Cochrane: Kort oppsummert
Språktrening etter slag bedrer trolig evnen til å kommunisere
Forskningsomtale
|Publisert
Språktrening bedrer trolig kommunikasjonsevnen, leseforståelsen og skriveferdighetene hos personer med afasi etter slag. Evnen til å snakke bedres trolig betydelig. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Denne Omtalen er tidligere publisert i Sykepleien forskning desember 2016.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av språktrening for personer med afasi etter hjerneslag. Nedenfor vises resultatene for språktrening sammenlignet med ingen språktrening.
Resultatene viser at språktrening hos personer med afasi etter slag:
- trolig bedrer evnen til å kommuniserer i dagliglivet (middels tillit til resultatet)
- trolig øker leseforståelsen og evnen til å skrive (middels tillit til resultatet)
- trolig gir en stor bedring i evnen til å snakke (middels tillit til resultatet)
- trolig har liten eller ingen innvirkning på hvor godt man forstår det man hører og evnen til å navngi (middels tillit til resultatet)
| Resultater: hva skjer | Hvor stor forskjell? | Tillit til resultatet1 | Hva er tallene bak? |
|
Kommunikasjonsfunksjon Språktrening bedrer trolig evnen til å kommunisere i dagliglivet (kommunikasjonsfunksjonen) hos personer med afasi etter slag |
Liten
|
Middels ⊕⊕⊕◯ |
0,28 SMD2 høyere (0,06 til 0,49)* |
|
Språkforståelse: auditiv forståelse Språktrening har trolig liten eller ingen innvirkning på hvor godt man forstår det man hører (auditiv forståelse) hos personer med afasi etter slag |
Liten/ingen
|
Middels3 ⊕⊕⊕◯ |
0,06 SMD2 høyere (-0,15 til 0,26)* |
|
Språkforståelse: leseforståelse Språktrening øker trolig forståelsen av det man leser (leseforståelse) hos personer med afasi etter slag |
Liten
|
Middels ⊕⊕⊕◯ |
0,29 SMD2 høyere (0,03 til 0,55)* |
|
Språkproduksjon: benevning Språktrening har trolig liten eller ingen innvirkning på evnen til å navngi (benevning) for eksempel en gjenstand eller person hos personer med afasi etter slag |
Liten/ingen
|
Middels3 ⊕⊕⊕◯ |
0,14 SMD2 høyere (-0,10 til 0,38)* |
|
Språkproduksjon: generelt Språktrening gir trolig en stor bedring i evnen til å snakke (generell språkproduksjon) hos personer med afasi etter slag |
Stor
|
Middels3 ⊕⊕⊕◯ |
1,28 SMD2 høyere (0,38 til 2,19)* |
|
Språkproduksjon: skriftlig Språktrening bedrer trolig evnen til å skrive (skriftlig språkproduksjon) hos personer med afasi etter slag |
Liten/middels
|
Middels ⊕⊕⊕◯ |
0,41 SMD2 høyere (0,14 til 0,67)* |
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardized Mean Difference (SMD). SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter (bruk av ulike skåringsinstrumenter). Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt». 3 Våre vurderinger avviker fra Cochrane-forfatternes |
|||
Bakgrunn
Afasi er språkvansker som skyldes en skade i hjernen. Hos de fleste mennesker ligger språkområdet i den venstre hjernehalvdelen. Hjerneslag er den vanligste årsaken til afasi. I Norge rammes cirka 15 000 personer av hjerneslag hvert år og om lag en tredel av disse får afasi. Afasi påvirker evnen til å snakke, forstå, lese og skrive. Afasi kan dermed føre til mindre aktivitet og sosial deltagelse og ensomhet.
Graden av afasi kan variere fra lette vansker som raskt bedres til sterkt nedsatt språkfunksjon med store vansker med å forstå tale og å kunne snakke, lese og skrive. Symptomene avhenger av omfanget av og hvor i hjernen skaden sitter. En del av dem som har afasi har problemer med å få frem ordene, men kan fint forstå det andre sier. Andre snakker lett og uanstrengt, men det kan være vanskelig å få tak hva de mener fordi de bruker ord med lite innhold og gjerne ord som ikke er riktige eller som er uvanlige.
Det er vanligvis logopeder som er ansvarlig for språktreningen. Treningen kan foregå på ulike måter, for eksempel skriftlig eller muntlig, med bruk av kroppsspråk, stemmebruk, rytme eller artikulasjon. Språktreningen bør være individuelt tilrettelagt og ta utgangspunkt i de delene av kommunikasjonen som er best bevart. Hovedmålet er å bedre kommunikasjon og øke aktivitet og deltakelse. Det er viktig med et nært samarbeid med de pårørende og annet helsepersonell. I Norge har personer med afasi krav på språktrening hos logoped.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2015, og fant 57 studier med til sammen 3002 personer med afasi som de inkluderte i oversikten. Språktrening ble sammenlignet med ingen språktrening eller sosial støtte i 27 studier. Alle deltakeren hadde afasi etter slag, men det var stor variasjon i hvor lang tid det var gått siden slaget. Noen studier inkluderte deltakere to til fire dager etter slaget, mens andre rekrutterte deltakere helt opp til fire år etter slaget. Det er lite informasjon om omfanget og alvorlighetsgraden av afasi blant dem som deltok i studiene. Det var stor variasjon når det gjaldt hyppigheten av og varigheten av språktreningstiltakene. Målingene ble gjort rett etter at tiltaket var avsluttet, og det er uklart hvor lenge effekten varer. Det er mulig at tiltak med større hyppighet og varighet kan være mer nyttig. På den andre siden var frafallet i gruppene som fikk slike språktreningstiltak større. Det gjør det vanskelig å kunne si noe sikkert. Flere robuste studier vil kunne gi et sikrere svar.