Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Systematisk oversikt

Effekt av verktøy for likeverdige helsetjenester for innvandrere: en systematisk oversikt

Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har bedt om en kunnskapsoppsummering som ser på om tiltak på helsesystemnivå, spesifikt verktøy for likeverdige helsetjenester, kan forbedre likeverdige helsetjenester for innvandrere.

Nedlastbar PDF (På engelsk, sammendrag på norsk).

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Munthe-Kaas HM, Bidonde J, Nguyen L, Flodgren G, Meneses J.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-801-9

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Hovedbudskap

Andelen innvandrere har økt de siste tiårene. Innvandring kan ha mange fordeler for et vertsland, men kan også ha utfordringer for landets helsevesen, slik som hvordan man skal møte behovene til denne heterogene gruppen. Innvandrere kan oppleve mange barrierer når det gjelder å nyttiggjøre seg ulike helsetjenester, for eksempel språklige eller kulturelle barrierer. Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har bedt om en kunnskapsoppsummering som ser på om tiltak på helsesystemnivå, spesifikt verktøy for likeverdige helsetjenester, kan forbedre likeverdige helsetjenester for innvandrere.

Vi planla å utføre en systematisk oversikt over oversikter om effekt av tiltak på helsesystemnivå generelt for likeverdige helsetjenester for immigranter, i henhold til en godkjent prosjektplan. Vi identifiserte, imidlertid, ingen relevante systematiske oversikter av moderat eller høy metodisk kvalitet. Vi derfor justerte oversiktsspørsmålet, og utførte en systematisk oversikt over studier som ser på effekt av et bestemt systemnivåtiltak; verktøy for likeverdige helsetjenester (health equity tools) på utfall knyttet til likeverdige helsetjenester for innvandrere.

Vi identifiserte én liten randomisert kontrollert studie som undersøkte effekten av et verktøy for likeverdige helsetjenester for flyktninger. Det er usikkert om et slik verktøy kan forbedre integreringen av medisinske- og sosiale tjenester for flyktninger.

Fremtidig forskning er nødvendig for å utvikle et kartotek av spesifikke tiltak, inklusive health equity tools, for å forbedre likeverdige helsetjenester for innvandrergrupper.

Sammendrag

Hopp til innhold

Bakgrunn

Innvandring har mange fordeler for vertslandet, men kan også by på nye utfordringer. En rask og stor vekst i innvandrerbefolkningen kan sette stort press på infrastrukturen, miljøet, og de menneskelige ressursene innen helsevesenet. Selv om et helsesystem er godt utstyrt og har god erfaring med å diagnostisere og behandle sykdommer som er alminnelige i den innfødte populasjonen, er det kanskje ikke forberedt på å håndtere de spesielle behovene ulike innvandrergrupper har. Siste tall fra Statistisk Sentralbyrå (2016) viser at nesten 700 000 innvandrere bor i Norge (omtrent 13 % av befolkningen). Selv om Norge gir innvandrere like rettigheter til helsetjenester som den øvrige befolkningen, viser forskningen at innvandrere bruker primær- og spesialisthelsetjenesten annerledes enn etniske nordmenn. Helsedirektoratet og Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet ser at ulikheter i helsetjenesten blant innvandrere er et område der det er behov for mer forskning, spesielt når det gjelder hvilke tiltak på helsesystemnivå som kan forbedre utfall knyttet til sosiale ulikheter for innvandrerbefolkningen.

Vi planla å utføre en systematisk oversikt over oversikter om effekt av tiltak på helsesystemnivå generelt for likeverdige helsetjenester for innvandrere, i henholdt til en godkjent prosjektplan. Det systematiske søket identifiserte imidlertid ingen systematiske oversikter som møtte inklusjonskriteriene. Vi tenkte at forskningsspørsmålet trengte bearbeiding, og vi tok derfor forskningsspørsmålet opp med oppdragsgiverne og endret, etter avtale, spørsmålet til å undersøke et bestemt systemnivå tiltak, nemlig verktøy for å forbedre utfall knyttet til likeverdige helsetjenester (health equity tools) for innvandrere. Health equity tools er verktøy eller ressurser som har til hensikt å forbedre likeverdige helsetjenester, eller fremme en fokus på likeverdige helsetjenester i tiltak og politikk.

Problemstilling

Å evaluere effekt av verktøy for likeverdige helsetjenester (health equity tools) for innvandrere.

