Systematisk oversikt
Ikke-overvåket inntak av legemidler for personer i legemiddelassistert rehabilitering
Systematisk oversikt
|Publisert
Denne systematiske oversikten sammenligner effekter av ikke-overvåket med overvåket inntak av substitusjonslegemiddel for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering.
Last ned
Hovedbudskap
Legemiddelassistert rehabilitering er en vanlig og effektiv behandlingsform for personer med opioidavhengighet. Behandlingen er ofte livslang og gjør ofte stor inngripen i hverdagen for personene i rehabiliteringsprogrammet, blant annet på grunn av hyppig oppmøte for overvåket inntak av substitusjonslegemiddel. Denne systematiske oversikten sammenligner effekter av ikke-overvåket med overvåket inntak av substitusjonslegemiddel for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering.
Etter et systematisk litteratursøk i relevante databaser inkluderte vi fem primærstudier som sammenlignet ikke-overvåket med overvåket inntak. Alle de vanligste substitusjonslegemidlene (metadon, buprenorfin og buprenorfin-nalokson) er representert i studiene. Det varierte noe hvordan deltakere med ikke-overvåket inntak fikk utlevert lege-middelet og hvor mange dagers forbruk de fikk med hjem. Kontrollgruppene svelget daglig substitusjonslegemiddelet under overvåking av apotekansatt eller helsepersonell.
Oppsummert fant vi at det er svært lav kvalitet på dokumentasjonen. Derfor er vi usikre på om ikke-overvåket inntak sammenlignet med overvåket inntak av substitusjonslegemiddel for personer i legemiddelassistert rehabilitering påvirker:
- retensjon i behandling etter 1, 4, 12 og 26 uker
- bruk av ulovlige/ ikke-foreskrevne legemidler etter 12 uker
- antall personer som begår kriminelle handlinger etter 12 uker
- pasienttilfredshet og selvrapportert ulovlig sidemisbruk
- uønskede hendelser
Det mangler dokumentasjon om dødelighet.
Sammendrag
Innledning
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er den vanligste behandlingsformen for personer med opioidavhengighet i Norge. Personer som får LAR viser bedre overlevelse, reduserte helseskader samt bedre livskvalitet sammenlignet med en tilnærming uten bruk av substitusjonslegemiddel. Personene som får behandlingen skal selv være med å utforme hvilken oppfølging de anser som nødvendig for å nå eller opprettholde ønsket funksjonsnivå. Behandlingen er ofte livslang og utgjør ofte en stor inngripen i hverdagen, blant annet på grunn av hyppig oppmøte for overvåket inntak av substitusjonslegemiddel, samt samtaleterapi og avlegging av overvåkede urinprøver.
Formål
Denne systematiske oversikten oppsummerer effekter av å få ikke-overvåket inntak sammenlignet med overvåket inntak av substitusjonslegemiddel (metadon, buprenorfin eller buprenorfin med nalokson) for personer som mottar LAR for opioidavhengighet.
Metode
Vi søkte etter primærstudier i MEDLINE, Embase, PsycINFO, CENTRAL (Wiley) og CINAHL fram til 12. april 2016. I tillegg sjekket vi referanselisten i de studiene som vi har gjennomgått i fulltekst. Uavhengig av hverandre leste to personer igjennom 3778 referanser, vurderte 21 artikler i fulltekst og inkluderte 5 studier. Populasjonen i den systematiske oversikten er personer med opioidavhengighet som mottok legemiddelassistert rehabilitering. Intervensjonen er ikke-overvåket inntak sammenlignet med overvåket inntak av substitusjonslegemiddel (kontrolltiltak). Vi så etter randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte studier med før og etter målinger, avbrutte tidsserier med minst tre målepunkter før og tre etter tiltaket, og et klart målepunkt for når tiltaket ble introdusert. Vi så etter effekter på utfallsmålene retensjon i behandling, bruk av andre rusmidler, kriminalitet, pasienttilfredshet, selvrapportert bruk av ikke-forskrevne legemidler/rusmidler, uønskede hendelser og dødelighet. Med retensjon i behandling menes at personen forblir i behandlingen. To personer vurderte risiko for systematiske skjevheter uavhengig av hverandre. Prosjektleder hentet ut data fra studiene, analyserte og vurderte tilliten til dokumentasjonen, og en annen i arbeidsgruppen dobbeltsjekket dataene. Vi benyttet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) for å vurdere vår tillit til effektestimatet og dokumentasjonen. Tilliten kan vurderes til høy, middels, lav eller svært lav.
