Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016 (PasOpp-rapport)
PasOpp rapport
|Publisert
|Rapportene viser resultatene av en undersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2016 for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern.
Hovedbudskap
Innledning
Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte i 2016 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. I 2014 ble tilsvarende undersøkelse gjennomført og da ble 25 prosent av landets døgninstitusjoner trukket tilfeldig innenfor hver helseregion. I 2016 ble alle landets døgninstitusjoner inkludert.
Pasientene ble ved bruk av spørreskjema bedt om å vurdere ulike aspekter ved institusjonen. Tilbakemeldingene kan brukes til å identifisere hvilke områder som fungerer bra og hvilke områder institusjonene bør jobbe med for å forbedre. Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå.
Metode
Undersøkelsen ble gjennomført blant pasienter 18 år og eldre som var innlagt ved en døgnenhet i psykisk helsevern. Alle pasienter som var innlagt på en døgnenhet på en bestemt dag høsten 2016 inngikk i undersøkelsen. Alle døgninstitusjoner skulle delta i undersøkelsen. De deltakende institusjonene var selv ansvarlige for datainnsamlingen, mens FHI stod for planlegging og koordinering av datainnsamlingen, sammenstilling av data og rapportering fra undersøkelsen.
I denne undersøkelsen er 280 enheter inkludert. Totalt var det 2678 pasienter som var innlagt på gjennomføringsdagen. Av disse var det 392 pasienter som ikke fikk tilbud om å svare på skjemaet av ulike grunner. Det justerte bruttoutvalget var dermed 2286, og svarprosenten ble beregnet til 73.
Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen bestod av 44 spørsmål. Spørreskjemaet dekker en rekke tema som «ventetid og innleggelse», «behandlerne og personalet», «medvirkning ved institusjonen», «informasjon», «miljøet og aktivitetstilbudet», «negative hendelser», «andre vurderinger», «oppfølging av fysisk helse» og «hjelp fra kommunen.
Svarene på spørsmålene er analysert både enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene i indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med oppholdet. Formålet med å rapportere kvalitetsindikatorer er at reliabiliteten til disse antas å være bedre enn for enkeltspørsmål, og kvalitetsindikatorer kan derfor gi mer robuste og sammenfattete resultater om utvalgte hovedtema. Det ble konstruert tre indikatorer som handler om hhv. miljøet, pasientorientering og utbytte.
Til sist i skjemaet var det et åpent kommentarfelt hvor pasientene hadde mulighet til å skrive mer om sine erfaringer fra oppholdet og dermed utdype de kvantitative resultatene. Kommentarene er analysert og sammenfattet på nasjonalt nivå i rapporten.
Resultater
Høyest score gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø. Disse spørsmålene fikk 68 poeng av 100 mulige. Spørsmålene som handler om pasientorientering fikk 56 poeng av 100, mens spørsmålene som omhandlet utbytte fikk 57 poeng av 100. Helseforetakene ble sammenlignet med hverandre og her var det ingen signifikante forskjeller.
Resultatene fra 2016 sammenlignes ikke med resultatene for 2014 av ulike grunner. Blant annet var undersøkelsen i 2014 en utprøving av metode og datainnsamlingsopplegg og kun 25 prosent av institusjonene ble trukket tilfeldig innenfor hver region for å gjøre undersøkelsen mest mulig landsrepresentativ. I 2014 ble det heller ikke produsert indikatorer, noe som vanskeliggjør en mulig sammenligning.
Miljø
- 76 prosent av svarerne svarte «i stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålet om måten man ble tatt imot på institusjonen var tilfredsstillende.
- 74 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde følt seg trygg ved institusjonen.
- 52 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om aktivitetstilbudet ved institusjonen hadde vært tilfredsstillende.
- 41 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om man hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/ personalet.
Pasientorientering
- 61 prosent av pasientene svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde fått fortalt behandlerne/personalet det som var viktig om tilstanden sin.
- 71 prosent av pasientene svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» at institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som finnes.
- 65 prosent av pasientene svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» at institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om pasientens psykiske plager eller diagnose.
