Systematisk oversikt
Kognitive terapier rettet mot endring av to eller flere levevaner samtidig: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Vi har undersøkt effekten av kognitive terapier på forandring av to eller flere levevaner samtidig hos voksne 18 år eller eldre, sammenlignet med ingen tiltak, vanlig behandling, eller annet tiltak.
Last ned
Hovedbudskap
En stor del av befolkningen har to eller flere levevaner som medfører økt risiko for sykdom, for eksempel fysisk inaktivitet, usunt kosthold eller bruk av tobakk. Kognitive terapier har dokumentert effekt på fysisk aktivitet, men vi kjenner ikke effekten av å arbeide med to eller flere levevaner samtidig.
Vi oppsummerte effekten av kognitive terapier på to eller flere levevaner i studier som involverer pasientgrupper og personer med lav fysisk aktiveter og/eller overvekt. Vi inkluderte 14 randomiserte kontrollerte studier. Få studier hadde oppfølging mer enn fire måneder.
Vi fant at:
- Kognitive terapier gir trolig en liten bedring av fysisk aktivitet og kosthold sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig behandling, basert på dokumentasjon av middels kvalitet.
- Vi er usikre om kognitive terapier fører til endring av fysisk aktivitet, kosthold, eller bruk av tobakk sammenlignet med andre tiltak.
Sammendrag
Bakgrunn
I 2013 skyldtes 37 % av alle dødsfall i Norge risikofaktorer koblet til levevaner. De viktigste av disse var usunt kosthold, røyking og fysisk inaktivitet. En stor del av befolkningen har to eller flere av disse levevanene, som medfører økt risiko for sykdom. Kognitive terapier har dokumentert effekt innen flere helseområder, inkludert på fysisk aktivitet, men vi kjenner ikke effekten av å arbeide med tiltak rettet mot to eller flere levevaner samtidig.
Termen kognitive terapier som den brukes i denne rapporten inkluderer også kognitive atferdsterapier.
Formål
Vi utførte en systematisk oversikt for å svare på spørsmålet «Hva er effekten av kognitive terapier på forandring av to eller flere levevaner samtidig hos voksne 18 år eller eldre, sammenlignet med ingen tiltak, vanlig behandling eller annet tiltak?»
Metode
Vi søkte systematisk etter systematiske oversiktsartikler og senere etter primærstudier i fem elektroniske databaser. I tillegg søkte vi i referanselister til inkluderte studier. To personer gikk uavhengig igjennom titler og sammendrag, valgte ut studier basert på fulltekstartikler, og vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. En person hentet ut data fra studiene og en annen person verifiserte datauttrekkingen. Vi oppsummerte resultatene med «random-effects» metaanalyser og presenterte standardiserte gjennomsnittsforskjeller og relativ risiko med 95 % konfidensintervall. Vi vurderte tilliten til effektestimatene med GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) og presenterte resultatene i diagram og tabeller. I GRADE-systemet betyr høy kvalitet at vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nære den sanne effekten. Middels kvalitet betyr at effektestimatet sannsynligvis nær den sanne effekten, men det er også en mulighet for at den kan være forskjellig. Lav kvalitet betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatet. Svært lav kvalitet betyr at vi har svært liten tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten.
Resultat
Vi fant ikke systematiske oversikter som besvarte spørsmålet. Vi fant 14 randomiserte kontrollerte studier som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. De fleste studiene inkluderte personer med lavt fysisk aktivitetsnivå og/eller overvekt. Fem studier inkluderte pasientgrupper, for eksempel personer med kreft, type 2 diabetes eller hjerte- og karsykdom. Tolv studier evaluerte tiltak rettet mot fysisk aktivitet og kosthold. Få studier hadde oppfølging mer enn fire måneder etter avsluttet tiltak. Vi vurderte 11 studier til å ha uklar risiko for systematiske skjevheter, to studier til å ha lav risiko, og én studie til å ha høy risiko for systematiske skjevheter.
Vi fant at kognitive terapier hadde små effekter på fysisk aktivitet og kosthold sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig behandling.
- For fysisk aktivitet var den standardiserte gjennomsnittsforskjellen for forandring 0.19 med 95 % konfidensintervall 0.03 til 0.35. Dette er basert på ni studier med til sammen 1401 deltakere. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som middels.
- For kosthold basert på type matvarer var den standardiserte gjennomsnittsforskjellen for forandring 0.23 med 95 % konfidensintervall 0.06 til 0.39. Dette er basert på tre studier med til sammen 562 deltakere. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som moderat.
- For kosthold basert på energiinntak var den standardiserte gjennomsnittsforskjellen for forandring -0.19 med 95 % konfidensintervall -0.38 til -0.03. Dette er basert på tre studier med 588 deltakere. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som middels.
Resultatene for kognitive terapier rettet mot fysisk aktivitet og kosthold, og fysisk aktivitet og bruk av tobakk sammenlignet med andre tiltak var forbundet med stor usikkerhet. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatene som svært lav. Vi er usikre på om kognitiv terapi fører til endring av disse utfallene, sammenlignet med andre tiltak.
Diskusjon
Det var mange forskjellige deltakere i studiene som ble inkludert i denne systematiske oversikten. Det var både pasienter og ellers friske personer med lavt nivå av fysisk aktivitet og/eller overvekt. Tiltakene inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier slik som målsetting, utvikling av ferdigheter til selvregulering, problemløsning, og forebygging av tilbakefall. Flere ulike typer helsepersonell ga tiltakene, og det var stor variasjon i varighet og hyppighet de kognitive terapiene som ble gitt.
Strenge eksklusjonskriterier, for eksempel at personer med flere sykdommer eller med problemer innen mental helse ble ekskludert, kan begrense anvendbarheten av resultatene. Det kan være at resultatene ikke fanger opp hvorvidt kognitive terapier rettet mot to eller flere levevaner samtidig virker når de brukes i vanlig klinisk praksis. En annen mulig begrensning er at måling av levevaner ble gjort med selvrapportering av endepunkter via spørreskjemaer i alle studier unntatt én. Muligheten for at spørreskjemaer fanger opp forandring fra et tidspunkt til et annet på en pålitelig måte er ukjent. En annen begrensning er at studiene målte levevaner på mange forskjellige måter og som en konsekvens måtte vi standardisere skalaene i meta-analysene. Koblingen til de opprinnelige måleskalaene som for eksempel minutter av fysisk aktivitet per dag, eller energiinntak gikk da tapt. Vi kan kun beskrive effekter i termer av retning (til fordel for tiltaks- eller kontrollgruppen, eller at resultatene fant liten eller ingen forskjell) og størrelsesorden (liten, moderat, eller stor effekt). Dette gjør det vanskelig å tolke resultatene. Få studier hadde oppfølging av resultater lenger enn fire måneder etter avsluttet tiltak, noe som også begrenser tolkning av disse studiene.
Vi identifiserte følgende forskningshull: mangel på studier hvor tiltaket også er rettet mot røyking, mangel på studier som sammenlignet kognitive terapier med andre tiltak, mangel på standardisering av utfallmål for levevaner, og mangel på oppfølging i det minste 12 måneder etter avsluttet tiltak.
Konklusjon
Kognitive terapier rettet mot to eller flere levevaner samtidig gir trolig en liten bedring av fysisk aktivitetsnivå og kosthold på kort sikt sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig behandling. Det er usikkert om kognitiv terapi endrer fysisk aktivitet, kosthold og bruk av tobakk sammenlignet med andre tiltak.
