Digitale tiltak for par med relasjonelle problemer: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi utførte en systematisk oversikt over effekt av digitale tiltak (målt med kvantitative effektstudier) samt erfaringer med digitale tiltak (målt med kvalitative studier) for par som av ulike årsaker ikke kan eller vil møte opp ansikt-til-ansikt hos en terapeut, på et kurs eller en gruppesamling.
Hovedbudskap
Fysiske møter med terapeut eller veileder kan hjelpe par som har eller står i fare for å utvikle relasjonelle problemer. Imidlertid vil ikke fysiske tiltak alltid nå frem til alle som har behov for denne typen støtte eller hjelp. Digitale tiltak vil kunne være et alternativ eller supplement for par som av ulike årsaker ikke kan eller vil møte opp ansikt-til-ansikt hos en terapeut, på et kurs eller en gruppesamling.
Vi utførte en systematisk oversikt over effekt av digitale tiltak (målt med kvantitative effektstudier) samt erfaringer med digitale tiltak (målt med kvalitative studier). Ni effektstudier og to erfaringsstudier ble inkludert – fra USA, Canada, Australia og Sveits. Utvalgene bestod av par generelt, par som ønsket, ventet eller nylig hadde fått barn, eldre par, par der den ene parten hadde multippel sklreose og par der den ene parten nylig hadde hatt kreft.
Inkluderte studier undersøkte syv tiltak med online-leksjoner, tre tiltak med telefonkonferanser og ett tiltak med DVD med leksjoner. Alle tiltakene innebar egne øvelser for paret.
Oversikten viser at digitale tiltak kan ha positive (små til middels) effekter på blant annen opplevd tilfredshet i relasjonen og bedre kommunikasjon, sammenlignet med å stå på venteliste/ingen tiltak. Vi kan ikke gi klare svar på om digitale tiltak fungerer bedre eller dårligere enn tiltak ansikt-til-ansikt. Studier av erfaringer viser at flere deltakere opplever at tiltaket bidrar til en bedre relasjon og anledning til å snakke sammen. Flere deltakere er fornøyde med fleksibiliteten som følger av det digitale i tiltaket, men dette kan også føre til at man lettere glemmer å gjennomføre leksjonene. Resultatene er trolig overførbare til norsk kontekst.
Sammendrag
Innledning
Små eller store problemer i par-relasjonen er vanlig, men for en del par blir problemene så store at relasjonen går i oppløsning eller blir svært vanskelig å leve i.
Konsekvensene kan bli store med hensyn til psykisk og fysisk helse for både individene i paret og eventuelle barn. For å forebygge, veilede eller behandle relasjonelle konflikter i par finnes ulike tilnærminger. Tradisjonelle tiltak, der klienter møter terapeuten ansikt-til-ansikt-tiltak har vært gitt og evaluert i lang tid. En litteraturoversikt fra 2012 fant at både forebygging og opplæring for par med mindre problemer og terapi for par med større problemer, har tydelige positive effekter på deltakerne. Imidlertid vil ikke alltid tradisjonelle tiltak der en eller begge parter møter veileder/terapeut nå frem til alle. Digitale tiltak kan være et alternativ eller supplement for personer som bor langt fra ordinære tilbud, som har nedsatt funksjonsevne, språkproblemer, begrenset tid, ved lang ventetid for tradisjonell terapi/veiledning, skepsis til tradisjonell terapi/veiledning, eller som med bakgrunn i andre årsaker ikke kan eller vil møte opp ansikt-til-ansikt hos en terapeut, på et kurs eller en gruppesamling.
I Norge er det god tilgang på digitale tjenester, høy tillit til disse tjenestene og høy digital kompetanse. Digitale tiltak blir i økende grad brukt som lavterskeltilbud for å forebygge problemer og støtte god fysisk og psykisk helse. I denne systematiske oversikten har vi definert «digitale tiltak» som ulike former for tjenester der det tilbys faglig hjelp eller støtte i et digitalt format: 1) som statisk informasjon på en nettside, 2) som en interaktiv nettside der man også kommuniserer med en terapeut eller veileder, eller 3) som én-til-én-kommunikasjon med en terapeut eller veileder på epost, SMS, Skype, telefon, chat, videolink, eller lignende. Digitale tiltak kan gis individuelt til par eller i gruppe, samt i kombinasjon med ikke-digitale, fysiske møter.