Utbytte
- 58 prosent mente «i stor grad» eller «i svært stor grad» at hjelpen og behandlingen de hadde fått ved institusjonen alt i alt hadde vært tilfredsstillende så langt.
- 60 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet: «Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å mestre dine psykiske plager?»
- 59 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet: «Gir hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg tro på at du vil få et bedre liv etter utskrivning?»
Annet
- 30 prosent hadde opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/ personalet en eller flere ganger.
- 64 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmål om hjelpen fra kommunen hadde vært tilfredsstillende.
Fritekstkommentarer
Fritekstkommentarene samsvarer i stor grad med tallresultatene. Disse tekstbeskrivelsene indikerer at mange av pasientene mener det finnes rom for forbedring. Spesielt blir det skrevet om mangel behandling eller ønske om mer tilgang på behandling, ansattes holdninger til pasientene, ønske om at ansatte ser den enkelte pasient og er deltakende i miljøet. I tillegg er mange av pasientene opptatt av å ha tilgang på aktiviteter mens de er innlagt på institusjonen. Men mange har også positive erfaringer med både personalet, behandlingsopplegget og oppholdet generelt.
Oppsummering
Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen viser at institusjonene skårer forholdsvis bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre. Best ut kommer spørsmål om miljøet, mens spørsmål som omhandler pasientorientering og utbytte komme mindre bra ut.
Fra nyhetssak:
Pasientene i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen.
Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.
– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet.
Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene.
Mest tilfreds med miljøet
Pasientenes svar er rangert på en skala fra 0 til 100. Høyest skåre gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø: 68 poeng. Pasientene ble blant annet spurt om måten de ble tatt imot på var tilfredsstillende og om de følte seg trygge i institusjonen.
Her svarte rundt 75 prosent av pasientene «i stor grad» eller «i svært stor grad». Dette var de to områdene som fikk best vurdering fra pasientene. Institusjonene kommer også greit ut på spørsmål om måltidene var tilfredsstillende og muligheten for privatliv.
– Resultatene er dessverre ikke like bra på de seks spørsmålene som handlet om pasientorientering og de fem spørsmålene om utbytte av behandlingen. Pasientene peker her på flere områder som kan bli bedre, sier Kjøllesdal.
Informasjon: Bare tre av ti positive
På området «pasientorientering» fikk institusjonene samlet sett 56 av 100 poeng. Institusjonene kommer dårligst ut på de to spørsmålene om informasjon. Her svarte 36 prosent av pasientene at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» hadde fått tilstrekkelig informasjon om sine psykiske plager eller diagnose. 29 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.
Hele 40 prosent svarte «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» på spørsmål om institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som fantes, mens 31 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.
– Dette betyr at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene, konstaterer Kjøllesdal.
Tre av ti: – Har blitt behandlet nedlatende
Indikatoren som beskriver utbyttet handler om den hjelpen og behandlingen som pasienten får fra institusjonen og hvilket utbytte den enkelte har hatt av dette. Disse spørsmålene får tilsammen 57 poeng av 100 mulige.
– På de fleste av disse spørsmålene skårer institusjonene dessverre ikke så høyt som de burde, påpeker forskeren.
For eksempel svarer 24 prosent av pasientene at hjelpen og behandlingen de får ved institusjonen «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» gjør dem bedre i stand til å mestre psykiske plager, mens 36 prosent svarer «i noen grad».
– Dette er forholdsvis negative resultater. Det er også bekymringsfullt at 30 prosent har opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende. Slike resultater gjør at vi mener det er rom for forbedringer for flere av institusjonene, sier Johanne Kjøllesdal.
Hun legger til:
– På den annen side gjør mange av institusjonene det bra i undersøkelsen, og mange av pasientene har positive opplevelser, sier Kjøllesdal.
Også andre kan bli bedre
Pasientene ble også spurt om andre helsetjenester og hjelpen de fikk fra kommunen. Her svarer 31 prosent at hjelpen fra kommunene i liten eller ingen grad har vært tilfredsstillende, mens 33 prosent svarer «i noen grad».
