Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt

Effekt av gradert sykmelding vs. full sykmelding på sykefravær og arbeidstilknytning: en systematisk kartleggingsoversikt

Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av NAV å utføre en kartlegging av den empiriske forskningen om effekten av gradert sykmelding versus full sykmelding.                                                                                                                     

Nedlastbar PDF. På engelsk. Norsk sammendrag.

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Meneses-Echavez JF, Baiju N, Berg RC.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-917-7

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Høyt sykefravær blant arbeidstakere er en bekymring i mange land. Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør, slik at den ansatte kan være fraværende fra jobb en del av tiden og jobbe en del av tiden. Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av NAV å utføre en kartlegging av den empiriske forskningen om effekten av gradert sykmelding versus full sykmelding.                                                                                                                     

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. I januar 2018 gjorde vi et omfattende litteratursøk, inkludert søk i store databaser, referanselister, grå litteratur, og vi kontaktet arbeidslivsorganisasjoner og departement. To forskere vurderte uavhengig av hverandre alle identifiserte referanser og den metodisk kvaliteten til de inkluderte studiene. Vi hentet ut data fra de inkluderte studiene og utførte beskrivende analyser. Syntese av individuelle studieresultater inngår ikke i en systematisk kartleggingsoversikt.

Resultater

Vi inkluderte en randomisert kontrollert studie og 12 registerbaserte studier. De 13 studiene inkluderte ca. 2,74 millioner sykmeldte. Studiene hadde følgende kjennetegn:

·        Elleve av studiene var fra nordiske land, inkludert fire fra Norge.

·        Alle studiene hadde enten moderat eller høy metodisk kvalitet.

·        Den randomiserte kontrollerte studien inkluderte finske ansatte (n=62) som var sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager, mens de registerbaserte studiene hovedsakelig inkluderte ansatte med muskel- og skjelettplager eller psykiske lidelser.

·        Det var 15 utfall, hvorav hovedutfallene var arbeidsdeltakelse, varighet av sykefravær, arbeidsførhet og sosiale stønader.

Funnene tyder på at gradert sykmelding er forbundet med flere positive utfall, slik som høyere arbeidsdeltakelse og kortere sykefravær, men sikre konklusjoner om effektene av gradert sykmelding er begrenset på grunn av det store flertallet av observasjonsstudier på dette temaet.

Sammendrag

Hopp til innhold

Bakgrunn

Gitt det høye sykefravær blant arbeidstakere er det i mange land en prioritet å øke arbeidsdeltakelsen blant personer i arbeidsfør alder. Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør, slik at den ansatte kan være fraværende fra jobb en del av tiden og jobbe en del av tiden. Det forstås som et gradert fravær, som gjør at folk med redusert arbeidskraft kan jobbe deltid og fortsatt beholde tilknytningen til arbeidsmarkedet. Gradert sykmelding varierer mellom 20 % og 99 %, og kan muliggjøre raskere retur til arbeid. I mange land, spesielt de nordiske landene, er dette tiltaket sett som det første alternativet for å takle økende sykefravær og forhindre ekskludering fra arbeidsmarkedet.

Forskning på gradert sykmelding har hovedsakelig vist lovende resultater, spesielt i de nordiske landene. En nylig uført evaluering av ordningen med gradert sykmelding i Norge identifiserte imidlertid barrierer når det gjelder bruken av ordningen, slik som omfattende byråkrati, vanskelig å forstå- og tilgjengelig tilgang til informasjon samt mangel på kvalitetskontroll. Selv om lovende resultater er publisert har forskningen om effekten av gradert sykmelding blitt kritisert av metodiske grunner, som for eksempel risiko for utvalgsskjevhet og svakheter ved måling av arbeidsdeltakelse. Per i dag fins det ingen systematiske analyser av kunnskapsgrunnlaget for effektene av gradert sykmelding.

Metode

Vi gjennomførte en systematisk kartleggingsoversikt i henhold til internasjonale standarder. En systematisk kartleggingsoversikt (også kjent som systematic scoping review) er en kunnskapsoppsummering som kartlegger og beskriver eksisterende litteratur- eller forskningsgrunnlag på et bestemt tema. Oppsummeringen inkluderer ingen systematisk syntese av individuelle studieresultater (f.eks. ingen metaanalyse). Vi inkluderte studier uansett språk som evaluerte effektene av gradert- versus full sykmelding på sykefravær og arbeidsdeltakelse. Relevante studiedesign var prospektive kontrollerte studier samt registerbaserte studier (RB). Prosjektteamet (forskerne) og oppdragsgiveren (NAV) diskuterte og ble enige om prosjektplanen.

Vi søkte i åtte store litteraturdatabaser (fra begynnelsen inntil 2018), kontaktet eksperter, og søkte websidene til arbeidslivsorganisasjoner og relevante departement, referanselistene til alle inkluderte studier og litteraturoversikter på temaet. To forskere vurderte uavhengig av hverandre de identifiserte referansene og datauthentingen ble dobbeltsjekket. Vi gjennomførte uavhengig kvalitetsvurdering av de inkluderte studiene med bruk av validerte sjekklister. Vi grupperte data hentet fra de inkluderte studiene i henhold til deres hovedkarakteristika, utførte beskrivende analyser og presenterte resultatene i tekst og tabeller.

Resultat

Tretten studier, publisert mellom 2010-2017, møtte inklusjonskriteriene. Alle studiene målte effekter av gradert sykmelding sammenlignet med full sykmelding blant voksne sykmeldte. Vi inkluderte en finsk randomisert kontrollert studie (RCT) (n=62 som var sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager) og 12 RBer (n=2,742,497 som var sykmeldt på grunn av hovedsakelig muskel- og skjelettplager eller psykiske lidelser). Deltakerne i de tolv RBene var fra Norge, Danmark, Finland, Sverige og Tyskland.

