Kvalitetsindikatoren 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse. Resultater for 2016
Rapport
|Oppdatert
|Rapporten viser risikojustert sannsynlighet for overlevelse 30 dager etter utskrivning fra sykehus. I årets publisering presenteres overlevelse innen 30 dager på HF- og RHF-nivå.
Hovedbudskap
11. oktober 2017: Etter at rapporten ble publisert 30. august, er det gjort noen redaksjonelle endringer i beskrivelsen av inklusjonskriteriene i forordet og på side 42, men ikke noe som påvirker analysene eller resultatene.
Bakgrunn
Folkehelseinstituttet beregner kvalitetsindikatoren Risikojustert sannsynlighet for overlevelse 30 dager etter utskrivning fra sykehus. Indikatoren beregnes årlig og inngår i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet som forvaltes av Helsedirektoratet.
Pasientgrupper
Indikatoren beregnes for pasienter som er innlagt på sykehus i perioden og som er identifisert i Det sentrale folkeregisteret (Folkeregisteret). Det tas hensyn til pasientsammensetning i beregningene, med justering for alder, kjønn, antall tidligere innleggelser og komorbiditet (samtidige lidelser).
Datakilder
Det er benyttet pasientadministrative data utlevert fra Norsk pasientregister (NPR) og opplysninger fra Folkeregisteret om pasientens eventuelle dato for død eller emigrasjon. Både pasientadministrative data og opplysninger fra Folkeregisteret er utlevert fra NPR.
Rapporteringsnivå
I årets publisering presenteres overlevelse innen 30 dager på HF- og RHF-nivå. For førstegangs hjerteinfarkt er det i tillegg utført analyser for opptaksområdet for det enkelte helseforetak, basert på pasientens rapporterte bostedskommune. Noen helseforetak er ikke rapportert med informasjon om hvilket geografisk sted pasienten er blitt behandlet på. I denne rapporteringen presenteres derfor ikke resultater på sykehusnivå. De enkelte enhetene benevnes videre som rapporteringsenheter.
Rapporteringsenheter med færre enn 20 pasientforløp siste år i perioden eller færre enn 100 i løpet av treårsperioden er ekskludert fra analysene for de diagnosespesifikke indikatorene. Enheter med færre enn 400 forløp ekskluderes fra analysene for totaloverlevelse. Resultatet for hver rapporteringsenhet er testet for avvik fra referanseverdien, et representativt gjennomsnitt av de respektive nivåene for rapporteringsenhetene.
Kvalitetsindikatoren
Indikatoren er den risikojusterte sannsynligheten (oppgitt i prosent) for overlevelse etter sykehusinnleggelse, beregnet for hver rapporteringsenhet. Følgende indikatorer beregnes:
- 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse (totaloverlevelse)
- 30 dagers overlevelse etter innleggelse for førstegangs hjerteinfarkt
- 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag
- 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd
Den statistiske usikkerheten i indikatoren er stor, spesielt for små rapporteringsenheter med få innleggelser. Vi rapporterer derfor hvilke enheter som skiller seg ut fra gjennomsnittet, der avvikene med rimelighet ikke kan tilskrives tilfeldig usikkerhet.
Resultater
I 2016 var dødeligheten etter sykehusinnleggelse på norske sykehus på 4,7 prosent. 231 240 forløp for 187 197 unike pasienter er utgangspunktet for beregningene for totaloverlevelse i 2016.
Analysen viser statistisk signifikante avvik fra referanseverdien for flere rapporteringsenheter på helseforetaksnivå. Det er flest signifikante avvik fra referanseverdien for akutt førstegangshjerteinfarkt. Fire helseforetak har signifikant høyere overlevelse ved førstegangs hjerteinfarkt, og fire helseforetak har signifikant lavere. For diagnosegrupper som førstegangs hjerteinfarkt, foregår ofte de ulike delene av behandlingen på ulike behandlingssteder. Analyser av data for den samme perioden (2014–2016) viser at det er færre signifikant avvikende enheter dersom man benytter opptaksområde som analyseenhet. Kun ett helseforetak avviker signifikant ved bruk av opptaksområde som analyseenhet, dvs. helseforetakstilhørighet etter pasientens bostedskommune. På regionalt nivå er det da ingen signifikante avvik.
