbritannia og én studie om den finansielle situasjonen til foyers.

De vanligste utfallene i tiltaksevalueringene var bosted, utdanning, arbeid og opplæring, livsferdigheter og de unges tilfredshet med foyer tjenestene. Størsteparten av data i studiene kom fra administrative kilder. Kun én studie rapporterte bruk av et validert måleinstrument, HoNOS (National Health Outcome Scales). Alt i alt indikerte resultatene fra tiltaksevalueringene at Foyer-modellen så ut til å ha positive effekter med hensyn til å hjelpe bostedsløse unge i overgangen til voksenlivet, særlig når det gjaldt bopel, utdanning og opplæring, livsferdigheter, atferdsproblematikk og psykisk helse.

De syv studiene som omhandlet erfaringer med å være i foyers viste at brukerne i stor grad mente at livene deres var bedret etter foyers, hovedsakelig pga at de fikk et stabilt og trygt sted å bo. Likevel fremhevet et par av studiene bekymringer rundt sosial ekskludering og begrensninger gitt av regler i foyers.

En annen studie beskrev hvordan foyers i Storbritannia imøtekom brukernes psykiske helseutfordringer. Resultatene viste at det fantes en rekke tjenester på dette området, slik som konsultasjon med en allmennlege (vanligste), opplæring av ansatte i foyers og veiledning fra eksterne byråer. Den siste studien, en økonomisk analyse av foyers, rapporterte at statlige støtteordninger var den største finansieringskilden til foyers både i Australia og Storbritannia.

Diskusjon

Den eksisterende forskningslitteraturen om Foyer-modellen er for det meste grå litteratur, slik som rapporter utarbeidet på oppdrag for statlige organer, og er i stor grad bygd på kvalitativ forskning. Det ser ut til å foreligge et homogent sett av tjenestetilbud på tvers av foyers, kjennetegnet av tilbud om bopel, utdanningstiltak og opplæring, hjelp til jobbsøking, livsferdigheter og helsetjenester. Disse tjenestene speiler godt de tjenestene som tilbys i en foyer i Bodø, Norge.

Det er begrenset overførbarhet av resultatene våre da alle studiene var utført i kun to høyinntektsland (Australia og Storbritannia) og dybden på datasyntesen vår var begrenset. Fordi vi mangler kontrollerte studier er det vanskelig å si noe sikkert om effekten av Foyer-modellen.

Resultatene våre kan informere beslutningstakere når det gjelder den gjeldende forskningslitteraturen om Foyer-modellen, og danne grunnlag for å utforme og gi oppdrag om videre forskning om Foyer-modellen. Som også den eneste andre kunnskapsoppsummeringen om foyers – skrevet av Levin og medarbeidere – fremhever, så burde fremtidig forskning om effekten av foyers ta i betraktning mangelen på kontrollerte studier og standardiserte og validerte måleinstrumenter for utfallsmåling. Integrering av slike metodiske prosesser vil kunne styrke forskningen om Foyer-modellen.

Konklusjon

Forskningslitteraturen om Foyer-modellen består at 18 studier med fortrinnsvis kvalitativ forskningsdata som er publisert i grå litteraturkilder. Halvparten av de inkluderte studiene var tiltaksevalueringer som indikerte at tjenestetilbudene i foyers lyktes med å hjelpe unge mennesker i overgangen til selvstendig voksenliv. Imidlertid fins det ingen kontrollerte studier om Foyer-modellen. I lys av dette er det ikke mulig å dra slutninger om effekten av modellen. Ytterligere forskning om Foyer-modellen synes berettiget.