Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

PasOpp rapport

Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016 (PasOpp-rapport)

  • Utgitt: Oktober 2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Kjøllesdal JK, Iversen HH, Danielsen K, Haugum M, Holmboe O.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1565
Forside_Pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016_Side_1.png

Rapportene viser resultatene av en undersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2016 for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Innledning

Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte i 2016 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. I 2014 ble tilsvarende undersøkelse gjennomført og da ble 25 prosent av landets døgninstitusjoner trukket tilfeldig innenfor hver helseregion. I 2016 ble alle landets døgninstitusjoner inkludert.

Pasientene ble ved bruk av spørreskjema bedt om å vurdere ulike aspekter ved institusjonen. Tilbakemeldingene kan brukes til å identifisere hvilke områder som fungerer bra og hvilke områder institusjonene bør jobbe med for å forbedre. Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført blant pasienter 18 år og eldre som var innlagt ved en døgnenhet i psykisk helsevern. Alle pasienter som var innlagt på en døgnenhet på en bestemt dag høsten 2016 inngikk i undersøkelsen. Alle døgninstitusjoner skulle delta i undersøkelsen. De deltakende institusjonene var selv ansvarlige for datainnsamlingen, mens FHI stod for planlegging og koordinering av datainnsamlingen, sammenstilling av data og rapportering fra undersøkelsen.

I denne undersøkelsen er 280 enheter inkludert. Totalt var det 2678 pasienter som var innlagt på gjennomføringsdagen. Av disse var det 392 pasienter som ikke fikk tilbud om å svare på skjemaet av ulike grunner. Det justerte bruttoutvalget var dermed 2286, og svarprosenten ble beregnet til 73.

Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen bestod av 44 spørsmål. Spørreskjemaet dekker en rekke tema som «ventetid og innleggelse», «behandlerne og personalet», «medvirkning ved institusjonen», «informasjon», «miljøet og aktivitetstilbudet», «negative hendelser», «andre vurderinger», «oppfølging av fysisk helse» og «hjelp fra kommunen.

Svarene på spørsmålene er analysert både enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene i indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med oppholdet. Formålet med å rapportere kvalitetsindikatorer er at reliabiliteten til disse antas å være bedre enn for enkeltspørsmål, og kvalitetsindikatorer kan derfor gi mer robuste og sammenfattete resultater om utvalgte hovedtema. Det ble konstruert tre indikatorer som handler om hhv. miljøet, pasientorientering og utbytte.

Til sist i skjemaet var det et åpent kommentarfelt hvor pasientene hadde mulighet til å skrive mer om sine erfaringer fra oppholdet og dermed utdype de kvantitative resultatene. Kommentarene er analysert og sammenfattet på nasjonalt nivå i rapporten.

Resultater

Høyest score gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø. Disse spørsmålene fikk 68 poeng av 100 mulige. Spørsmålene som handler om pasientorientering fikk 56 poeng av 100, mens spørsmålene som omhandlet utbytte fikk 57 poeng av 100. Helseforetakene ble sammenlignet med hverandre og her var det ingen signifikante forskjeller.

Resultatene fra 2016 sammenlignes ikke med resultatene for 2014 av ulike grunner. Blant annet var undersøkelsen i 2014 en utprøving av metode og datainnsamlingsopplegg og kun 25 prosent av institusjonene ble trukket tilfeldig innenfor hver region for å gjøre undersøkelsen mest mulig landsrepresentativ. I 2014 ble det heller ikke produsert indikatorer, noe som vanskeliggjør en mulig sammenligning.

Miljø

  • 76 prosent av svarerne svarte «i stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålet om måten man ble tatt imot på institusjonen var tilfredsstillende.
  • 74 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde følt seg trygg ved institusjonen.
  • 52 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om aktivitetstilbudet ved institusjonen hadde vært tilfredsstillende.
  • 41 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om man hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/ personalet.

Pasientorientering

  • 61 prosent av pasientene svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde fått fortalt behandlerne/personalet det som var viktig om tilstanden sin.
  • 71 prosent av pasientene svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» at institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som finnes.
  • 65 prosent av pasientene svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» at institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om pasientens psykiske plager eller diagnose.

