Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Systematisk oversikt

Konsekvenser av en høy andel ufaglærte på kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene: en systematisk oversikt

Vi søkte etter studier som evaluerte effekten på kvalitet og pasientsikkerhet av at en høy andel ufaglærte arbeider direkte med pasienter og effektene av endret profesjonsblanding.

Nedlastbar.

  • Utgitt: 03.2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Flodgren GM, Bidonde J, Berg RC. Konsekvenser av en høy andel ufaglærte på kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene: en systematisk oversikt, Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 03.2017. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-829-3. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

I Norge mangler rundt 25 % av personellet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten en relevant fagutdanning (såkalte ufaglærte), samtidig som omsorgsbehovet hos pasienter på kommunale institusjoner øker. Vi vet lite om hvordan dette påvirker kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten. I tillegg vet vi lite om konsekvensene av endret profesjonsblanding, f.eks. av at høyere kvalifisert personell blir erstattet med lavere kvalifisert personell. Med profesjonsblanding mener vi sammensetningen av ulike kategorier omsorgspersonell som gir direkte pasientbehandling.

Med sikte på å oppsummere relevant forskning i en systematisk oversikt søkte vi etter studier som evaluerte effekten på kvalitet og pasientsikkerhet av at en høy andel ufaglærte arbeider direkte med pasienter og effektene av endret profesjonsblanding.

  • Vi fant ingen studier som evaluerte effektene på kvalitet og pasientsikkerhet av at en høy andel ufaglærte arbeider i helse- og omsorgstjenestene.
  • Vi fant heller ingen studier som evaluerte konsekvensene av endret profesjonsblanding.

Denne systematiske oversikten understreker mangelen på dokumentasjon fra studier med robust studiedesign på dette viktige og aktuelle forskningsområdet.

Hopp til innhold

Bakgrunn

Sykepleiere, helsefagpersonell og ufaglært personell er de yrkesgruppene som gir sykepleie til pasienter i helse- og omsorgstjenesten. Sykepleiebemanning, dvs. sykepleietetthet (antall sykepleiere), og skill mix (profesjonsblanding), men også sykepleieres og helsefagarbeideres erfaring og kompetanse, er av stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Optimalt skal bemanning samsvare med omsorgsbehovet for ulike pasientgrupper for å sikre at riktig og trygg omsorg er levert til alle hjelpetrengende, enten de befinner seg på akuttsykehus eller på sykehjem.

Det finnes noe dokumentasjon fra systematiske oversikter (mest ukontrollerte data) på at lavere sykepleierbemanning (eng. nurse density) er relatert til flere uønskede pasientutfall, selv om ikke alle oversikter rapporterer konsistente sammenhenger. Det er imidlertid mindre entydig hvordan ulik profesjonsblanding er knyttet til kvaliteten på omsorg og pasientsikkerhet, og svært lite er kjent om effekten av at ufaglærte arbeider i direkte pasientbehandling i helse- og omsorgstjenestene. Det er imidlertid mangel på sykepleiere i Norge, så vel som i resten av verden, og å rekruttere nok kvalifiserte sykepleiere og helsefagarbeidere er vanskelig. Dette kan øke risikoen for at flere og flere ufaglærte helsepersonell ansettes. Dette problemet er størst i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

I Norge arbeider allerede et stort antall ufaglærte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er bekymringsfullt delvis fordi pasientene som behandles i kommunale helsetjenesten har et stadig økende omsorgsbehov men også på grunn av stadig kortere liggetid i sykehus. Men hvordan en høy andel ufaglærte påvirker kvaliteten på omsorg og pasientsikkerhet er ikke kjent.

Vi har i denne oversikt anvendt McGillis Halls (2005) definisjon av skill mix "en kombinasjon av ulike kategorier av helsepersonell som er ansatt for å yte direkte pasientbehandling til pasient". ‘Richer’ profesjonsblanding innebærer at proporsjonelt flere sykepleiere arbeider i et team, sammenlignet med ‘less rich’ profesjonsblanding da teamet består av proporsjonelt færre sykepleiere, men flere helsefagarbeidere og/eller ulisensiert personell. Heretter, i stedet for den engelske betegnelsen skill mix, bruker vi det norske begrepet profesjonsblanding.

Problemstilling

Målet med denne systematiske oversikten var å besvare følgende to spørsmål:

1. Hva er konsekvensene på kvalitet og pasientsikkerhet av å ha en høy andel ufaglærte som arbeider i direkte pasientbehandling i helse- og omsorgstjenesten?

2. Hva er konsekvensene på kvalitet og pasientsikkerhet av ulik profesjonsblanding, dvs. høyere vs. lavere andel høyere kvalifisert omsorgspersonell som arbeider i helse- og omsorgstjenesten?