Partiltak kan studeres fra ulike perspektiver. I denne systematiske oversikten har vi oppsummert forskning om effekter av og erfaringer med digitale tiltak for par.
Metode
Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med metodehåndboken fra Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Vi gjorde et litteratursøk i relevante databaser og grå litteratur (ikke publisert i ordinære databaser). Søket ble avsluttet i oktober 2017. For spørsmål om både effekt og erfaring skulle systematiske oversikter og primærstudier inkluderes dersom de sammenlignet digitale tiltak for par med relasjonelle problemer med ansikt-til-ansikt-tiltak eller ingen tiltak. Relevante effektmål var kvalitet på kommunikasjon og/eller relasjon mellom par, konflikter, livskvalitet, fornøydhet med tiltaket, brudd i relasjonen, frafall fra tiltak samt kostnadseffektivitet. I kvalitative studier var relevant tema deltakernes erfaringer med digitale tiltak for par. To forskere gikk gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle artikler i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Kun primærstudier møtte kriteriene. To forskere vurderte de inkluderte studiene for mulig risiko for skjevheter (for studier av effekt) eller metodologisk sterke og svake side (for studier av erfaring). For effektstudiene sammenstilte vi resultatene og utførte metaanalyser der det var mulig. For hvert resultat vurderte vi tilliten til dokumentasjonen ved hjelp av verktøyet GRADE. For erfaringsstudiene sammenstilte vi resultatene i en tematisk analyse og vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av GRADE-CERQual.
Resultat
Vi inkluderte 11 unike studier, beskrevet i 14 publikasjoner: ni studier av effekt (med totalt 2197 deltakere) og to studier av erfaring (med totalt 25 deltakere). Studiene var utført i USA (seks stykker), Australia, Canada og Sveits. De er publisert mellom 2009 og 2016. Majoriteten av studiene gjør målingene rett etter at tiltaket er avsluttet. Utvalgene var par generelt, par som ventet eller nylig hadde fått barn, eldre par, par der den ene parten hadde multippel sklerose samt par der én part nylig hadde hatt kreft.
Tiltakene var digitale relasjonsprogrammer eller intimitetsprogrammer (mer fokus på intimitet og seksualitet, rettet mot par der den ene parten nylig hadde hatt kreft). Kontrolltiltak (tiltak man har sammenlignet med i effektstudiene) var hovedsakelig venteliste (tilbud om tiltaket etter oppfølgingsperiodens slutt) men også ansikt-til-ansikt-tiltak eller ingen tiltak. Vi presenterer tre sammenligninger og én vurdering av erfaringer. Nedenfor oppsummeres de viktigste resultatene:
Effekt av digitale relasjonsprogram sammenlignet med venteliste
Den største sammenligningen er av seks studier som undersøkte effekten av relasjonsprogrammer gitt online eller som DVD, sammenlignet med venteliste, for par med relasjonelle problemer. Vi fant at digitale tiltak muligens har liten til middels effekt på økt tilfredshet i relasjonen, økning i positiv kommunikasjon, nedgang i negativ kommunikasjon, bedret konflikthåndtering og bedret livskvalitet (vi har lav tillit til dokumentasjonen: dvs at effekten kan være en annen enn den vi har funnet, grunnet begrenset antall studier, heftelser ved studiene og noe sprik i effekter).
Effekt av digitale relasjonsprogram sammenlignet med samlinger ansikt-til-ansikt
To studier[1] sammenlignet online og telefonbaserte relasjonsprogrammer med gruppesamlinger ansikt-til-ansikt. Vi fant at det er usikkert om det er noen forskjell mellom digitale og ikke-digitale tiltak når det gjelder effekt på tilfredshet i relasjonen, positiv og negativ kommunikasjon eller livskvalitet (svært lav tillit til dokumentasjonen: usikkert).
