Ulykkesskader i Oslo. Geografisk og sosial ulikhet for skader behandlet ved Oslo skadelegevakt
Rapport
|Publisert
Rapporten tar utgangspunkt i skadebehandlinger for bosatte i Oslo i perioden 2009-2011. Rapporten ser på alle skadebehandlinger som kunne identifiseres som forårsaket av ulykker. Hovedfokus er på geografisk spredning og sosial ulikhet.
Last ned
Hovedbudskap
Sammendrag
På tross av en betydelig nedgang i dødsfall som følge av ulykker de siste tiårene, er skader og ulykker fremdeles en viktig årsak til uhelse og død. Hvert år dør i underkant av 2 000 personer av en ulykke i Norge, og omtrent 12 prosent av befolkningen blir behandlet for skade i helsetjenesten (Folkehelseinstituttet, 2014). Videre er forekomst av skader skjevt fordelt i befolkningen og ulik på tvers av sosiale grupper. Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom sosial posisjon og forekomst av skader og ulykker, der personer fra lavere sosiale grupper er mer utsatt for skader enn personer fra høyere sosiale grupper.
Formålet med denne rapporten er å beskrive geografiske og sosiale forskjeller i ulykkesskader i Oslo. Skadedata er hentet fra Norsk pasientregister, herunder detaljerte opplysninger om omstendighetene ved personskader fra Felles minimum datasett (FMDS). Disse data er sammenstilt med opplysninger fra sosiodemografiske registre i Statistisk sentralbyrå samt aggregerte opplysninger om delbydeler i Oslo. Analysene er avgrenset til bosatte i Oslo som fikk behandling for en ulykkesskade ved Skadelegevakten i Storgata i perioden 2009-2011. Utvalget består av 109 000 ulykkesskader fordelt på 88 350 unike pasienter. De geografiske analysene blir presentert som kart og viser konsentrasjon av ulykkesskader etter delbydeler i Oslo. Som mål på sosial posisjon har vi brukt utdanning.
Resultatene fra de geografiske analysene viser til dels store forskjeller i konsentrasjon av ulykkesskader innad i Oslo by. Det var en opphopning av ulykkesskader i sentrumsnære delbydeler i nærheten av Skadelegevakten (bl.a. Grünerløkka, Kampen, Sofienberg og Nedre Tøyen). Lavest forekomst av ulykkesskader fant vi hovedsakelig i vestlige delbydeler (særlig i Slemdal, Lilleaker, Holmenkollen og Vinderen), samt i enkelte delbydeler i nordøstlig retning (Vestli, Stovner, Høybråten). En sammenligning mellom de minst og mest ulykkesutsatte delbydelene viser at delbydeler med lavest forekomst kjennetegnes av bl.a. høyere alder, lavere andel bosatte med innvandrerbakgrunn, høyt utdanning- og inntektsnivå samt mindre trangboddhet. Samtidig viser våre analyser et mer nyansert bilde når man skiller ut ulike skadekategorier. Blant annet var det en opphopning av skader i delbydeler nær Marka som følge av ulykker i «fri natur, hav, sjø og vann», samt skader på «sport- og idrettsområde». Dette var delbydeler som ellers pekte seg ut med en lav skaderate.¨
Analysene av sosial ulikhet i denne rapporten viser at forekomst av ulykkesskader i denne perioden jevnt over var høyere for bosatte med lavt utdanningsnivå sammenlignet med bosatte med høyt utdanningsnivå. Dette mønsteret fant vi både ved bruk av høyeste fullførte utdanning på individnivå (for aldersgruppen 25 år og eldre) og gjennomsnittlig utdanningsnivå i pasientens boområde (for aldersgruppen 0-24 år). Forskjellen etter utdanningsnivå var mest markant for de yngste (under 18 år) og de eldste (over 80 år). Funnene var gjennomgående på tvers av både skadested, skademekanisme og skadetype/diagnose, med unntak av skader som inntraff på «sport- og idrettsområde» og i «fri natur, hav, sjø og vann» for aldersgruppen 25 år og eldre. Her var det høyere forekomst av ulykkesskader i gruppen med høyt utdanningsnivå.
De geografiske og sosiale forskjellene som er vist i denne rapporten kan neppe forklares ved en enkelt mekanisme eller årsak. Geografiske forskjeller sammenfaller ofte med sosiale forskjeller, og resultatene fra våre analyser viser at de geografiske områdene med høyest forekomst av ulykkesskader i stor grad er de samme områdene som har relativt lavt utdanningsnivå. En mulig fortolkning er at det skjer en underliggende seleksjon til boområde med bakgrunn i sosioøkonomiske egenskaper, og at denne seleksjonen opprettholder/forsterker de geografiske forskjellene over tid. Samtidig må resultatene fra denne rapporten tolkes i lys av flere forhold ved vårt datamateriale, bl.a. avstand til Skadelegevakten og mulig lekkasje til andre behandlingsenheter, både i og utenfor Oslo.
