Oversikt over systematiske oversikter
Oppsummert forskning om forebygging av kateterrelatert urinveisinfeksjon
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Antallet personer som til enhver tid er innlagt på sykehus eller i rehabiliteringsinstitusjoner er høyt, og en betydelig andel av disse trenger å bruke blærekateter i kortere eller lengre tid. Risiko for kateterrelatert urinveisinfeksjon gjelder derfor mange personer.
Hovedbudskap
Antallet personer som til enhver tid er innlagt på sykehus eller i rehabiliteringsinstitusjoner er høyt, og en betydelig andel av disse trenger å bruke blærekateter i kortere eller lengre tid. Risiko for kateterrelatert urinveisinfeksjon gjelder derfor mange personer. Folkehelseinstituttets prevalensundersøkelse fra mai 2015 registrerte at 1,2 prosent av innlagte pasienter på sykehus hadde urinveisinfeksjon. Vi har oppsummert forskning om effekt av tiltak for å forebygge kateterrelatert urinveisinfeksjon.
Vi inkluderte syv systematiske oversikter publisert i Cochrane Database of Systematic Reviews i 2010 eller senere, dvs. etter at Pasientsikkerhetskampanjen ble startet. Oversiktene planla å belyse 41 ulike tiltak for forebygging av kateterrelatert urinveisinfeksjon. Kun 15 tiltak var studert, og fem av disse studiene omfattet færre enn 25 deltakere. Når tiltaket er studert i kun en studie, og i tillegg med få deltakere, har vi ikke tillit til at effektestimatet er det sanne estimatet. Hovedmengden av studier var gjennomført i perioden 1979-1997, kun fire studier var gjennomført etter 2010. En av disse viste at hos pasienter som fikk lagt inn antibiotikaimpregnerte blærekateter, så man en liten reduksjon i forekomsten av urinveisinfeksjon. Hvorvidt denne effekten er stor nok til å være av klinisk betydning er uklart. Utover denne studien har vi ikke identifisert effektstudier med effektestimat vi har tillit til.
Flere av studiene evaluerte effekt av antibiotika, og selv om antibiotika kan forebygge infeksjoner, omfattet studiene svært få deltakere eller hadde metodologiske svakheter som gjør at vår tillit til effektestimatene er svært lav. For forebygging av infeksjoner ved bruk av blærekateter er Nasjonal veileder fra 2013 tydelig på at antibiotika ikke skal være standard førstevalg. I arbeidet med denne rapporten fant vi ikke noe om langtidseffekter av å benytte antiseptiske eller antibiotiske stoffer for å redusere kateterrelatert urinveisinfeksjon. Antibiotikaresistens er et stort problem, i Norge så vel som internasjonalt. Det er viktig å ha det i mente ved bruk av resultatene i rapporten.
Det er behov for forskning på forebygging av kateterrelatert urinveisinfeksjon.
Bakgrunn
Indikasjoner for bruk av inneliggende blærekatetre er akutt, kronisk eller midlertidig urinretensjon, langvarige operasjoner, måling av timediurese, kontinuerlig gjennomskylling av urinblæren, avlaste nyrene ved avløpshindring eller at pasienten ikke vil eller ikke kan benytte intermitterende kateterisering.
Eksempler på inadekvat bruk av blærekatetre er for reduksjon av pleiebehovet hos sengeliggende pasienter med inkontinens, prøvetaking av urin hvis pasienten kan late urin spontant, eller langvarig postoperativ kateterbruk uten tilstrekkelig indikasjon.
Inneliggende kateter er den dominerende årsaken til helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon (UVI). Desto lenger katetret ligger inne, desto større er risikoen for infeksjon.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter som omhandlet forebygging av kateterrelatert urinveisinfeksjon. Vi inkluderte systematiske oversikter som var publisert i 2010 eller senere i Cochrane Database of Systematic Reviews eller var dekket i Agency of Healthcare Research and Quality's (AHRQ) rapport «Making Health Care Safer II».
Vi vurderte de systematiske oversiktene vi identifiserte i Cochrane Database of Systematic Reviews til å være av høy kvalitet ved bruk av sjekkliste for vurdering av kvalitet på systematiske oversikter, og med nyere litteratursøk enn kapitlet i AHRQs rapport.
Vi inkluderte disse oversiktene og gjennomførte ikke ytterligere litteratursøk, verken etter systematiske oversikter eller etter primærstudier. Vi hentet ut in-formasjon om tiltakene som omhandlet forebygging av urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter, og vurderte vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE.