Resultat
Vi inkluderte fem studier. Fire av disse studiene var randomiserte kontrollerte studier og én var en randomisert kontrollert studie med overkrysningsdesign. Totalt ble 521 egnede personer randomisert. Alle studiene sammenligner ikke-overvåket med overvåket inntak av substitusjonslegemiddel, med unntak av en studie som hadde delvis ikke-overvåket inntak. Hvilket legemiddel personene i studien mottok varierte mellom metadon, buprenorfin og buprenorfin med nalokson. Det var også en variasjon i hvordan personene som mottok ikke-overvåket inntak fikk hentet ut legemiddelet sitt, og hvor mange dagers forbruk de fikk med hjem.
Tilliten til effektestimatene av ikke-overvåket sammenlignet med overvåket inntak ble vurdert som svært lav for alle de rapporterte utfallsmålene. Retensjon i behandling ble målt etter 1, 4, 12 og 26 uker. Ingen av målepunktene viste forskjell mellom gruppene for dette utfallsmålet. Etter 26 uker var forskjellen i antall deltakere som hadde blitt værende i behandlingsforløpet målt som justert OR 1,01 (95 % KI 0,62 til 1,64). Ved alle måletidspunktene var det brede konfidensintervaller rundt effektmålene, og vi er derfor usikre på om retensjon i behandling er ulik med ikke-overvåket sammenlignet med overvåket inntak. En studie rapporterte at det ikke var signifikant forskjell mellom gruppene i bruk av heroin (målt i urinprøve) etter 12 uker med stor usikkerhet rundt sannsynlig effekt målt som RR 0,96 (95 % KI 0,61 til 1,52). En annen studie rapporterte tilsvarende for forskjeller i bruk av ulovlige/ ikke-forskrevne opioider målt i urinprøve etter 12 uker som justert OR på 1,25 (95 % KI 0,55 til 2,82). Selvrapportert bruk av ikke-foreskrevne legemidler/rusmidler etter 12 uker resulterte også i estimert effekt med brede konfidensintervaller. Kun én liten studie med få hendelser rapporterte antall deltakere med kriminelle handlinger begått i den tredje måneden av studien i de to gruppene. Det rapporteres noe høyere andel med kriminelle handlinger ved overvåket inntak sammenliknet med ikke-overvåket inntak estimert som justert OR på 2,82 (95 % KI 1,11 til 7,16), men denne dokumentasjonen av effekt er også av svært lav kvalitet. Kun én relativt liten studie rapporterte seks uønskede hendelser, men ingen av hendelsene ble ansett å være relatert til behandlingen. Tre av studiene rapporterte at personene som deltok i disse studiene var positive til ikke-overvåket inntak.
Diskusjon
Vi fant ikke tilstrekkelig forskingsdokumentasjon til å besvare problemstillingen fyllestgjørende. Med utgangspunkt i de fem forholdsvis små studiene vi fant, har vi svært liten tillit til dokumentasjonen. Vi kan derfor bare antyde sannsynlige effekter av ikke-overvåket inntak sammenliknet med overvåket inntak. Risikoen ved ikke-overvåket inntak kan være økt lekkasje av substitusjonslegemiddelet til det illegale markedet og større fare for overdoser. Ingen av de inkluderte studiene hadde målt dette.
Konklusjon
Det er gjort lite forskning som besvarer hva som er mest hensiktsmessig av ikke-overvåket sammenlignet med overvåket inntak av substitusjonsbehandling for personer som mottar LAR. Kvaliteten på dokumentasjonen av effekt i det vi har funnet er svært lav. Vi er usikre på om ikke-overvåket inntak sammenliknet med overvåket inntak gir bedre, dårligere eller like god effekt på retensjon i behandling, bruk av andre rusmidler, kriminalitet, pasienttilfredshet, selvrapportert bruk av ikke-forskrevne legemidler/rusmidler, uønskede hendelser og dødelighet.