Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

PasOpp-rapport

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Resultater etter en nasjonal undersøkelse i 2015

  • Utgitt: 2016
  • Forfattere:
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1565
PasOpp_2016_01_forside.jpg

Rapporten viser resultater av en  undersøkelse blant pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Lokale rapporter, se nederst på denne siden

Metoderapport

Den nasjonale brukererfaringsundersøkelsen i 2015 blant pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at det er en positiv utvikling på flere områder. Samtidig er det, som tidligere år, fortsatt en stor andel pasienter som rapporterer dårlige erfaringer på flere områder.

Pasientene rapporterte best erfaringer med:

  • Måten de ble tatt imot på ved institusjonen
  • Å bli møtt med høflighet og respekt
  • Å føle seg trygg ved institusjonen

 

Områder med dårligst resultater var:

  • Utbytte av behandling i grupper eller med medisiner
  • Hjelp med fysiske eller psykiske plager
  • Tilfredsstillende tilgang til psykolog og lege
  • Aktivitetstilbudet ved institusjonen
  • Muligheten for privatliv
  • Forberedelse til tiden etter utskrivning
  • Samarbeid med pårørende

 

Også svarene på spørsmålene som dreide seg om oppfølging/ettervern etter utskrivning og tidligere hjelp fra kommunen er områder med dårlige resultat.

Det er en positiv utvikling over tid på noen spørsmål:

  • Måten pasientene blir tatt imot på ved institusjonen
  • Tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet
  • Kontinuitet, dvs. at en fra behandlerne/personalet har hatt hovedansvaret for pasienten
  • At pasientene blir møtt med høflighet og respekt
  • Innflytelse på behandlingen

 

Av de tre pasienterfaringsindikatorene i dette materialet; «Behandlingen og behandlerne», «Miljøet» og «Utbytte», viser resultatene for 2015 at pasientene rapporterer best erfaringer med «Miljøet». «Behandlingen og behandlerne» er den indikatoren som oppnår lavest skåre, men er samtidig den eneste indikatoren hvor det er en positiv endring over tid.

 

Lokale rapporter

Sykehuset Østfold HF, Divisjon for psykisk helsevern, Avdeling for rusbehandling

Akershus universitetssykehus HF, Avdeling rus og avhengighet, ARA Klosteret Motivasjonsenheten

Oslo universitetssykehus HF, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Intermediær- og utredningsenhet

Oslo universitetssykehus HF, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen, Utredning og 7-døgnsenhet

Sykehuset Innlandet HF, Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Enhet for utredning, Sanderud

Sykehuset Innlandet HF, Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Enhet for gravide og familie, Hov

Sykehuset Innlandet HF, Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Enhet for døgnbehandling

Vestre Viken HF, Avdeling for rus og avhengighet, Tyrifjord

Sykehuset i Vestfold HF, Avdeling for rusbehandling

Sørlandet Sykehus HF, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Enhet for gruppebehandling

Sørlandet Sykehus HF, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Enhet for rus og psykiatri

Sørlandet Sykehus HF, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Døgnenhet Byglandsfjord

Blå Kors Behandlingssenter Eina

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken, avdeling Skien, Behandlingsenhet

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken, avdeling Skien, Familieenhet

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken, avdeling Loland, Behandlingsenhet korttid

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken, avdeling Loland, Behandlingsenhet langtid