På spørsmål om man opplever at ulike helsetjenester har samarbeidet bra om pasientens psykiske plager svarer 24 prosent i de to mest negative svarkategoriene, mens 34 prosent svarer «i noen grad».
Pasientene peker på forbedringspunkter
Fritekstkommentarene samsvarer i stor grad med tallresultatene. Ifølge rapporten indikerer disse tekstbeskrivelsene at mange av pasientene mener at det finnes rom for forbedring. Spesielt blir det skrevet om mangel på behandling eller ønske om mer tilgang til behandling, ansattes holdninger til pasientene og ønske om at personalet bruker tid med pasientene og involverer seg i miljøet rundt pasientene.
Mange av pasientene er også opptatt av å ha tilgang på aktiviteter mens de er innlagt på institusjonen, mens andre skriver at de har positive erfaringer med både personalet, behandlingsopplegget og oppholdet generelt.
– Pasientenes beskrivelser gir et nyttig innblikk i hvordan er å være innlagt i en døgnavdeling innen psykisk helsevern, sier Johanne Gran Kjøllesdal.
Skal sammenligne resultater etter innføring av pakkeforløp
I denne spørreundersøkelsen ble det også foretatt en såkalt nullpunktmåling med spørsmål om pasientene var blitt undersøkt for fysisk helse og om de var blitt utsatt for bruk av tvang i behandlingen. Dette ble gjort for å ha et sammenligningsgrunnlag til en ny måling som skal foretas etter innføringen av såkalte pakkeforløp for psykisk helse og rus.
Et pakkeforløp er et nasjonalt, standardisert og forutsigbart opplegg for utredning og behandling som helsetjenesten skal bygge sine tilbud på. Etter planen iverksetter Helsedirektoratet de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus i 2018.
I alt 83 prosent av pasientene svarte at deres fysiske helse hadde blitt undersøkt under oppholdet, og 85 prosent svarte at forholdene var godt tilrettelagt for å kunne være fysisk aktiv. Hver fjerde hadde opplevd bruk av tvang, og av disse hadde 73 prosent fått informasjon om at det var fattet vedtak om tvangsbruk.
– Det vil bli interessant å følge utviklingen over tid og se på endringer etter at pakkeforløpene er innført, sier Johanne Gran Kjøllesdal.
Sammendrag
Delrapporter:
Helse Sør-Øst HF
Akershus universitetssykehus HF (Ahus)
Avdelinger
- 253 Ahus, Akuttpsykiatri.pdf
- 254 Ahus, Spesialpsykiatri.pdf
- 255 DPS Nedre Romerike.pdf
- 256 DPS Follo.pdf
Institusjoner
- 109 Ahus, Akuttpsykiatri 1, Mottakseksjon.pdf
- 110 Ahus, Akuttpsykiatri 2, Affektiv seksjon.pdf
- 111 Ahus, Akuttpsykiatri 3, Psykose 1.pdf
- 112 Ahus, Akuttpsykiatri 6, Psykose 4.pdf
- 113 Ahus, Spesialpsykiatri 2, Seksjon A.pdf
- 114 Ahus, Spesialpsykiatri 4, Seksjon C.pdf
- 115 DPS Nedre Romerike, Vest.pdf