Metode

Vi gjennomførte en systematisk oversikt i henhold til Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet sine metoder. Vi søkte i ni databaser opp til april 2016 etter studier som evaluerte konsekvensene på kvalitet og pasientsikkerhet av en høy andel ufaglært personell i helse- og omsorgstjenestene, og studier som evaluerte konsekvensene av ulik profesjonsblanding. Søket hadde ikke noen språkrestriksjoner eller tidsbegrensning.

To oversiktsforfattere gjennomgikk, uavhengig av hverandre, 10 200 titler og abstrakter fra søket, identifiserte alle mulige relevante publikasjoner og leste disse i fulltekst. Vi vurderte deretter relevans av disse basert på følgende inklusjonskriterier:

Populasjon:

Alle   helse- og omsorgstjenester (både i sykehus, og i kommune-helsetjenesten)

Tiltak:

i)  Høyere/lavere andel personell uten relevant   fagutdanning

ii)   Høyere/lavere andel av høyere kvalifiserte helsepersonell (profesjonsblanding)  

Sammenlikning:

i)  Høyere vs. lavere andel personell uten   relevant fagutdanning

ii)   Høyere vs. lavere andel av høyere kvalifisert helsepersonell

Utfall:

 

 

 

Studie design:

Kvaliteten   og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenestene. F.eks.:  informasjonssvikt, feilbehandling, feilmedisinering,   overgrep/vold og uønskede pasientutfall (f.eks. infeksjoner, trykksår, fall,   død) og pasienttilfredshet

Kontrollerte studier (randomiserte eller ikke   randomiserte), avbrutte tidsseriestudier med minst tre datapunkter før og tre   datapunkter etter intervensjonen, og kontrollerte før og etter studier med   minst to intervensjon- og to kontrollgrupper fra ulike områder (eng. sites)

Språk:

Engelsk, norsk, svensk, dansk, tysk, spansk og   islandsk. Språk som ikke var behersket av medarbeidere i prosjektgruppa ville   blitt vurdert for inklusjon dersom det fantes medarbeidere på   Kunnskapssenteret med språkkyndighet for gjeldende språk.

 

 

Vi ekskluderte studier som evaluerte effekt av sykepleietetthet (antall sykepleiere), da disse ikke var innenfor rammen av dette oppdraget. Uenighet om relevans av studier ble løst gjennom diskusjon mellom oversiktsforfatterne.

Resultat

Vi fant ingen studier som evaluerte konsekvensene på kvalitet og pasientsikkerhet av å ha en høy andel personell uten relevant fagutdanning i pasientarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Vi fant heller ingen studier som evaluerte hvordan endret profesjonsblanding av sykepleiere og annen helsefagpersonell påvirker kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten.

Diskusjon

Til tross for et omfattende søk etter forskningslitteratur fant vi ingen kontrollerte studier som evaluerte konsekvensene av at en høy andel ufaglærte personell arbeider i direkte pasientbehandling i helse- og omsorgstjenesten, eller studier som evaluerte konsekvensene av endret (sykepleie) profesjonsblanding.

To relevante kontrollerte studier som nesten kvalifiserte for inklusjon i denne oversikten, er ikke til stor hjelp for å ta beslutninger om sikker helsepersonellbemanning, men de viser at det er fullt mulig å gjennomføre evalueringsstudier i tilknytning til endringer i profesjonsblanding innom helsesektoren. Spørsmålet er hvorfor slik robuste evalueringer er så lite brukt.

Det store flertallet av studiene som vi fant på temaet var longitudinelle observasjonsstudier som evaluerte sammenhenger mellom profesjonsblanding og pasientutfall. Vår problemstilling handler imidlertid ikke om mulige korrelasjoner, men om hvordan omsorgskvalitet og pasientsikkerhet påvirkes (effekt) av at ufaglærte arbeider i direkte pasientbehandling eller av ulik profesjonsblanding.

I arbeidet med denne systematiske oversikten erfarte vi utfordringer når gjelder hvilke studier som potensielt møtte inklusjonskriteriene. Det var ofte vanskelig å vite om det som ble evaluert i studiene var profesjonsblanding eller sykepleiertetthet.

Denne oversikten understreker mangelen på dokumentasjon av høy kvalitet fra studier med robust design, på dette prioriterte forskningsområdet. Det er derfor meget viktig å styrke dette forskningsfeltet med gode effektevalueringer for å få kunnskap om hvordan å sikre best mulig omsorg og pasientsikkerhet.

Konklusjon

Vi vet fremdeles ikke om omsorgskvaliteten og pasientsikkerheten påvirkes av en høy andel ufaglærte i direkte pasientbehandling eller av endret profesjonsblanding (lavere/høyere andel høyere kvalifisert personell) i helsevesenet. Resultatene fra denne systematiske oversikten understreker mangelen på dokumentasjon fra kontrollerte studier om dette spørsmålet som er svært viktig for helsetjenesten både i Norge og andre land.

Ufaglærte helsearbeidere Forside.jpg