Informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenester til beboere i ankomstsenter og transittmottak
Rapport
|Publisert
Beboere i ankomstsenteret og transittmottak får mye informasjon, men lite generell informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenestene. Informasjon er tilgjengelig for dem som oppsøker den, men det er behov for mer systematisk formidling av helseinformasjon, til alle beboere.
Last ned
Sammendrag
Innledning
Denne rapporten handler om hvordan informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenesten formidles i ankomstsenteret og i transittmottak, i den første tiden etter at en person har søkt om beskyttelse i Norge. Tilgang til informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenesten er grunnleggende for at den enkelte asylsøker skal kunne orientere seg i et – for de fleste – ukjent helsesystem. Rapporten er skrevet på oppdrag for Utlendingsdirektoratet og anbefalingene i rapporten er gitt som innspill til UDIs videre arbeid med å tilrettelegge informasjon om helse og helserettigheter til beboere i ankomstsenter og transittmottak.
Rapporten belyser fire spørsmål: Hvordan får asylsøkere helseinformasjon i transittfasen? Hvem formidler helseinformasjon? Hvilken type helseinformasjon får asylsøkerne i denne fasen? I hvilken grad opplever asylsøkerne informasjonen de får som tilgjengelig og relevant? Den ser også på ulike aktørers roller knyttet til formidling av helseinformasjon og gir anbefalinger om hvordan helseinformasjon til beboere i ankomstsenter og transittmottak kan styrkes.
Metode
Prosjektet har benyttet kvalitativ metode. Datainnhentingen er i hovedsak basert på intervjuer og kartleggende samtaler. Tre grupper er sentrale i formidlingen av helseinformasjon, beboerne selv, mottaksansatte og helsepersonell, og det ble gjennomført totalt 46 semi‐strukturerte intervjuer med disse. I tillegg ble det hentet informasjon fra 29 ulike organisasjoner og etater. Målgruppen er voksne asylsøkere og barnefamilier som oppholder seg i ankomstsenter og i transittmottak. I perioden undersøkelsene varte var det fire transittmottak i drift i Norge; Kasper transittmottak i Våler i Østfold, Hvalsmoen transittmottak på Ringerike, Torshov transittmottak og Refstad transittmottak, begge i Oslo. I tillegg var det drift ved Ankomstsenter Østfold, i Råde. Både ankomstsenteret og de fire transittmottakene er inkludert i prosjektet.
Som en del av oppdraget har vi også forsøkt å danne oss et inntrykk av visuell kommunikasjon som oppslag, plakater, postere, brosjyrer, filmer mv. som formidler informasjon om helse, helserettigheter eller helsesystem. Fotodokumentasjon av funnene er overlevert oppdragsgiver.
Funn og diskusjon
Beboere i ankomstsenteret og transittmottakene får mye informasjon, men lite generell informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenestene. Kommunehelsetjenesten har hovedansvar for å gi helsehjelp og formidle helseinformasjon til beboerne i ankomstsenter og transittmottak og helsepersonell skal også sørge for at informasjonen blir forstått. Helsetjenesten synes ikke å ha en felles informasjonsplan eller retningslinjer for formidling av helseinformasjon til beboerne.
Helserelatert informasjon formidles også i noen grad i møter og gjennom daglig kontakt mellom beboere og ansatte ved mottakene, og beboere er til en viss grad informasjonskilder for hverandre.
Utlendingsdirektoratet har ansvar for å tilrettelegge slik at den enkelte beboer kan få oppfylt sine rettigheter til helsetjenester og helseinformasjon. Informasjonsarbeidet er definert i rundskriv fra Utlendingsdirektoratet til driftsoperatørene av transittmottakene.
Helseinformasjon gis først og fremst på individuelt nivå, og oftest ved at den enkelte selv oppsøker kommunehelsetjenesten. Beboere som oppsøker helsetjenesten har lett tilgang til helsepersonell og god mulighet til å få den informasjonen de ønsker og har behov for. Beboerne uttrykker at de har tillit til informasjonen helsepersonell gir. De som ikke oppsøker helsetjenesten har i liten grad systematisk tilgang til informasjon om helse, helserettigheter eller helsetjenestene. Kun ett transittmottak har regelmessig formidling av helseinformasjon fra helsepersonell til beboere ved ankomst.