- 116 DPS Øvre Romerike, Myrvegen døgn.pdf
- 117 DPS Follo, Post 1.pdf
- 118 DPS Follo, Post 4.pdf
Sykehuset Innlandet HF
Avdelinger
- 257 Sanderud.pdf
- 258 Reinsvoll.pdf
- 259 DPS Lillehammer.pdf
- 260 DPS Gjøvik.pdf
- 261 DPS Elverum - Hamar.pdf
Institusjoner
- 119 Sanderud, Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser.pdf
- 120 Reinsvoll, Enhet for øyeblikkelig hjelp 2.pdf
- 121 Reinsvoll, Enhet for psykosebehandling og TIPS.pdf
- 122 DPS Lillehammer - Døgnenhet Lillehammer.pdf
- 123 DPS Lillehammer - Døgnenhet Otta.pdf
- 124 DPS Gjøvik- Enhet for allmennpsykiatri.pdf
- 125 DPS Gjøvik - Enhet for akuttpsykiatri.pdf
- 126 DPS Gjøvik - Enhet for allmennpsykiatri Valdres.pdf
- 127 DPS Gjøvik, Enhet for spiseforstyrrelser.pdf
- 128 DPS Elverum - Hamar, Enhet for akutt døgn 1.pdf
- 129 DPS Elverum - Hamar, Enhet for akutt døgn 2.pdf
- 130 DPS Elverum - Hamar, Enhet for allmennpsykiatri.pdf
- 131 DPS Tynset - Døgnenhet.pdf
- 132 DPS Kongsvinger, DPS Kongsvinger- Døgnenheten.pdf
Oslo universitetssykehus HF
Avdelinger
- 271 OUS, Regional seksjon for spiseforstyrrelser.pdf
- 272 OUS, Søndre Oslo DPS.pdf
- 273 OUS, Nydalen DPS.pdf
- 274 OUS, Akuttpsykiatrisk seksjon.pdf
- 275 OUS, Seksjon for psykosebehandling, Gaustad.pdf
- 276 OUS, Seksjon for tidlig psykosebehandling.pdf
Institusjoner
- 164 OUS, Regional seksjon for spiseforstyrrelser, Døgnenhet for voksne.pdf
- 165 Søndre Oslo DPS, Døgnenhet 1.pdf
- 166 Søndre Oslo DPS, Døgnenhet 2.pdf
- 167 Nydalen DPS, Døgnenhet 1.pdf
- 168 Nydalen DPS, Døgnenhet 2.pdf
- 169 Nydalen DPS, Døgnenhet 3.pdf
- 170 OUS, Akuttpsykiatrisk seksjon, Krise- og traumeenhet.pdf
- 171 OUS, Akuttpsykiatrisk seksjon, Enhet for affektive lidelser.pdf
- 172 OUS, Seksjon for psykosebehandling, Gaustad, Psykoseenhet 3.pdf
- 173 OUS, Seksjon for psykosebehandling, Gaustad, Sikkerhetspsykiatrisk enhet A.pdf
- 174 OUS, Seksjon for tidlig psykosebehandling, Døgnenhet 1.pdf
- 175 OUS, Seksjon for tidlig psykosebehandling, Døgnenhet 2.pdf
Private institusjoner
Avdelinger
- 286 Lovisenberg Diakonale Sykehus.pdf
- 287 Furukollen behandlingssenter.pdf
- 288 Modum Bad.pdf
- 289 Manifestsenteret.pdf
- 290 Diakonhjemmet.pdf
Institusjoner
- 133 Fekjær psykiatriske senter.pdf
- 196 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Post 3 AKU.pdf
- 197 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Post 4 AKU.pdf
- 198 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Post 2 VFH.pdf
- 199 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Post 3 VFH.pdf
- 200 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Post 16.pdf
- 201 Lovisenberg Diakonale Sykehus - DPS Seksjon døgn.pdf
- 202 Bergfløtt Behandlingssenter.pdf
