Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013
Rapport
|Oppdatert
Rapporten gir en detaljert oversikt over dødelighet og sykelighet (helsetap) i den norske befolkningen, og endringer som har skjedd siden 1990. Det gis også for første gang detaljerte beregninger over dødelighet og sykelighet som skyldes 79 risikofaktorer eller grupperinger av risikofaktorer.
Bestill eller last ned
Sammendrag
Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study).
– Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Den er basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.
Last ned den norske rapporten: Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013
Last ned den engelske rapporten: Norway: State of the nation's health (utgitt av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME)
Slik beregner vi sykdomsbyrde
Sykdomsbyrde er en kombinasjon av hvor mange som rammes av sykdom, hvor alvorlig den er for dem som rammes og om den fører til at vi dør tidlig.
I beregninger av sykdomsbyrde snakker vi om død som tapte leveår. Jo yngre du er når du dør, jo flere leveår taper du. Sykdom vektes etter alvorlighetsgrad og hvor mange som lever med sykdommen. Summen av helsetap (ved sykdom) og tapte leveår (ved død) utgjør sykdomsbyrden i befolkningen.
Se også: Hva er sykdomsbyrde? Tidligere artikkel på fhi.no
Verdens største helseregnestykke
Tallene i den norske rapporten er hentet fra Global Burden of Disease Study 2013 som produserer sykdomsbyrdestatistikk for 188 land, inkludert Norge. De norske tallene kommer fra norske registerdata og helseundersøkelser. Prosjektet gjennomgår også all tilgjengelig forskningslitteratur om forekomst av sykdommer i Norge og alle andre land. Fordelen med å beregne norske tall i et internasjonalt prosjekt er at vi da kan låne tall fra land som likner oss når våre egne tall mangler, eller er mangelfulle. Rundt 75 prosent av sykdomstallene i rapporten er fra norske datakilder.
Sykdomsbyrdeberegninger tar hensyn til både død og sykdom og her er de viktigste resultatene fra den norske sykdomsbyrderapporten:
|
Rangering |
Årsak |
Antall tapte leveår i befolkningen |
Andel av totalt antall tapte leveår i befolkningen (prosent) |
|
1 |
Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) |
81 689 |
14,1 |
|
2 |
Lungekreft |
41 632 |
7,2 |
|
3 |
Hjerneslag |
39 105 |
6,7 |
|
4 |
Alzheimers sykdom og annen demens |
31 384 |
5,4 |
|
5 |
Tykk- og endetarmskreft |
29 535 |
5,1 |
|
6 |
Kols |
25 377 |
4,4 |
|
7 |
Selvmord |
24 315 |
4,2 |
|
8 |
Nedre luftveisinfeksjoner |
17 363 |
3,0 |
|
9 |
Ruslidelser som skyldes illegale rusmidler |
14 123 |
2,4 |
|
10 |
Prostatakreft |
13 477 |
2,3 |
|
Rangering |
Årsak |
Helsetap i befolkningen |
Andel av totalt helsetap i befolkningen (prosent) |
|
1 |
Korsrygg- og nakkesmerter |
129 320 |
19,7 |
|
2 |
Angstlidelser |
40 814 |
6,2 |
|
3 |
Depressive lidelser |
40 308 |
6,2 |
|
4 |
Hudsykdommer |
36 534 |
5,6 |
|
5 |
Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn) |
32 387 |
4,9 |
|
6 |
Fallskader |
29 968 |
4,6 |
|
7 |
Diabetes |
24 488 |
3,7 |
|
8 |
Kronisk nyresykdom |
19 492 |
3,0 |
|
9 |
Tann- og munnsykdommer |
19 011 |
2,9 |
|
10 |
Andre muskel- og skjelettsykdommer |
18 668 |
2,8 |
Hva bidrar til den totale sykdomsbyrden?
Når helsetap og tapte leveår legges sammen, kommer vi fram til sykdomsbyrde, som måles i DALY (fra engelsk: disability adjusted life years, norsk: helsetapsjusterte leveår).
|
Rangering |
Årsak |
Antall DALY i befolkningen |
Andel av totalt antall DALY i befolkningen (prosent) |
|
1 |
Korsrygg- og nakkesmerter |
129 320 |
10,5 |
|
2 |
Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) |
87 466 |
7,1 |
|
3 |
Alzheimers sykdom og annen demens |
47 068 |
3,8 |
|
4 |
Hjerneslag |
44 972 |
3,6 |
|
5 |
Lungekreft |
42 395 |
3,4 |
|
6 |
Fallskader |
41 226 |
3,3 |
|
7 |
Kols |
40 843 |
3,3 |
|
8 |
Angstlidelser |
40 814 |
3,3 |
|
9 |
Depressive lidelser |
40 308 |
3,3 |
|
10 |
Hudsykdommer |
37 699 |
3,1 |
Grunnen til at korsrygg- og nakkesmerter nå rangeres foran hjertesykdom skyldes det dramatiske fallet vi har hatt i hjerte- og kardødelighet de siste 25 årene. Endringer fra 1990 til i dag.
Til tross for at befolkningen i Norge både har økt og blitt eldre, har den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til 2013. En viktig årsak til dette, er nedgangen i tapte leveår som følge av hjertesykdom. På grunn av dette fallet, har korsrygg- og nakkesmerter overtatt topplasseringen over de viktigste sykdommene som bidrar til Norges sykdomsbyrde. Sykdomsbyrden grunnet hjerneslag, fallskader, selvmord og nedre luftveisinfeksjoner er også redusert.
Bare et titalls av de 306 sykdommene som er inkludert i sykdomsbyrderapporten viser økning fra 1990 til i dag. Blant disse er Alzheimers, kols, lungekreft og prostatakreft.
Ruslidelser fra illegale rusmidler er den tilstanden som har hatt størst økning i sykdomsbyrde fra 1990 til i dag.
Infografikk
På nettsiden til det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, kan man hente ut ulike grafer og "data visualizations" for å framstille resultatene visuelt:
På websiden finner man også en oppsummering av Norges sykdomsbyrde ("Country profile"):
