Tiltak innen innsatsområdet “Trygg kirurgi” i Pasientsikkerhetsprogrammet i Norge; Oversikt over oversikter

Innledning

Infeksjoner i operasjonssår er den helsetjenesteassosierte infeksjonen som forekommer hyppigst. Ifølge en gjennomgang av nasjonale sykehusjournaler var postoperativ sårinfeksjon den tredje hyppigste nevnte skade, mens annen kirurgisk komplikasjon var den fjerde hyppigste.

Ved å identifisere og formidle oppsummert forskning på innsatsområdet «trygg kirurgi» i Pasientsikkerhetsprogrammet publisert i 2010 vil kunne presentere nyere forskning som kunne bidra til å styrke tilliten til effektestimater for publiserte tiltak. Slik vil rapporten kunne inngå i et diskusjonsgrunnlag for videreutvikling av Pasientsikkerhetsprogrammet.

Metode

Vi søkte etter systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet publisert i 2010 eller senere som omhandlet tiltakene nevnt på innsatsområdets hjemmesider: bruk av Verdens helseorganisasjons (WHO) sjekkliste for trygg kirurgi, metoder for hårfjerning før operasjon og metoder for å sikre at pasientene ikke blir nedkjølt. Søket ble oppdatert i august 2016. Vi inkluderte systematiske oversikter, som var publisert i 2010 eller senere i Cochrane Database of Systematic Reviews, for ulike metoder for hårfjerning og tiltak som kan forebygge hypotermi. Bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi var ikke dekket i denne basen. For denne problemstillingen søkte vi etter systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet i CINAHL, Cochrane Library, CRD, Embase, Epistemonikos, MEDLINE, PubMed (ahead of print) og Web of Science.

Vi gjennomførte ikke litteratursøk etter primærstudier. Vi hentet ut informasjon om tiltakene i de inkluderte oversiktene, og vurderte vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).

Resultat

Vi identifiserte fem relevante systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews. En oversikt omhandlet metoder for hårfjerning før operasjon og fire oversikter omhandlet tiltak for å forebygge hypotermi. Vi vurderte alle fem til å være av høy metodisk kvalitet ved bruk av sjekkliste for vurdering av kvalitet på systematiske oversikter. I andre databaser identifiserte vi to systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet som vurderte effekten av bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi.

Vi har svært lav tillit til de publiserte effekt­estimatene for bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi, og kan ikke trekke sikker konklusjon om effek­ten av bruken av denne sjekklisten i Norge.

Barbering sammenlignet med hårklipping vil muligens øke forekomst av postoperative sårinfeksjoner (RR 2,03; KI 1,14 til 3,61).

Bruk av oppvarmede intravenøse væsker sammenlignet med romtempererte intravenøse væsker vil trolig holde pasientens kjernetemperatur i perioden 30 minutter etter start av anestesi 0,41 °C høyere (KI 0,24 til 0,57) og til operasjonens slutt med 0,63°C høyere (KI 0,28 til 0,98).

Bruk av aktivt varmluftsteppe sammenlignet med ingen aktiv oppvarming av pasienter som gjennomgår laparoskopisk kirurgi (kikkhullsoperasjon) i bukhulen vil muligens holde pasientens kjerne­temperatur 0,58 °C høyere (KI 0,10 til 1,06).

Bruk av aktivt varmluftsteppe sammenlignet med bruk av oppvarmede tepper eller varmeisolerende tepper vil muligens redusere forekomst av postoperative sårinfeksjoner (RR 0,36; KI 0,20 til 0,66) og store hjerte/karkompli­kasjoner (RR 0,22; KI 0,05 til 1,00), men uklart om påvirker mortalitet (RR 1,01; KI 0,28 til 4,00).

Diskusjon

Styrken ved en oversikt over oversikter er at vi utfører arbeidet etter systematiske og eksplisitte metoder. Ulempen er at studiene som inkluderes kan oppleves som utdaterte, og at noen av tiltakene som er studert kan oppfattes som lite relevante i dag.

Mange av studiene i oversiktene om bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi er gjennomført i land hvor det tekniske utstyret på operasjonsstuene er mindre avansert enn i Norge. Generaliserbarheten av resultatene blir dermed uklar for norske forhold.

Gjennomgående var studiene om effekt av ulike hårfjerningsmetoder mer enn 20 år gamle. Studiene om effekt av hårfjerningskrem var gjennomført før 1992. Produktet som ble brukt er antagelig ikke lenger tilgjengelig i markedet, og kanskje forskjellig fra de hårfjerningskremene som nå er tilgjengelig.

Selv om tiltak som bruk av aktivt varmluftsteppe, og oppvarmet gass ved laparoskopisk kirurgi i bukhulen holdt pasientens kjernetemperatur med 0,2 – 0,7 °C høyere enn ved bruk bl a oppvarmede tepper, er det uklart om dette er av klinisk betydning utover i situasjoner hvor dette er i kritiske grenseområder for pasientens temperatur.

Konklusjon

Vi har svært lav tillit til de publiserte effekt­estimatene for bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi, og kan ikke trekke noen konklusjon om effek­ten av bruken av denne sjekklisten i Norge.

Hårklipping sammenlignet med barbering vil muligens redusere forekomst av postoperative sårinfeksjoner.

Bruk av oppvarmede intravenøse væsker sammenlignet med romtempererte intravenøse væsker vil trolig holde pasientens temperatur noe høyere i perioden 30 minutter etter start av anestesi til operasjonens slutt.

Bruk av aktivt varmluftsteppe sammenlignet med ingen oppvarming av pasienter som gjen­nomgikk laparo­sko­pisk kirurgi i bukhulen vil muligens holde pasientens kjernetemperatur noe høyere. Bruk av aktivt varmlufts­teppe eller elek­triske tepper sam­menlignet med bruk av opp­varmede tepper eller var­meisolerende tepper vil muligens redusere forekomst av post­ope­rative sår­infeksjoner og store hjerte­/kar­kom­pli­ka­sjoner, men det er uklart om det påvirker mor­talitet.