- 203 Skjelfoss psykiatriske senter.pdf
- 204 Furukollen behandlingssenter, Avdeling Syd.pdf
- 205 Furukollen behandlingssenter, Syd2.pdf
- 206 Furukollen behandlingssenter, Ny Enhet.pdf
- 207 Modum Bad, Angstavdeling.pdf
- 208 Modum Bad, Depresjonsavdeling.pdf
- 209 Modum Bad, Traumeavdeling.pdf
- 210 Modum Bad, Familieavdeling.pdf
- 211 Modum Bad, Avdeling for Spiseforstyrrelser.pdf
- 212 Friskstiftelsen, Døgnpost.pdf
- 213 Manifestsenteret, Avdeling 2.pdf
- 214 Manifestsenteret, Avdeling 3.pdf
- 215 Diakonhjemmet, Akuttpsykiatrisk døgn.pdf
- 216 Diakonhjemmet, Allmennpsykiatrisk døgn.pdf
Sørlandet sykehus HF
Avdelinger
Institusjoner
- 153 DPS Aust-Agder, Bjorbekk.pdf
- 154 DPS Lister, Kvinesdal.pdf
- 155 DPS Solvang, Kristiansand.pdf
- 156 DPS Strømme, Kristiansand.pdf
- 157 Psykiatrisk sykehusavdeling enhet 4.1, Kristiansand.pdf
- 158 Psykiatrisk sykehusavdeling enhet 6.1, Kristiansand.pdf
- 159 Psykiatrisk sykehusavdeling enhet 6.2, Kristiansand.pdf
- 160 Psykiatrisk sykehusavdeling enhet 7.2, Kristiansand.pdf
- 161 Psykiatrisk sykehusavdeling enhet B, Arendal.pdf
- 162 Psykiatrisk sykehusavdeling post C, Arendal.pdf
- 163 Psykiatrisk sykehusavdeling post D, Arendal.pdf
Sykehuset Telemark HF
Avdelinger
Institusjoner
- 183 DPS nedre Telemark, Post A.pdf
- 184 DPS nedre Telemark, Post B.pdf
- 185 DPS øvre Telemark, Seljord.pdf
- 186 Sykehuset i Telemark, Utredning døgn 2A.pdf
Sykehuset i Vestfold
Avdelinger
Institusjoner
- 176 SiV, PFA Døgn Akutt psykose.pdf
- 177 SiV, PFA Døgn Sikkerhet.pdf
- 178 SiV, PFA Døgn Forsterket psykose.pdf
- 179 Nordre Vestfold DPS, Døgn Allmennpsykiatri.pdf
- 180 Nordre Vestfold DPS, Døgn Psykose.pdf
- 181 Søndre vestfold DPS, Døgn Allmennpsykiatri.pdf
- 182 Søndre vestfold DPS, Døgn Psykose.pdf
Vestre Viken HF
Avdelinger
- 262 Blakstad.pdf
- 263 Lier.pdf
- 264 Drammen DPS.pdf
- 265 Bærum DPS.pdf
- 266 Asker DPS.pdf
- 267 Ringerike DPS.pdf
- 268 Kongsberg DPS.pdf
Institusjoner
- 134 Psykiatrisk avdeling Blakstad, Akuttseksjon A og B.pdf
- 135 Psykiatrisk avdeling Blakstad, Akuttseksjon C.pdf
- 136 Psykiatrisk avdeling Blakstad, Seksjon for psykosebehandling A.pdf
- 137 Psykiatrisk avdeling Blakstad, Sikkerhetsseksjonen.pdf
- 138 Psykiatrisk avdeling Lier, Akuttseksjon I.pdf
- 139 Psykiatrisk avdeling Lier, Seksjon for BET behandling og utredning av unge.pdf
- 140 Psykiatrisk avdeling Lier, Seksjon for psykosebehandling B.pdf
- 141 Drammen DPS, Akuttseksjon døgnseksjon.pdf
- 142 Drammen DPS, Thorsberg døgnseksjon.pdf
- 143 Bærum DPS, Post 1.pdf
- 144 Bærum DPS, Post 2.pdf
- 145 Bærum DPS, Post 3.pdf
- 146 Asker DPS, Post 1 Elektive innleggelser.pdf
- 147 Asker DPS, Post 3 Elektiv post.pdf