Det var ulike grader av gradert sykmelding i studiene. I den finske RCTen ble 50 % gradert sykmelding gitt til 70 % av de sykmeldte, mens 30 % av de sykmeldte arbeidet kortere timer 3-4 dager i uken. I RBene var 50 % den hyppigst brukte graderingen. RBene analyserte landsdekkende registerdata på sykefravær (både gradert- og full sykmelding) mellom 2001 og 2014. Med hensyn til studienes metodiske kvalitet hadde den inkluderte RCTen moderat kvalitet; det hadde også 11 av de 12 RBene mens en RB hadde høy metodisk kvalitet. Det er viktig å fremheve at registerbaserte studier er dårlig egnet til å påvise kausale sammenhenger.

Sammendrag av hovedfunn fra de inkluderte studiene

Sykefravær: Den finske RCTen og tre RBer rapporterte positive resultater av gradert sykmelding, sammenlignet med full sykmelding, på sykefravær ved ett års oppfølging.

Arbeidsdeltakelse

Return-to-work (RTW): Den finske RCTen fant at gradert sykmelding forbedret arbeidsdeltakelsen sammenlignet med full sykmelding ved ett års oppfølging. Alle de ni RBene som målte arbeidsdeltakelse, bortsett fra en norsk RB, viste bedre resultater blant de med gradert sykmelding sammenlignet med full sykmelding.

Arbeidsledighet: Tre RBer – fra Norge, Tyskland og Finland – rapporterte lavere arbeidsledighet blant personer som hadde vært på gradert sykmelding sammenlignet med personer som hadde vært fulltidssykmeldt.

Grad av uførhet og attføring

Gjentakende sykefravær: Den finske RCTen fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppen som hadde gradert sykmelding og de som hadde full sykmelding når det gjelder gjentakende sykefravær.

Funksjonsnivå: Ingen forskjeller mellom gradert- og full sykmelding ble rapportert i den finske RCTen ved ett års oppfølging og i én RB fra Norge, mens to andre RBer (fra Norge og Finland) fant at gradert sykmelding var forbundet med bedringer i funksjonsnivå.

Produktivitetstap: Kun den finske RCTen rapporterte på utfallet produktivitetstap. Data fra denne RCTen viste at det ikke var signifikant forskjell på produktivitetstap mellom gradert- og full sykmelding ved ett års oppfølging.

Uførepensjon: En norsk RB viste at gradert sykmelding var forbundet med en høyere grad av uførepensjon sammenlignet med full sykmelding. De to tyske RBene rapporterte en redusert risiko for å motta uførepensjon hos ansatte på gradert sykmelding. En finsk RB fant at gradert sykmelding var forbundet med lavere risiko for full uførepensjon sammenlignet med full sykmelding, mens motsatt sammenheng ble funnet for risiko for delvis uførepensjon.

Sosiale stønader: Fire RBer fant at gradert sykmelding var forbundet med en lavere grad av sosiale stønader sammenlignet med full sykmelding.

Helserelaterte utfall

Bare to av de inkluderte studiene rapporterte på helserelaterte utfall. Den finske RCTen fant ingen forskjeller mellom gradert og full sykmelding på smerteintensitet, men viste positive resultater for gradert sykmelding på både selvrapportert generell helse og helserelatert livskvalitet. En tysk RB viste at personer med gradert sykmelding fungerte bedre fysisk og følelsesmessig enn de som hadde full sykmelding. Den finske RCTen fant ingen forskjeller mellom gradert og full sykmelding når det gjaldt de sykmeldtes depresjonssymptomer, mens den tyske RBen viste at gradert sykmelding var forbundet med forbedringer med hensyn til depresjon- og angstsymptomer og arbeidsevne, sammenlignet med full sykmelding.

Konklusjon

Forskningsgrunnlaget for effekten av gradert sykmelding sammenlignet med full sykmelding består av én RCT og 12 RBer, med totalt ca 2,74 millioner personer som er sykmeldt på grunn av hovedsakelig muskel- og skjelettplager eller mentale lidelser. De inkluderte studiene viste sammenfallende mønster i resultat i favør av gradert sykmelding. Både RCTen og RBene indikerte at gradert sykmelding er forbundet med kortere sykmelding og høyere arbeidsdeltakelse. Resultatene fra den finske RCTen indikerte at ansatte med muskel- og skjelettsykdommer rapporterte bedre generell helse og livskvalitet med gradert sykmelding. Denne RCTen fant at gradert sykmelding ikke har noen effekt på gjentakende sykefravær, produktivitetstap eller smerte. Positive sammenhenger mellom gradert sykmelding og forbedring av ansattes funksjonshemming og depressive symptomer ble støttet av RBene, men ikke av RCTen. Resultater fra RBene antyder at bruk av gradert sykmelding er forbundet med lavere sannsynlighet for å motta både uførepensjon og sosiale stønader, samt bedre skåre på fysisk- og følelsesmessig fungering, angst og arbeidsevne.

Sikre konklusjoner om effektene av gradert sykmelding er begrenset på grunn av det store flertallet av RBer på dette temaet. Observasjonelle studier som RBer gir en betydelig risiko for systematiske skjevheter i resultatene som gjør det vanskelig å gi sikre svar på spørsmål om årsak og virkning. Flere RCTer av høy metodisk kvalitet er nødvendig for å kunne trekke klare konklusjoner.

Forside Gradert sykmelding.jpg