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken, avdeling Bragernes

Stiftelsen Renåvangen

Stiftelsen Solliakollektivet, avdeling Sollia

Stiftelsen Solliakollektivet, avdeling Trogstad

Stiftelsen Solliakollektivet, avdeling Raufoss

Stiftelsen Fredheim

Kvinnekollektivet ARKEN

Incognito Klinikk

Trasoppklinikken

Sauherad Samtun

Riisby behandlingssenter, Nordre

Riisby behandlingssenter, Søndre

Frelsesarmeens Behandlingstun Fetsund

Kirkens Bymisjon Oslo, Origosenteret, Klinikkavdeling

Kirkens Bymisjon Oslo, Origosenteret, Familieavdeling

Kirkens Bymisjon Oslo, A-senteret, Korttidsplasser

Kirkens Bymisjon Veslelien, Langtidsplasser

Kirkens Bymisjon Veslelien, Korttidsplasser

Kirkens Bymisjon Vesleslien, 3+3

Manifestsenteret

Stiftelsen Fossumkollektivet, Gården

Stiftelsen Fossumkollektivet, Rud

Stiftelsen Fossumkollektivet, Nedre Damvei

Stiftelsen Fossumkollektivet, Primæren

Stiftelsen Fossumkollektivet, Solvold

Stiftelsen Fossumkollektivet, Sørligard

Tyrilistiftelsen, Tyrili Arena

Tyrilistiftelsen, Tyrili Kampen

Tyrilistiftelsen, Tyrili Frankmotunet

Tyrilistiftelsen, Tyrili Sør

Tyrilistiftelsen, Tyrili Høvringen

Tyrilistiftelsen, Tyrilisenteret

Stiftelsen ValdresKlinikken

Helse Stavanger HF, Avdeling for unge voksne, Veksthuset i Rogaland

Frelsesarmeens behandlingssenter i Stavanger

Frelsesarmeens stabiliseringsenhet

Rogaland A-senter, Behandling/døgn

Haugaland A-senter, Døgn

Haugaland A-senter, Stabilisering/utredning

Helse Førde HF, Tronvik post 6, Stabilisering

Helse Førde HF, Tronvik post 6, Rehabilitering

Helse Førde HF, Seksjon rus, Nordfjord psykiatrisenter

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Floenkollektivet, Avdeling Manger

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Floenkollektivet, Avdeling Bergen

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Askøy, Døgnklinikk, Kvinnepost

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Askøy, Døgnklinikk, Mannspost alkohol

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Askøy, Døgnklinikk, Mannspost narkotika

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Tertnes (§§10-2 til 10-3)

Kirkens Sosialtjeneste, Kalfaret Behandlingssenter, Døgn

Stiftelsen Bergensklinikkene, Hjellestad

Stiftelsen Bergensklinikkene, Skuteviken, Stabilisering/utredning

Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling, Molde Behandlingssenter, Seksjon Veksthuset

Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling, Ålesund Behandlingssenter, Seksjon for behandling/utredning

St. Olavs Hospital HF, Klinikk for rus- og avhengighetsbehandling, Trondheimsklinikken, Ungdomsavdeling

St. Olavs Hospital HF, Klinikk for rus- og avhengighetsbehandling, Trondheimsklinikken, Voksenavdeling

N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Kvamsgrindtunet

N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Kløverheimen

N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Borkny

Blå Kors Lade Behandlingssenter, Klinikkavdeling

Blå Kors Lade Behandlingssenter, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Nordlandssykehuset HF, Psykisk helse- og rusklinikken, Korttidsenhet Rus (Salten DPS)

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Psykisk helse- og rusklinikken, ReStart

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Psykisk helse- og rusklinikken, Færingen

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Psykisk helse- og rusklinikken, Nordlandsklinikken

Finnmarkssykehuset HF, Klinikk psykisk helse og rus, Finnmarksklinikken

Sigma Nord, Elvemo

Sigma Nord, Fjelldal

Oslo Universitetssykehus HF, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Døgnbehandlingsenhet

Helse Nord-Trøndelag HF, Klinikk psykisk helsevern, Avdeling for rus og avhengighet, Seksjon døgn

Akershus universitetssykehus HF, Avdeling rus og avhengighet, ARA Elvestad døgn

Vestre Viken HF, Avdeling for rus og avhengighet, Blakstad

Stiftelsen Phoenix Haga

Blå Kors Behandlingssenter Slemdal

Stiftelsen Fossumkollektivet, Valnesfjord

Blå Kors Lade Behandlingssenter, Utredningspost

Stiftelsen Karmsund ABR-senter

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Tertnes, Familieambulatoriet

Kirkens Bymisjon Oslo, A-senteret, Langtidsplasser

Stiftelsen Finnmarkskollektivet

Oslo universitetssykehus HF, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung

Oslo universitetssykehus HF, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon rus og avhengighetsbehandling voksen

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken, Avdeling Loland

Kirkens Bymisjon Oslo, Origosenteret

Kirkens Bymisjon Oslo, A-senteret

Kirkens Bymisjon Veslelien

Stiftelsen Fossumkollektivet, Spydeberg

Helse Førde HF, Tronvik post 6

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Floenkollektivet

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Askøy

Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Tertnes

Akershus universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF

Sykehuset Innlandet HF

Vestre Viken HF

Sørlandet Sykehus HF

Helse Sør-Øst RHF, private

Helse Stavanger HF

Helse Førde HF

Helse Bergen HF

Helse Vest RHF, private

Helse Møre og Romsdal HF

St. Olavs Hospital HF

Helse Midt-Norge RHF, private

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF

Helse Nord RHF, private

Blå Kors Sør, Borgestadklinikken

Stiftelsen Solliakollektivet

Riisby behandlingssenter

Stiftelsen Kirkens Bymisjon

Stiftelsen Fossumkollektivet

Tyrilistiftelsen

Frelsesarmeens behandlingssenter i Stavanger

Haugaland A-senter

Stiftelsen Bergensklinikkene

N.K.S. Kvamsgrindkollektivet

Blå Kors Lade Behandlingssenter

Sigma Nord

Helse Sør-Øst RHF, offentlige institusjoner

Helse Vest RHF, offentlige institusjoner

Helse Midt-Norge RHF, offentlige institusjoner

Helse Nord RHF, offentlige institusjoner

Helse Sør-Øst RHF, private og offentlige institusjoner

Helse Vest RHF, private og offentlige institusjoner

Helse Midt-Norge RHF, private og offentlige institusjoner

Helse Nord RHF, private og offentlige institusjoner

 

Sammendrag

Innledning

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte i 2015 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for tredje år på rad.

Pasientene blir ved bruk av spørreskjema bedt om å vurdere ulike aspekter ved institusjonen. Tilbakemeldingene kan brukes til å identifisere hvilke områder som fungerer bra og hvilke områder institusjonene bør jobbe med for å forbedre.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført blant alle pasienter, 16 år og eldre, innlagt til døgnopphold på institusjoner innen TSB. Både offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen. Rene avrusningsenheter ble ekskludert. Alle deltakende institusjoner gjennomførte undersøkelsen på en avtalt dag i uke 42, 2015.

Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen er det samme som ble benyttet i de to foregående nasjonale undersøkelsene, og består av 52 spørsmål. Spørreskjemaet dekker en rekke tema som «mottakelse og ventetid», «behandlerne/personalet», «behandlingen», «miljøet og aktivitetstilbudet», «forberedelse til tiden etter utskrivning», «andre vurderinger», «tidligere innleggelser ved rusinstitusjoner», «hjelp fra kommunen du bor i» samt bakgrunnsopplysninger.

Reliabiliteten på enkeltspørsmål er dårligere enn på grupper av spørsmål. Vi har i årets rapportering derfor analysert svarene på spørsmålene både enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene i indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med døgnoppholdet. Indikatorene består av spørsmål som er tematisk like, og er konstruert gjennom faktoranalyser. Basert på disse, samt teoretiske vurderinger og reliabilitetsanalyser, har vi konstruert tre indikatorer: «Behandlingen og behandlerne», «Miljøet» og «Utbytte».

Totalt skulle 110 døgninstitusjoner innen TSB delta. Av disse var det syv institusjoner som av ulike grunner ikke hadde svarere. Basert på institusjonenes rapportering til Kunnskapssenteret har vi beregnet antall mulige respondenter til 1472 for undersøkelsesdagen. Av disse var 119 ikke tilstede da undersøkelsen ble gjennomført, mens 33 ble ekskludert av faglig ansvarlig. Dette gir et korrigert bruttoutvalg på 1320. Kunnskapssenteret mottok i alt 1184 svar, svarprosent ble beregnet til 90.