Effekt av digitale intimitetsprogram sammenlignet med venteliste/ingen tiltak
To studier sammenlignet telefonbaserte intimitetsprogrammer med venteliste eller ingen tiltak for par der den ene parten nylig hadde hatt kreft. Vi fant at digitale tiltak muligens har liten eller ingen effekt på tilfredshet i relasjonen (lav tillit). Det er usikkert om digitale tiltak har effekt på intimitet i relasjonen (svært lav tillit).
Erfaringer med digitale programmer for par
To kvalitative studier undersøkte deltakernes erfaringer med online-tiltak for par der den ene nylig hadde hatt kreft. Vi oppsummerte i alt 18 funn fordelt på åtte temaer: relasjon, kommunikasjon, innsikt, helsehjelp, motivasjon, fleksibilitet, tilgjengelighet og frafall. Blant opplevde fordeler var at programmet styrket relasjonen (moderat tillit: sannsynligvis en rimelig gjengivelse av fenomenet), styrket kommunikasjonen (lav tillit: muligens en rimelig gjengivelse av fenomenet), gav anledning til refleksjon (moderat tillit) og ga ny innsikt i seg selv og den andre (lav tillit). Blant opplevde ulemper eller utfordringer med programmet var at deltakere hadde for lite tid til å engasjere seg tilstrekkelig i programmet (lav tillit), at de ikke var motiverte for å jobbe med programmet om kvelden (lav tillit), at PC opplevdes som upersonlig når det gjaldt å jobbe med et så personlig tema (lav tillit) samt at motivasjon var skjevfordelt i paret (lav tillit). Fleksibiliteten ved det digitale formatet ble satt pris på av mange: det at tid, sted, type oppgave og omfang av arbeid er valgfritt (moderat tillit). Samtidig gjør fleksibiliteten det lett å glemme å gjennomføre leksjonene (moderat tillit).
Diskusjon
Digitale tiltak har muligens bedre effekt enn venteliste, men vi vet ikke om det har bedre eller dårligere effekt enn ansikt-til-ansikt-tiltak.Vi har ikke funnet andre oversikter som har vurdert digitale tiltak for par generelt. Vi identifiserte to systematiske oversikter over tiltak rettet mot par der den ene parten har hatt kreft. Begge oversiktene fant at digitale og ikke-digitale tiltak hadde tilnærmet lik effekt, men at en kombinasjon trolig er det beste. I vår oversikt har vi ikke identifisert studier som har tiltak som kombinerer disse to elementene. Funn fra de kvalitative studiene antyder at ansikt-til-ansikt-kontakt er et savn når temaet er noe så personlig som kvaliteten i parrelasjonen.
I vår vurdering av overførbarhet til norske forhold, fant vi ikke presise data om faktorene: tilgang på offentlig og gratis samlivsterapi eller veiledning; og nivå på digital kompetanse. På bakgrunn av kunnskap om landene som studiene er utført i og utvalgene som er inkludert, har vi ikke store betenkeligheter knyttet til overførbarhet.
Konklusjon
I denne systematiske oversikten fant vi at digitale tiltak for par med relasjonelle problemer kan ha positive effekter på flere relasjonelle mål, sammenlignet med å stå på venteliste. Studier av erfaringene med digitale tiltak for par viser at mange deltakere opplever at tiltaket bidrar til bedre relasjon og anledning til å snakke sammen. Deltakerne er fornøyde med fleksibiliteten ved formatet, men dette kan også gjøre det lettere å glemme å gjennomføre programmet.
De inkluderte studiene gir ikke tydelige svar på om digitale tiltak fungerer bedre eller dårligere enn tiltak ansikt-til-ansikt. Det er behov for mer forskning på digitale tiltak for par, både studier av effekt og av erfaring, særlig i sammenligning med fysiske tiltak.
[1] Én studie inneholdt to sammenligninger: digitale tiltak vs. venteliste og digitale tiltak vs. gruppesamlinger ansikt-til-ansikt
