Hopp til innhold

Forskningsomtale

Er det likegyldig hvem som sponser klinisk forskning? Cochrane: Kort oppsummert

Kliniske studier som sponses av farmasøytisk industri har trolig mer fordelaktige funn og konklusjoner enn studier som ikke sponses av farmasøytisk industri. Det viser en Cochrane-oversikt.

Kliniske studier som sponses av farmasøytisk industri har trolig mer fordelaktige funn og konklusjoner enn studier som ikke sponses av farmasøytisk industri. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien forskning 2017.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om sammenhengen mellom sponsing fra farmasøytisk industri og resultater i kliniske studier. Kliniske studier helt eller delvis sponset at farmasøytisk industri ble sammenlignet med kliniske studier med finansiering fra andre kilder.

Resultatene viser at sponsing fra farmasøytisk industri:

  • trolig øker antall kliniske studier med fordelaktige funn (middels tillit til resultatet)
  • muligens øker antall kliniske studier med fordelaktige konklusjoner (liten tillit til resultatet)
  • muligens reduserer antall kliniske studier med funn og konklusjoner som samstemmer (liten tillit til resultatet)

Hvorvidt det er en sammenheng mellom sponsing fra farmasøytisk industri og rapportering av uønskede hendelser, er usikkert.

Tabell 1. Oversikt over resultatene

Resultater: hva skjer?

UTEN sponsing   fra farma-søytisk industri

Sponsing   fra farma-søytisk industri

Tillit   til resultatet1

Fordelaktige funn

Sponsing fra farmasøytisk industri øker trolig antall kliniske   studier med fordelaktige funn

502 per 1000

638 per 1000

(588 til   688 per 1000)*

Middels

⊕⊕⊕◯

 

Fordelaktige konklusjoner

Sponsing fra farmasøytisk industri øker muligens antall kliniske   studier med fordelaktige konklusjoner

644 per 1000

863 per 1000

(766 til 972 per 1000)*

Liten

⊕⊕◯◯

 

Funn og konklusjon samstemmer

Sponsing fra farmasøytisk industri reduserer muligens antall kliniske   studier med funn og konklusjoner som samstemmer

763 per 1000

633 per 1000

(534 til 748 per 1000)*

Liten2

⊕⊕◯◯

Uønskede hendelser

Det er usikkert hva slags effekt sponsing av industrien har på   studienes rapportering av uønskede hendelser

Vi rapporterer ikke tall for   resultater vi har svært liten tillit til.

Svært liten

⊕◯◯◯

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) -   et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten   til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger   nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at   resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Vi har vurdert tilliten til resultatet.

Bakgrunn

Resultater fra kliniske studier på legemidler og medisinske metoder (medical devices) påvirker medisinsk praksis og dermed behandlingsalternativene som pasienter tilbys. Klinisk forskning er i stadig større grad sponset av selskaper som lager produktene, enten fordi selskapene selv utfører studier eller helt eller delvis betaler andre for å utføre dem. Selskapene kan tenkes å påvirke studieresultater ved å påvirke eller bestemme:

  • spørsmålsformulering
  • studiedesign
  • utførelse av studien
  • hvordan data analyseres
  • selektiv rapportering av fordelaktige funn

Flere og flere forskningstidsskrift krever at studier som publiseres beskriver rollen til sponsoren(e). De fleste seriøse tidsskrift krever også at studiens publiserte protokoll skal vedlegges når en studie vurderes for publisering. En slik protokoll skal være registrert i en database (som for eksempel clinicaltrials.gov) og den skal være publisert før studien igangsettes. Den bør som et minimum inneholde en god beskrivelse av populasjonen, tiltaket, sammenligningen, utfallene og studiedesignet, slik at det blir mulig å vurdere eventuelle feil eller skjevheter i rapporteringen av studieresultatene.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i februar 2015, og inkluderte tilsammen 75 publikasjoner. 57 omhandlet legemidler, 3 medisinsk utstyr/metode, 2 studier både legemidler og medisinsk metode/utstyr og 13 inkluderte forskjellige typer tiltak (som legemidler, metoder/utstyr, atferdstiltak). 58 publikasjoner inkluderte kun kliniske studier, 2 kun observasjonsstudier og 15 både og. Antall inkluderte studier per publikasjon var 105 (median, med spennvidde fra 9 til 930).

Forfatterne analyserte også sammenhengen mellom studiekvalitet (fare for systematiske feil) og hvem som sponset de kliniske studiene. De fant ingen vesentlige forskjeller, bortsett fra at industri-sponsete studier kom noe bedre ut når det gjaldt bruk av blinding. Disse funnene er ikke kritisk vurdert av og bør derfor tolkes med forsiktighet.

Referanser

Om publikasjonen

  • Utgitt: 04.2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Fretheim A.