Utbytte

  • 58 prosent mente «i stor grad» eller «i svært stor grad» at hjelpen og behandlingen de hadde fått ved institusjonen alt i alt hadde vært tilfredsstillende så langt.
  • 60 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet: «Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å mestre dine psykiske plager?»
  • 59 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet: «Gir hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg tro på at du vil få et bedre liv etter utskrivning?»

Annet

  • 30 prosent hadde opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/ personalet en eller flere ganger.
  • 64 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmål om hjelpen fra kommunen hadde vært tilfredsstillende.

Fritekstkommentarer

Fritekstkommentarene samsvarer i stor grad med tallresultatene. Disse tekstbeskrivelsene indikerer at mange av pasientene mener det finnes rom for forbedring. Spesielt blir det skrevet om mangel behandling eller ønske om mer tilgang på behandling, ansattes holdninger til pasientene, ønske om at ansatte ser den enkelte pasient og er deltakende i miljøet. I tillegg er mange av pasientene opptatt av å ha tilgang på aktiviteter mens de er innlagt på institusjonen. Men mange har også positive erfaringer med både personalet, behandlingsopplegget og oppholdet generelt.

Oppsummering

Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen viser at institusjonene skårer forholdsvis bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre. Best ut kommer spørsmål om miljøet, mens spørsmål som omhandler pasientorientering og utbytte komme mindre bra ut.

 

Fra nyhetssak:

Pasientene i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen.

Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.  

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet. 

Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene. 

Mest tilfreds med miljøet

Pasientenes svar er rangert på en skala fra 0 til 100. Høyest skåre gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø: 68 poeng. Pasientene ble blant annet spurt om måten de ble tatt imot på var tilfredsstillende og om de følte seg trygge i institusjonen.  

Her svarte rundt 75 prosent av pasientene «i stor grad» eller «i svært stor grad». Dette var de to områdene som fikk best vurdering fra pasientene. Institusjonene kommer også greit ut på spørsmål om måltidene var tilfredsstillende og muligheten for privatliv. 

– Resultatene er dessverre ikke like bra på de seks spørsmålene som handlet om pasientorientering og de fem spørsmålene om utbytte av behandlingen. Pasientene peker her på flere områder som kan bli bedre, sier Kjøllesdal. 

Informasjon: Bare tre av ti positive

På området «pasientorientering» fikk institusjonene samlet sett 56 av 100 poeng.  Institusjonene kommer dårligst ut på de to spørsmålene om informasjon. Her svarte 36 prosent av pasientene at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» hadde fått tilstrekkelig informasjon om sine psykiske plager eller diagnose. 29 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.  

Hele 40 prosent svarte «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» på spørsmål om institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som fantes, mens 31 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.  

– Dette betyr at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene, konstaterer Kjøllesdal. 

Tre av ti: – Har blitt behandlet nedlatende

Indikatoren som beskriver utbyttet handler om den hjelpen og behandlingen som pasienten får fra institusjonen og hvilket utbytte den enkelte har hatt av dette. Disse spørsmålene får tilsammen 57 poeng av 100 mulige.

– På de fleste av disse spørsmålene skårer institusjonene dessverre ikke så høyt som de burde, påpeker forskeren.  

For eksempel svarer 24 prosent av pasientene at hjelpen og behandlingen de får ved institusjonen «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» gjør dem bedre i stand til å mestre psykiske plager, mens 36 prosent svarer «i noen grad».  

– Dette er forholdsvis negative resultater. Det er også bekymringsfullt at 30 prosent har opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende. Slike resultater gjør at vi mener det er rom for forbedringer for flere av institusjonene, sier Johanne Kjøllesdal.  

Hun legger til: 

– På den annen side gjør mange av institusjonene det bra i undersøkelsen, og mange av pasientene har positive opplevelser, sier Kjøllesdal. 

Også andre kan bli bedre

Pasientene ble også spurt om andre helsetjenester og hjelpen de fikk fra kommunen. Her svarer 31 prosent at hjelpen fra kommunene i liten eller ingen grad har vært tilfredsstillende, mens 33 prosent svarer «i noen grad».  