- 148 Asker DPS, Utredningsseksjon for unge.pdf
- 149 Asker DPS, Døgnseksjonen Hvalstadåsen.pdf
- 150 Ringerike DPS, Elektiv post.pdf
- 151 Ringerike DPS, Akutt.pdf
- 152 Kongsberg DPS, Seksjon døgn og poliklinikk.pdf
Sykehuset Østfold HF
Avdelinger
Institusjoner
- 187 Sykehuset i Østfold, Affektive lidelser.pdf
- 188 Sykehuset i Østfold, Psykosebehandling 2.pdf
- 189 Sykehuset i Østfold, Psykosebehandling 3.pdf
- 190 Sykehuset i Østfold, Sikkerhet 2.pdf
- 191 DPS Fredrikstad, Seksjon døgn.pdf
- 192 DPS Nordre Østfold Moss, Post 1.pdf
- 193 DPS Nordre Østfold Moss, Post 2.pdf
- 194 DPS Halden-Sarpsborg, Post 1.pdf
- 195 DPS Halden-Sarpsborg, Post 2.pdf
Helse Bergen HF
Avdelinger
- 234 Helse Bergen, Psykiatrisk klinikk.pdf
- 235 Helse Bergen, Kronstad DPS.pdf
- 236 Helse Bergen, Bjørgvin DPS.pdf
- 237 Helse Bergen, Øyane DPS.pdf
- 238 Helse Bergen, Klinikk for sikkerhet.pdf
Institusjoner
- 61 Helse Bergen, S2.pdf
- 62 Helse Bergen, S6.pdf
- 63 Helse Bergen, S4.pdf
- 64 Helse Bergen, S5.pdf
- 65 Helse Bergen, TPS.pdf
- 66 Helse Bergen, TPM.pdf
- 67 Helse Bergen, Psykose døgnbehandling.pdf
- 68 Helse Bergen, Allmenn døgnbehandling.pdf
- 69 Helse Bergen, C1.pdf
- 70 Helse Bergen, C4.pdf
- 71 Helse Bergen, Allmenn Psykiatrisk døgnpost.pdf
- 72 Helse Bergen, Rehabilitering døgn.pdf
- 73 Helse Bergen, Lokal sikkerhetspost.pdf
Helse Fonna HF
Avdelinger
- 239 Helse Fonna, Haugaland DPS.pdf
- 240 Helse Fonna, Spesialisert behandling Haugesund.pdf
- 241 Helse Fonna, Folgefonn.pdf
- 242 Helse Fonna, Spesialisert behandling Valen.pdf
Institusjoner
- 74 Haugaland DPS, Psykoseposten.pdf
- 75 Haugaland DPS, Allmenn 1,.pdf
- 76 Haugaland DPS, Allmenn 2.pdf
- 77 Karmøy DPS, Psykoseposten.pdf
- 78 Spesialisert behandling Haugesund , ROP.pdf
- 79 Stord DPS, Døgnavdelinga.pdf
- 80 Folgefonn , Psykoseposten.pdf
- 81 Folgefonn , Allmenn posten.pdf
- 82 Spesialisert behandling Valen, Psykosepost.pdf
- 83 Spesialisert behandling Valen, Sikkerhetspsykiatri.pdf
Helse Førde HF
Avdelinger
Institusjoner
- 57 Nordfjord psykiatrisenter, Allmennpsykiatrisk døgnpost.pdf
- 58 Psykiatrisk klinikk, avdeling, Allmennpsykiatrisk sengepost, Førde.pdf
- 59 Psykiatrisk klinikk, avdeling, Allmennpsykiatrisk sengepost Tronvik.pdf
- 60 Indre Sogn psykiatrisenter, Allmennpsykiatrisk sengepost.pdf
Helse Stavanger HF
Avdelinger
- 243 Helse Stavanger, Seksjon akutt.pdf
- 244 Helse Stavanger, Seksjon affektiv psykose.pdf
- 245 Stavanger DPS.pdf
- 246 Sandnes DPS.pdf
- 247 Sola DPS.pdf
- 248 Helse Stavanger, Avdeling unge voksne, AUV.pdf
Private institusjoner
Avdelinger
Helgelandssykehuset HF
Institusjoner:
Helse Finnmark HF
Institusjoner:
- 11 DPS Vest-Finnmark, Døgnenheten Alta.pdf