Metoder

Vi gjennomførte en systematisk oversikt i samsvar med håndboken som blir brukt av område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet. En forskningsbibliotekar planla og gjennomførte et litteratursøk i 11 databaser i mars 2017 for å finne relevante randomiserte- og ikke-randomiserte kontrollerte studier, avbrutt tidsseriedesign og kontrollerte før-og-etter studier, og systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet. To forskere leste og valgt ut mulige relevante referanser uavhengig av hverandre i forhold til forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. To forskere leste deretter uavhengig av hverandre alle referansene som så ut til å treffe inklusjonskriteriene. En forsker vurderte den metodiske kvaliteten til den ene inkluderte studien, og hentet ut data angående studiekarakteristikker, populasjon, tiltak og utfall. Den kritiske vurderingen og datauttrekket ble dobbeltsjekket av en annen forsker. Vi vurderte vår tillit til resultatene for primærutfallet ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).

Resultat

Vi identifiserte 16,765 unike referanser. Vi vurderte syv av disse til å være potensielt relevante og leste dem i fulltekst. Kun én randomisert kontrollert studie traff inklusjonskriteriene. Denne studien vurderte effekten av å bruke et Computer-assissted psychosocial risk-assessment (CaPRA) verktøy sammenlignet med vanlige tjenester for flyktninger som besøkte en poliklinikk. Verktøyet ble utviklet for å forbedre integreringen av medisinske- og sosiale tjenester for flyktninger. Forskerne valgte det primære utfallsmålet – intensjon om å kontakte en psykososial rådgiver - som det beste utfallet for å måle integrering ettersom tidligere forskning har indikert at intensjon er en god indikator på faktisk handling. Sekundære utfall inkluderte pasientaksept (kun tiltaksgruppen) og pasienttilfredshet. Studien ble gjennomført i en poliklinikk (community centre) der 50 pasienter ble randomisert til å motta enten tiltaket (n= 26, CaPRA-verktøyet før konsultasjon med tjenesteleverandøren) eller vanlige tjenester (n= 24; ingen risikovurdering før konsultasjon). Resultatene ble målt umiddelbart etter konsultasjonen i begge gruppene ved hjelp av en avslutningsundersøkelse (blyant/papir). Resultatene viste at det er usikkert om et slikt verktøy har en innvirkning på integrering av helse- og sosialtjenester, målt ved flyktningers intensjon om å kontakte en psykososial rådgiver (svært lav tillit).

Diskusjon

Som resultatene fra denne systematiske oversikten viser ser det ut til å være lite forskning på effekt av verktøy for å forbedre utfall knyttet til likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrere. Vi identifiserte kun én studie som traff inklusjonskriteriene. Kunnskapsgrunnlaget fra denne studien ble vurdert til å være av for lav kvalitet for å si noe om hvorvidt et Computer-assissted psychosocial risk-assessment (CaPRA) verktøy har effekt på integrering av helse- og sosialtjenester (svært lav tillit). 

Vi brukte en omfattende og systematisk tilnærming til å søke etter og vurdere inklusjon av identifiserte studier. Søkestrategien ble utviklet, fagfellevurdert, og implementert av erfarne forskningsbibliotekarer. To forskere leste alle referanser uavhengig av hverandre, og vi gjennomførte en konsensusprosess. Vi hadde ingen språkbegrensninger eller restriksjoner knyttet til publiseringsdato.

Det er imidlertid noen svakheter med denne systematiske oversikten. Tofasetilnærmingen viser at det var en rekke utfordringer knyttet til det systematisk søket for dette prosjektet. Det overordnede spørsmålet var svært bredt og vanskelig å operasjonalisere med hensyn til utvikling av søkestrategien og inklusjonskriteriene. Særlig viste det seg å være manglende indeksering i databasene, og vi opplevde utfordringer med å identifisere de riktige søkeordene som kunne sikre at all relevant forskning ble identifisert uten at søket var så bredt at vi fikk et uhåndterbart antall referanser å lese.

Konklusjon

Det finnes lite forskning om effekt av verktøy for likeverdige helsetjenester for å forbedre likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrere.

Fremtidig forskning

Siden vi kun identifiserte én relevant randomisert kontrollert studie i denne oversikten (til tross for to omfattende systematiske litteratursøk), ser det ut til at det er behov for mer forskning om effekt av tiltak på helsesystemnivå som har til hensikt å føre til likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrere. Det samme gjelder verktøy for å forbedre utfall knyttet til likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrere. Fremtidig forskning kan begynne med å undersøke hvordan ulikheter er definert og målt, og hva som er den beste måten å måle det på. Det hadde også vært interessant å utvikle et kartotek over hvilke tiltak på helsesystemnivå som finnes for innvandrere.

Forside_HEalth Equity.jpg