På spørsmål om man opplever at ulike helsetjenester har samarbeidet bra om pasientens psykiske plager svarer 24 prosent i de to mest negative svarkategoriene, mens 34 prosent svarer «i noen grad».  

Pasientene peker på forbedringspunkter

Fritekstkommentarene samsvarer i stor grad med tallresultatene. Ifølge rapporten indikerer disse tekstbeskrivelsene at mange av pasientene mener at det finnes rom for forbedring. Spesielt blir det skrevet om mangel på behandling eller ønske om mer tilgang til behandling, ansattes holdninger til pasientene og ønske om at personalet bruker tid med pasientene og involverer seg i miljøet rundt pasientene. 

Mange av pasientene er også opptatt av å ha tilgang på aktiviteter mens de er innlagt på institusjonen, mens andre skriver at de har positive erfaringer med både personalet, behandlingsopplegget og oppholdet generelt.  

– Pasientenes beskrivelser gir et nyttig innblikk i hvordan er å være innlagt i en døgnavdeling innen psykisk helsevern, sier Johanne Gran Kjøllesdal.

Skal sammenligne resultater etter innføring av pakkeforløp

I denne spørreundersøkelsen ble det også foretatt en såkalt nullpunktmåling med spørsmål om pasientene var blitt undersøkt for fysisk helse og om de var blitt utsatt for bruk av tvang i behandlingen. Dette ble gjort for å ha et sammenligningsgrunnlag til en ny måling som skal foretas etter innføringen av såkalte pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Et pakkeforløp er et nasjonalt, standardisert og forutsigbart opplegg for utredning og behandling som helsetjenesten skal bygge sine tilbud på. Etter planen iverksetter Helsedirektoratet de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus i 2018.

I alt 83 prosent av pasientene svarte at deres fysiske helse hadde blitt undersøkt under oppholdet, og 85 prosent svarte at forholdene var godt tilrettelagt for å kunne være fysisk aktiv. Hver fjerde hadde opplevd bruk av tvang, og av disse hadde 73 prosent fått informasjon om at det var fattet vedtak om tvangsbruk.

– Det vil bli interessant å følge utviklingen over tid og se på endringer etter at pakkeforløpene er innført, sier Johanne Gran Kjøllesdal.

 

Sammendrag

Delrapporter:

Helse Sør-Øst HF

Akershus universitetssykehus HF (Ahus)

Avdelinger

Institusjoner

Sykehuset Innlandet HF

Avdelinger

Institusjoner

Oslo universitetssykehus HF

Avdelinger

Institusjoner

Private institusjoner

Avdelinger

Institusjoner

Sørlandet sykehus HF

Avdelinger

Institusjoner

Sykehuset Telemark HF

Avdelinger

Institusjoner

Sykehuset i Vestfold

Avdelinger

Institusjoner

Vestre Viken HF

Avdelinger

Institusjoner

Sykehuset Østfold HF

Avdelinger

Institusjoner

Helse Bergen HF

Avdelinger

Institusjoner

Helse Fonna HF

Avdelinger

Institusjoner

Helse Førde HF

Avdelinger

Institusjoner

Helse Stavanger HF

Avdelinger

Private institusjoner

Avdelinger

Helgelandssykehuset HF

Institusjoner:

Helse Finnmark HF

Institusjoner:

Private institusjoner

Nordlandssykehuset HF

Avdelinger:

Institusjoner:

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Avdelinger:

Institusjoner: 

Møre og Romsdal HF

Avdelinger

Institusjoner

Nord-Trøndelag HF

Avdelinger

Institusjoner

St. Olavs Hospital HF

Avdelinger

Institusjoner

Vedlegg

OUS HF - Institusjoner

OUS HF - Avdeling

Institusjoner

Avdeling

Private institusjoner

Helse Stavanger HF

Helse Førde HF

Helse Bergen HF

Helse Fonna HF

Telemark HF

Sørlandet HF

OUS HF

Helse Vest RHF