Resultater

Mottakelse og ventetid

• 37 prosent av svarerne oppga at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått informasjon om institusjonens regler og rutiner da de kom

• 82 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» var blitt tatt imot på en tilfredsstillende måte

o Resultatene på dette spørsmålet var statistisk signifikant bedre i 2015 enn i 2014

Behandlerne/personalet

• 47 prosent av svarerne svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om de hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet

• 33 prosent svarte at en fra behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har hatt hovedansvaret for dem

• 83 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» var blitt møtt med høflighet og respekt

• 22 prosent av svarerne rapporterte at de hadde blitt behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/personalet «ja, mange ganger» eller «ja, noen ganger»

Testingen for endringer over tid viste statistisk signifikante positive endringer på tre av spørsmålene («Har du fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/persona-let?», «Har en fra behandlerne/personalet hatt hovedansvaret for deg?» og «I hvilken grad har du blitt møtt med høflighet og respekt?»)

Behandlingen

• 60 prosent oppga at de alt i alt hadde hatt «stort utbytte» eller «svært stort utbytte» av behandlingen ved institusjonen

• 46 prosent svarte at de i de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde hatt innflytelse på behandlingen

o Resultatene på dette spørsmålet var statistisk signifikant bedre i 2015 enn i 2014

• Henholdsvis 65 og 62 prosent av svarerne mente at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått hjelp med psykiske eller fysiske plager.

• Henholdsvis 53 og 55 prosent rapporterte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege

Miljøet og aktivitetstilbudet

• 50 prosent av svarerne mente at aktivitetstilbudet ved institusjonen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde vært tilfredsstillende

• 72 prosent av svarerne rapporterte at måltidene «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde vært tilfredsstillende

• 82 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde følt seg trygg ved institusjonen

Forberedelse til tiden etter utskrivning

• 70 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» opplevde at behandlerne/personalet hadde hjulpet dem med praktiske løsninger for tiden etter utskrivning

• Henholdsvis 67 og 69 prosent svarte at behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde tilrettelagt for videre behandling og forberedt deg på tiden etter utskrivning

• 62 prosent svarte i de samme tre kategoriene på spørsmål om behandlerne/personalet hadde hjulpet dem slik at de kunne få et meningsfullt liv etter utskrivning

Andre vurderinger

• 68 prosent av pasientene mente at behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde samarbeidet godt med pasientens pårørende

• 61 prosent mente at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått tilfredsstillende opplæring når det gjelder rusproblemene deres

• 34 prosent svarte at hjelpen og behandlingen hadde alt i alt vært «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende

Tidligere innleggelser ved rusinstitusjoner

• 69 prosent av svarerne oppga at de tidligere har vært innlagt

• 88 prosent svarte at oppfølgingen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende

Hjelp fra kommunen du bor i

• 76 prosent mente at tidligere hjelp fra kommunen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende

Pasienterfaringsindikatorer

Av de tre indikatorene i dette materialet; «Behandlingen og behandlerne», «Miljøet» og «Utbytte», viser resultatene for 2015 at pasientene rapporterer best erfaringer med «Miljøet». «Behandlingen og behandlerne» er den indikatoren som oppnår lavest skåre, men er samtidig den indikatoren hvor det er en positiv endring over tid.

Oppsummering

De nasjonale resultatene for 2015-undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling på flere områder. Samtidig er det, som tidligere år, fortsatt en stor andel pasienter som rapporterer dårlige erfaringer på flere områder.

Sammenligninger over tid viser at det er noen endringer på enkeltspørsmålene i undersøkelsen. Alle endringer som er funnet er positive, men forholdsvis små. Flest positive endringer er det i spørsmålene som handler om behandlerne/personalet.

Vi rapporterer også resultater på tre pasienterfaringsindikatorer. Der viser resultatene at svarerne vurderer «Miljøet» mest positivt. Resultatene viser også positiv utvikling over tid på indikatoren «Behandlingen og behandlerne», noe som tilsier bedre pasienterfaringer i 2015 enn i foregående år.

Vedlegg