Hopp til innhold

Forskningsomtale

Begrenset dokumentasjon for systemisk terapi ved psykiske lidelser

Universitetssykehuset i Nord-Norge har bedt Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å vurdere kvaliteten på en oversiktsartikkel om systemisk terapi for pasienter med psykiske lidelser.

Universitetssykehuset i Nord-Norge har bedt Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å vurdere kvaliteten på en oversiktsartikkel om systemisk terapi for pasienter med psykiske lidelser.


Sammendrag

Bakgrunn

Universitetssykehuset i Nord-Norge har bedt Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å vurdere kvaliteten på en oversiktsartikkel om systemisk terapi for pasienter med psykiske lidelser.

Oversiktsartikkelen (1) ble identifisert i et litteratursøk etter oppsummert forskning vi utførte for Universitetssykehuset i Nord-Norge i 2016, om virkningene av ikke-medikamentelle tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse (2).

Forfatterne av oversiktsartikkelen omtaler systemisk terapi som tilnærminger der psykologiske symptomer forstås innenfor rammene av det sosiale systemet man befinner seg i. Familiemedlemmer og andre viktige personer deltar i terapien direkte eller virtuelt gjennom systemorienterte spørsmål om deres atferd og oppfatninger. Et sentral mål ved systemisk terapi er å mobilisere styrken i de sosiale båndene og å endre forholdene ved det sosiale systemet som bidro til at pasientens symptomer oppstod og vedvarte (1).

To medarbeidere ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har, uavhengig av hverandre, vurdert kvaliteten på artikkelen ved hjelp av en standard sjekkliste (se vedlegg 2). Uenighet ble løst gjennom diskusjon.

Vår vurdering av kvaliteten på oversiktsartikkelen

Oversiktsartikkelen vi skulle vurdere ble publisert i 2016, og litteratursøket omfattet studier publisert fram til mai 2014.

Vår vurdering er at forskerne bak oversiktsartikkelen har gjort et omfattende og grundig arbeid, og vi har moderat tillit til resultatene.

Den alvorligste metodiske svakheten er at de benyttet grove kriterier for å vurdere den interne validiteten ved inkluderte studier. Dermed er det uklart i hvor stor grad vi bør stole på resultatene fra hver enkelt studie som inngår i oversikten, som i sin tur gjør oss noe skeptiske til resultatene, totalt sett. Det er også noen uklarheter knyttet til framgangsmåten for utvelgelse av forskningsartikler.

Forfatterne av oversiktsartikkelen har valgt å slå sammen resultater fra studier med så mange forskjellige typer pasientgrupper. Det er diskutabelt om det er en fornuftig tilnærming.

Hva viser resultatene av oversiktsartikkelen?

Litteratursøket ledet fram til 37 randomiserte studier.

I studiene deltok pasienter med forskjellige diagnoser: Angstlidelser (5 studier), spiseforstyrrelser (7), stemningslidelser (13), tvangslidelser (2), schizofreni (7), rusavhengighet (8), somatoforme lidelser (1), og blandete lidelser (1).

Det varierte om systemisk behandling ble sammenliknet med ingen aktiv behandling, eller med andre behandlingsmetoder. I de fleste studiene ble ikke systemisk terapi tilbudt som eneste behandling, men i kombinasjon med legemidler, psykoedukative tiltak osv. For eksempel var alle studiene av pasienter med schizofreni eller tvangslidelser sammenlikninger av medikamentell behandling med og uten systemisk terapi.

Resultatene, slik de presenteres i oversiktsartikkelen, tyder på at systemisk terapi er mer effektivt enn ingen behandling, både på kort og lang sikt. Og at systemisk behandling kan gi noe bedre resultater enn alternative behandlingstilnærminger, på lengre sikt.

Resultatene er basert på sammenslåing av resultater fra studier med mange forskjellige pasientgrupper, og tiltakene som systemisk terapi ble sammenliknet med varierte mye på tvers av studiene.

Forfatterne presenterer også resultater avgrenset til spesifikke pasientgrupper: I studiene med de beste resultatene for systemisk terapi var deltakerne pasienter med spiseforstyrrelser, stemningslidelser og schizofreni. I studiene der systemisk terapi ble sammenliknet med andre former for psykoterapi, fant de liten eller ingen forskjell.

Etter vår vurdering er forfatternes konklusjon rimelig: Det foreligger noe dokumentasjon til støtte for at systemisk terapi kan være til god hjelp for noen pasienter med psykiske lidelser, men kunnskapsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig til at det kan trekkes klare konklusjoner, verken om hvilke pasienter som har mest nytte av denne tilnærmingen, eller om hvor stor nytten kan forventes å være.

Kilder

1. Pinquart M, Oslejsek B, Teubert D. Efficacy of systemic therapy on adults with mental disorders: A meta-analysis. Psychotherapy research: Journal of the Society for Psychotherapy Research 2014:1-17.2.

2. Fønhus MS, Fretheim A, Johansen M. Medikamentfrie tiltak i psykisk helsevern. Notat fra 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.

 

Om publikasjonen

  • Utgitt: 01 2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fretheim A, Underland V.