Brukeropplevd kvalitet
Brukererfaringer med "Raskere tilbake"
Rapport
|Publisert
|Rapporten viser analysene av et datamateriale som inneholder brukerrapporterte erfaringer med tiltaket Raskere tilbake. Oppdragsgiver var Helse Sør-Øst RHF.
Last ned
Hovedbudskap
Raskere tilbake er et offentlig tilbud til sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldt, og hensikten med tilbudet er å begrense sykmeldinger. Gjennom to år har institusjonene som deltar i Raskere tilbake brukt spørreundersøkelse for å samle inn beskrivelser fra brukere i tiltaket for å undersøke hvordan deres erfaringer med tiltaket er/har vært og i hvilken grad de har hatt utbytte av det. Det er brukt spørsmål fra tidligere undersøkelser blant andre brukergrupper og noen spørsmål som er laget spesielt for dette formålet. Brukerne har svart på undersøkelsen én gang, og det har vært underveis i behandlingsforløpet eller etter at det var avsluttet.
Etter avtale med Helse Sør-Øst RHF har Folkehelseinstituttet mottatt og analysert svarene som er samlet inn om brukernes erfaringer, for å utarbeide et notat.
Analysene, som stort sett er en beskrivelser av svarene ved hjelp av statistikk, viser at svarerne som gruppe beskriver stort sett svært positive erfaringer med tiltaket. Det er noe variasjon mellom de 12 fagområdene, hvilket kan skyldes forskjeller som handler om svargruppenes egenskaper i seg selv, forskjeller i tilbudene svarerne har mottatt eller de kan være utslag av at undersøkelsene ble gjennomført med rutiner som varierte fra sted til sted.
Svarene fra brukere i Raskere tilbake ble sammenliknet med svarene fra brukererfaringsundersøkelser blant pasienter ellers i spesialisthelsetjenesten, og skårene fra Raskere tilbake var gjennomgående mest positive. Etter all sannsynlighet er forskjeller i svargruppene en del av forklaringen på dette. Svarerne i Raskere tilbake befinner seg generelt i en mer forutsigbar og oversiktlig situasjon enn pasienter ellers i spesialisthelsetjenesten. Det er kjent at forskjeller i innsamlingsrutiner fører til forskjeller i svar, for eksempel om undersøkelsen blir besvart på institusjonene eller hjemme hos svareren. I motsetning til undersøkelsen blant brukere i Raskere tilbake, har alle svarerne blant pasienter i spesialisthelsetjenesten fylt ut svarene sine hjemme. Å fylle ut svarene hjemme gir svar som er mer kritiske enn svar som er fylt ut på institusjonen hvor behandlingen har funnet sted.
Tre firedeler av svarerne samlet svarte at de hadde hatt stort eller svært stort utbytte av behandlingen de hadde fått, og halvparten svarte at behandlingen i stor eller moderat grad har ført til at de kan komme raskere tilbake i jobb. De dårligste skårene på spørsmålene om resultat av behandlingen var gitt av de svarerne som hadde vært sykmeldt lengst i løpet av det siste året.
Resultatene som framstilles gjelder bare for dem som faktisk har svart på undersøkelsen. Man kan ikke trekke slutninger om at de er gyldige for hele gruppen av brukere. Årsaken til dette ligger i måten undersøkelsen er gjennomført på.
Ettersom spørreundersøkelsen ikke er gjort både før og etter behandlingen, kan resultatene ikke si noe sikkert om effekten av Raskere tilbake. Effekten kunne også vært undersøkt hvis man samtidig hadde spurt en kontrollgruppe som hadde fått tradisjonelt tilbud, og deretter sammenliknet kontrollgruppens svar med svarene fra Raskere tilbake.
Sammendrag
Innledning
Folkehelseinstituttet inngikk avtale med Helse Sør-Øst RHF om å analysere et datamateriale som inneholder brukerrapporterte erfaringer med tiltaket Raskere tilbake.
Metode
Brukerrapporterte erfaringer var samlet inn lokalt som en tverrsnittsundersøkelse av institusjonene som deltok i tiltaket. Innsamlingsrutinene varierte fra sted til sted. Anonyme datafiler som inneholdt svar ble oversendt til Folkehelseinstituttet. Analysene som er gjort er deskriptive framstillinger av enkeltspørsmål, for materialet samlet og for de tolv enkelte fagområdene. Resultatene fra Raskere tilbake-brukere ble sammenstilt med resultater fra nasjonale brukererfaringsundersøkelser ellers i spesialisthelsetjenesten.
Resultat
Svarerne ga stort sett svært positive beskrivelser av sine erfaringer, og flertallet beskrev positive utfall av behandlingen. Det var noe variasjon mellom de enkelte fagområdene. Svarere som hadde hatt lengst sykmeldingsperiode i løpet av det siste året hadde gitt de dårligste skårene på spørsmålene om resultat av behandlingen.
Brukererfaringene fra Raskere tilbake var generelt bedre enn tilsvarende fra spesialisthelsetjenesten ellers.
Diskusjon
Tilbakemeldingene er i hovedsak svært positive, for alle svarerne som helhet og for de enkelte fagområdene. Dette er i tråd med slike undersøkelser i alminnelighet. Det er grunn til å anta at de forskjellene en ser mellom resultater fra spesialisthelsetjenesten ellers og resultatene fra svarerne i Raskere tilbake henger sammen med at Raskere tilbake, som tiltak, er mer planlagt og forutsigbart enn tjenestene det her er sammenliknet med. Videre er det kjent at svar som blir fylt ut på behandlingsstedet gjennomgående er mer positive enn svar som blir fylt ut når svareren er hjemme hos seg selv.
Resultatene som blir framstilt gjelder for de som har svart på undersøkelsen, og kan ikke generaliseres til å gjelde for alle brukere i tiltaket.
Hvis undersøkelsen hadde omfattet før- og etter målinger eller inkludert bruk av en kontrollgruppe hvor deltakerne mottok tradisjonell behandling, kunne man fått indikasjon på effekten av Raskere tilbake, eller kunnet sammenlikne tiltaket med tradisjonelle tilbud til denne brukergruppa.
Konklusjon
Vi kan slå fast at blant brukere i Raskere tilbake, har de som har svart på brukerundersøkelsen generelt beskrevet svært gode erfaringer med tiltaket. De dårligste skårene på spørsmålene om resultat av behandlingen var gitt av de svarerne som hadde vært sykmeldt lengst i løpet av det siste året. Resultatene fra undersøkelsen kan ikke generaliseres og regnes som gyldig for andre enn det utvalget av Raskere tilbake-brukere som har svart på den.
