Psykometrisk vurdering
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Symptom Checklist 90 Revidert (SCL-90-R)
Rapport
|Publisert
Denne rapporten er en vurdering av Symptom Checklist-90-Revidert (SCL-90-R), et selvutfyllingsskjema med 90 spørsmål som kartlegger nivå av psykiske symptomer. Svarene kan summeres i bredere indekser som mål på mer generelle eller mer spesifikke symptomskalaer.
Last ned
Hovedbudskap
Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gi en vurdering av måleegenskapene (reliabilitet og validitet, samt omtale av normdata) av norskspråklige psykologiske tester og psykiatriske måleinstrumenter.
Metode
Det ble søkt i databaser etter studier som anvendte SCL-90-R og hadde minst 100 voksne norske deltagere. Søket ble oppdatert i mars 2016. To forskere har gjennomgått publikasjonene, vurdert relevans i forhold til inklusjonskriteriene og hentet ut relevante data.
Resultater
Vi inkluderte 28 studier, fire befolkningsstudier og 24 kliniske studier. Studiene var publisert mellom 1992 og 2013 og hadde 100 til 2237 deltagere. Ti studier hadde mer enn ett måletidspunkt. Tre studier rapporterte normdata, 22 studier gjennomsnittsverdier fra én eller flere skalaer, seks studier oppga data om reliabilitet, sju studier oppga data om begrepsvaliditet og åtte studier oppga data om ytre validitet.
Den norske utgaven av SCL-90-R er tilfredsstillende tilrettelagt for norske forhold. De norske normene er basert på et tilstrekkelig stort og representativt utvalg. Skalaene har god indre konsistens. Begrepsvaliditet er relatert til nivå av personlighetstrekket nevrotisisme og symptomnivå. De ni symptomskalaene sammenfaller i liten grad med klinikeres diagnostiske vurderinger, noe som er en alvorlig begrensning. Få studier hadde flere måletidspunkter, men SCL-90–R synes å være endringssensitivt og tilfredsstillende relatert til selvopplevd bedring hos pasienter.
Konklusjon
SCL-90-R er godt egnet til å måle generelle psykiske symptomer, også endring i nivå av symptomer, men er mindre egnet til å måle spesifikke problemområder og differensialdiagnostiske vurderinger. Særlig gjelder dette for personer med høyt nivå av psykiske symptomer.