Funnene viser at det er god kontakt mellom mottaksansatte og helsetjenesten, men at de i liten grad kjenner til hva som inngår i hverandres informasjonsarbeid om helserelaterte tema eller samordner dette.
Tematisk søker beboerne først og fremst helseinformasjon relatert til sin egen helsesituasjon, til livet her og nå. Stikkord for formidlingen fra helsetjenesten og mottaksansatte er «det viktigste først» og «ikke for mye informasjon om gangen».
Konklusjon og anbefalinger
Informasjon er tilgjengelig for dem som oppsøker den, men det er behov for mer systematisk formidling av helseinformasjon, til alle beboere. Det er også rom for å styrke tilpasningen av helseinformasjonen til beboernes behov og forutsetninger. Ansvaret for informasjonsarbeidet involverer flere sektorer og målrettet samhandling om helseinformasjonsarbeidet mellom sektorer og organisasjoner kan bidra til god og helhetlig helsekommunikasjon.
Anbefalinger:
1. Lag en helhetlig strategi for informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenester og en informasjonsplan for helsetjenestens formidling i ankomstsenter og transittmottak. En helhetlig strategi kan bidra til systematisk formidling av definerte budskap, fra asylsøkeren kommer til ankomstsenteret, under oppholdet i transittmottaket og videre gi en plattform for helseinformasjonsarbeidet i ordinært mottak. En informasjonsplan for helsetjenesten kan bidra til at viktig informasjon når alle og ikke kun dem som oppsøker helsetjenesten.
2. Legg til rette for at ansatte i ankomstsenteret, transittmottakene og i helsetjenesten oppdaterer hverandre om informasjonsarbeidet de utfører. Vurder om systematisk samhandling om formidling av tema relatert til helsetjenester, helserettigheter og forebygging, kan være hensiktsmessig.
3. Inkluder generell formidling av helseinformasjon som en fast oppgave for helsekontorene ved transittmottakene. At helsepersonell selv deltar på informasjonsmøter for beboere som kommer til transittmottak, ses som en styrke.
4. Vurder om ordningen med helsekontorer lokalisert ved transittmottakene kan utvides til alle transittmottak. Ordningen gir beboerne enkel og reell tilgang til individuell helsehjelp og tilpasset helseinformasjon fra kvalifisert personell.
5. Diskuter om tuberkuloseundersøkelsen i større grad kan benyttes som arena for dialog og formidling av helserelatert informasjon. Tuberkuloseundersøkelsen er det eneste faste møtepunkt mellom asylsøkeren og helsetjenesten.
6. Legg til rette for formidling av informasjon om lavterskelaktiviteter som kan fremme psykisk helse blant beboere i transittmottakene.
7. Tilpass viktig informasjon til beboernes språkbakgrunn og vurder å utvide bruken av tolketjenester, f.eks. på informasjonsmøter der man ellers bruker engelsk.
8. Legg til rette for enkel opplæring eller oppdateringer for mottaksansatte om tema knyttet til helserettigheter og helsesystemet i Norge.
9. Ta i bruk mer skriftlig informasjon i ankomstsenteret og i transittmottakene og utvid bruken av film, visuelle virkemidler, spill og aktiviteter i formidlingsarbeidet. Inviter beboere, organisasjoner og fagmiljøer med på råd om hvordan informasjonsmateriell best kan utformes og legges til rette for deling av – og tips om ‐ relevant materiell som allerede produseres av organisasjoner, etater og fagmiljøer.
10. Inviter frivillige organisasjoner til en diskusjon om hvordan deres rolle i formidlingen av informasjon om forebygging, helserettigheter og helsesystemet i Norge kan utvides. Flere organisasjoner har psykososiale aktiviteter ved transittmottakene, men få er involvert i systematisk formidling av helseinformasjon.