Resultat
Vi identifiserte syv systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews. Samlet planla forfatterne av disse syv oversiktene å belyse dokumentasjonen for 41 forskjellige forebyggende tiltak mot urinveisinfeksjoner. For 26 av intervensjonene identifiserte oversiktsforfatterne ingen kontrollerte studier. Hovedmengden av de inkluderte studiene som evaluerte de resterende 15 tiltakene var gjennomført i perioden 1979-1997. Vi vurderer at disse studiene ikke vil bidra til en diskusjon om videreutvikling av tiltakene innenfor Pasientsikkerhetsprogrammet. Kun fire studier var gjennomført etter 2010.
Intervensjonene som var studert omfattet blant annet bruk av ulike katetermaterialer, ulike kateterbelegg og ulike gjennomskyllingsprosedyrer. Flere tiltak var kun studert i én studie, og mange av de identifiserte studiene hadde svært få deltakere, begge forhold gjør at vi ikke har tillit til de publiserte effektestimatene og at vi kan gjennomføre meta-analyser. Den eneste studien presentert i de syv inkluderte oversiktene hvor vi har tillit til effektestimatet ble omtalt på Kunnskaps-senterets hjemmesider i desember 2014. Studien var publisert i 2012. Resultatene som ble presentert der var:
• Type blærekatetre som var sammenlignet var sølvlegert hydrogelbelagt latekskateter og polytetrafluorethylen-dekket lateks Foley kateter. De hadde trolig liknende innvirkning på forebygging av kateterrelatert urinveis-infeksjon. Dokumentasjonen er av middels kvalitet.
• Hos de pasientene som fikk lagt inn antibiotikaimpregnerte (nitrofurazone) blærekateter, så man en liten reduksjon i forekomsten av urinveisinfeksjon. Hvorvidt denne effekten er stor nok til å være av klinisk betydning er uklart. Dokumentasjonen er av lav til middels kvalitet.
Utover denne studien har vi ikke identifisert nye effektstudier av andre tiltak med resultater vi har tillit til at ikke vil endres av fremtidig forskning.
Diskusjon
Den nasjonale veilederen for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner fra 2013 presiserer at antibiotikaimpregnerte katetre ikke skal brukes rutinemessig. Intervensjonene som omhandlet antibiotikaimpregnerte blærekatetre og antibiotikaprofylakse er dermed antagelig ikke relevante for norske forhold.
Heterogeniteten i den forskningen som er oppsummert er betydelig. Gruppen av pasienter som får inneliggende blærekateter var svært variert, blant annet med ulike diagnoser, ulik blærefunksjon og ulik kognitiv funksjon. I tillegg ser det ut til at definisjonen av urinveisinfeksjon varierer så mye på tvers av studiene at det vil være vanskelig å oppsummere resultater.
Selv om antibiotika ser ut til å forebygge infeksjoner, omfattet studiene svært få deltakere eller studiene hadde metodologiske svakheter som gjør at dokumentasjonen for effektestimatene blir av svært lav kvalitet. Derfor har vi svært lav tillit til de publiserte effektestimatene. Vi kan da ikke konkludere om et eventuelt effektestimat er det sanne effektestimatet.
Denne rapporten kan ikke si noe om langtidseffekter av å benytte antiseptiske eller antibiotiske stoffer. Lengste oppfølgingstid i de presenterte studiene var 18 måneder. Antibiotikaresistens er et stort problem, i Norge så vel som internasjonalt. Det er viktig å ha det i mente ved bruk av resultatene i rapporten.
De syv inkluderte oversiktene planla å belyse 41 ulike intervensjoner for å forebygge eller redusere urinveisinfeksjoner ved blærekateter. Kun 15 var studert, og fem av disse omfattet færre enn 25 deltakere. Hovedmengden av studiene inkludert i oversiktene var gjennomført i perioden 1979-1997, og vi vurderer at disse studiene ikke vil bidra til en diskusjon om videreutvikling av tiltakene innenfor Pasientsikkerhetsprogrammet. Kun fire studier var gjennomført etter 2010. Det er behov for forskning på forebygging av urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter.
Konklusjon
Vi inkluderte syv systematiske oversikter. Hovedmengden av inkluderte studier i disse oversiktene var små, gjennomført i perioden 1979-1997 og mange av studiene hadde metodologiske svakheter. Vi har gjennomgående lav tillit til de publiserte effektestimatene. Av de inkluderte studiene er det kun én hvor vi har tillit til effektestimatet. I studien som ble publisert etter 2010, fikk deltakerne lagt inn antibiotikaimpregnerte blærekateter og man så en liten reduksjon i forekomsten av urinveisinfeksjon. Hvorvidt denne effekten er stor nok til å være av klinisk betydning er uklart. Utover denne studien har vi ikke identifisert effekt-studier i de inkluderte systematiske oversiktene hvor vi har tillit til at effektestimatet er det sanne effektestimatet.