Resultater for de andre indikatorene viser at ett helseforetak har signifikant høyere totaloverlevelse i årets rapportering, mens to helseforetak har lavere. Utdypende analyser av totaloverlevelse viser at sannsynlighet for overlevelse varierer mest mellom behandlingssteder dersom man ser på død på sykehuset. Overlevelse etter sykehusinnleggelse varierer etter dag for innleggelse, med lavest overlevelse i helgene.
For både hoftebrudd og hjerneslag er det identifisert to helseforetak som har signifikant lavere overlevelse i perioden 2014–2016, mens ett helseforetak for hjerneslag og to for hoftebrudd har høyere overlevelse. Enkelte helseforetak avviker signifikant med høyere eller lavere overlevelse på mer enn en indikator.
Diskusjon
Overlevelsen på norske sykehus er høy, men resultatene viser at det er til dels stor variasjon mellom rapporteringsenheter. For de fleste rapporteringsenheter er forskjellene beskjedne, men det finnes noen som avviker til dels betydelig fra den nasjonale referanseverdien. Noen avvik kan skyldes forskjeller i pasientsammensetningen som datamaterialet ikke fanger opp, andre avvik kan skyldes reelle forskjeller i den behandlingen som er gitt, blant annet kvaliteten. Avvikene er størst på totaloverlevelse dersom man ser på død som forekommer på sykehuset. Død på sykehus handler om de pasientene med aller mest alvorlig sykdom og håndtering og behandling av disse. For mange svært alvorlige syke pasienter er tiden begrenset og mulighetsrommet lite for å kunne gi god, effektiv og potensielt livreddende behandling. Eventuelle forskjeller i behandling kan derfor komme tydeligere til uttrykk for denne pasientgruppen.
For pasienter med førstegangs hjerteinfarkt viser analysene at det er færre enheter som avviker signifikant dersom man benytter pasientens bosted og helseforetakstilhørighet som analyseenhet. Med denne metoden tilskrives det totale forløpet for alle pasienter med tilhørighet til det enkelte helseforetak, etter helseforetakets opptaksområde, uavhengig av hvor de har blitt behandlet. Å benytte helseforetakstilhørighet og opptaksområde som analyseenhet ivaretar bedre funksjonsfordelingen av oppgaver og tjenester mellom helseforetak. Funksjonsfordeling er spesielt utbredt i behandling ved akutt hjerteinfarkt. Færre signifikante forskjeller viser at pasienter med akutt hjerteinfarkt i stor grad får likeverdige tjenester uansett hvor i landet de bor.
Til tross for funn av avvikende enheter er indikatorene allikevel ikke et entydig mål på kvaliteten av behandlingen på den enkelte rapporteringsenhet. Resultater bør ses i sammenheng med andre relevante indikatorer. Resultatene for denne indikatoren kan påvirkes av mange faktorer både på og utenfor sykehuset. Analyser for overlevelse per ukedag kan tolkes som at det er dårligere kvalitet på behandlingen som er gitt i helgen, men kan også være et uttrykk for innleggelsesmønstre for ulik alvorlighetsgrad og forskjeller i den generelle terskelen for innleggelse på enkelte dager.
En rekke forhold bør undersøkes nærmere for å kunne sikre fortsatt høy overlevelse for norske pasienter, for å få et godt sammenligningsgrunnlag for å vurdere kvaliteten i norske sykehus og for å kunne bedre forstå hvilke andre mekanismer som bidrar til lavere sannsynlighet for overlevelse ved enkelte sykehus.
På nasjonalt nivå er det en svak økning i totaloverlevelse. 30-dagers overlevelse har siden 2011 blitt beregnet og publisert årlig. Ved å beregne 30-dagers overlevelse kan resultatene for den enkelte rapporteringsenhet følges over tid, og brukes som grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid og styring. Rapporteringsenheter som har stort avvik fra referanseverdien, bør følges opp videre.