- 12 DPS Midt-Finnmark SANKS, Døgnenheten Lakselv.pdf
- 13 DPS Øst-Finnmark, Døgnenheten Tana.pdf
Private institusjoner
Nordlandssykehuset HF
Avdelinger:
- 221 Nordlandssykehuset, Akuttpsykiatrisk avdeling.pdf
- 222 Salten DPS.pdf
- 223 Nordlandssykehuset, Spesialpsykiatrisk avdeling.pdf
Institusjoner:
- 22 Nordlandssykehuset, Akuttenhet Nord.pdf
- 23 Nordlandssykehuset, Akuttenhet Salten.pdf
- 24 Nordlandssykehuset, Allmennpsykiatrisk enhet B.pdf
- 25 Nordlandssykehuset, Allmennpsykiatrisk enhet D.pdf
- 26 Nordlandssykehuset, Enhet for psykose 2.pdf
- 27 Nordlandssykehuset, Rus og psykiatri.pdf
- 28 Nordlandssykehuset, Regional døgnenhet for spiseforstyrrelser.pdf
- 29 Nordlandssykehuset, Allmennpsykiatrisk enhet.pdf
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Avdelinger:
- 217 UNN, Avdeling sør.pdf
- 218 UNN, Avdeling nord.pdf
- 219 UNN, Akuttpsykiatrisk seksjon.pdf
- 220 UNN, Sikkerhetspsykiatrisk seksjon.pdf
Institusjoner:
- 14 UNN, Døgnenhet Sør-Troms.pdf
- 15 UNN, Døgnenhet Midt-Troms.pdf
- 16 UNN, Døgnenhet Nord-Troms.pdf
- 17 UNN, Døgn 1.pdf
- 18 UNN, Døgn 2.pdf
Møre og Romsdal HF
Avdelinger
- 228 Helse Møre og Romsdal, Avd. for distriktspsykiatriske senter Sunnmøre.pdf
- 229 Helse Møre og Romsdal, Avdeling for sjukehuspsykiatri.pdf
Institusjoner
- 41 DPS Vegsund, døgnseksjon.pdf
- 42 DPS Sjøholt, døgnseksjon.pdf
- 44 Avdeling for sjukehuspsykiatri, Spesialseksjon Ålesund.pdf
- 45 Avdeling for sjukehuspsykiatri, Seksjon for akuttpsykiatri Molde.pdf
- 46 Avdeling for sjukehuspsykiatri, Seksjon for Rehabilitering Hjelset.pdf
- 47 Avdeling for sjukehuspsykiatri, Molde Sjukehus, seksjon for utredning.pdf
- 48 DPS Kristiansund døgnseksjon.pdf
- 49 DPS Molde døgnseksjon.pdf
Nord-Trøndelag HF
Avdelinger
Institusjoner
- 50 Sykehuset Namsos, Akutt og Allmenn.pdf
- 51 Sykehuset Namsos, Psykose.pdf
- 52 Sykehuset Levanger, Sengepost DPS Stjørdal.pdf
- 53 Sykehuset Levanger, Seksjon allmenn.pdf
- 54 Sykehuset Levanger, Seksjon akutt.pdf
- 55 Sykehuset Levanger, Seksjon spiseforstyrrelser Levanger.pdf
- 56 Sykehuset Levanger, Spiseforstyrrelser, seksjon Stjørdal.pdf
St. Olavs Hospital HF
Avdelinger
- 224 Tiller DPS.pdf
- 225 Nidaros DPS.pdf
- 226 St Olavs hospital, Avdeling Østmarka.pdf
- 227 St Olavs hospital, Avd. Brøset.pdf
Institusjoner
- 31 Orkdal DPS, Døgnseksjon.pdf
- 32 Tiller DPS, Akutt- og korttidsseksjon.pdf
- 33 Tiller DPS, Allmennseksjon.pdf
- 34 Nidaros DPS, døgnenhet S1.pdf
- 35 Nidaros DPS, døgnenhet S2.pdf
- 36 Avdeling Østmarka, Akuttpost, A2.pdf
- 37 Avdeling Østmarka, Akuttpost, A3.pdf
- 38 Avdeling Østmarka, Spesialpost 3.pdf
- 39 Avdeling Østmarka, Spesialpost 6.pdf
- 40 Avdeling Østmarka, Spesialpost 7.pdf
