Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningskartlegging

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft

  • Utgitt: September 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fretheim A, Reinar LM, Bretthauer M.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-758-6

Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet er bedt om å oppsummere gjeldende kunnskap om helseeffekter av denne type screening.

Nedlastbar.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet er bedt om å oppsummere gjeldende kunnskap om helseeffekter av denne type screening.

Vi fant at:

  • Screeningprogram med sigmoidoskopi fører til færre tilfeller av kolorektal kreft, og til at færre dør av kolorektal kreft
  • Screeningprogram med avføringsprøver (gFOBT) fører til at færre dør av kolorektal kreft, men reduserer neppe forekomsten av sykdommen
  • Screeningprogram med koloskopi har uviss effekt pga. manglende dokumentasjon
  • Ingen av screeningmetodene er vist å føre til færre dødsfall (for alle dødsårsaker samlet)
  • I studiene er oppslutningen om screeningprogrammene i størrelsesorden 50 til 75 %
  • En betydelig, men varierende andel av dem som screenes blir henvist videre til oppfølging med koloskopiundersøkelse
  • Begge screeningmetodene er forbundet med en liten, men reell fare for alvorlige hendelser, først og fremst i forbindelse med koloskopiundersøkelse etter positiv screening
  • Det er begrenset kunnskap om negative virkninger av screening
  • Vi kan ikke slå fast hvilke av screeningmetodene som er de mest effektive

Sammendrag

Innledning

Kolorektal kreft er blant de hyppigst forekommende krefttyper i Norge. De aller fleste tilfeller av kolorektal kreft utvikler seg fra godartede forstadier (adenomer) i tykktarmen, og det er langt bedre prognose ved lokalisert sykdom enn ved spredning. Det kan derfor være nyttig både å oppdage og fjerne adenomer, og å oppdage tilfeller av kolorektal kreft tidlig.

Flere metoder er i bruk som screeningverktøy for kolorektal kreft. Denne kunnskapsoppsummeringen er avgrenset til de tre mest brukte metodene:

  • Koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen)
  • Sigmoidoskopi (kikkertundersøkelse av nedre halvdel av tykktarmen)
  • Test for usynlig blod i avføringen (fekalt okkult blod-testing – enten guaiacbasert, gFOBT, eller immunologisk påvisning av blod, iFOBT)

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten drøftet i flere møter i 2010 om det burde innføres et nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft. Etter anbefaling fra Prioriteringsrådet ble det i 2012 startet en sammenliknende randomisert studie av to screeningmetoder: iFOBT og sigmoidoskopi.

Metode

I første omgang gjorde vi et enkelt søk etter relevante systematiske oversikter og fant en som nylig ble publisert (mars 2016). For å identifisere ev. andre systematiske oversikter og randomiserte studier av nyere dato, gjorde vi systematiske søk i flere databaser, for perioden oktober 2015 til juni 2016.

Etter at litteratursøket var ferdig og flere av analysene var utført, publiserte en amerikansk forskergruppen en systematisk oversikt, som vi også tok med i vurderingen.

Vi valgte å utføre våre egne analyser for å beregne helsegevinst ved screening. Vi tok utgangspunkt i metaanalysene som var utført for en Cochrane-oversikt fra 2013. Ved å legge til data fra nyere studier fikk vi oppdaterte effektestimater.

For negative konsekvenser av screening og oppslutning om screeningprogrammene, rapporterer vi funnene som er presentert i tre systematiske oversikter, supplert med foreløpige funn fra pågående norske studier.

Resultat

Det foreligger overbevisende dokumentasjon fra flere store randomiserte studier som viser at screeningprogram, enten med gFOBT eller sigmoidoskopi, fører til færre dødsfall som følge av kolorektal kreft – hhv. 14 % (95 % KI 6 til 22 %) og 27 % (95 % KI 20 til 34 %) relativ risikoreduksjon. Sigmoidoskopi-screening reduserer dessuten antall nye tilfeller av kolorektal kreft med 22 % (95 % KI 18 til 26 %), mens en slik effekt ikke er vist for gFOBT (2 % relativ risikoreduksjon; 95 % KI fra 10 % reduksjon til 6 % økning). Usikkerheten rundt effektestimatene gjør at vi ikke kan slå fast at den ene metoden er bedre enn den andre når det gjelder å forebygge dødsfall som følge av kolorektal kreft.

Vi fant ikke god dokumentasjon for helseeffekter av iFOBT eller koloskopi som screeningmetode.

Hvorvidt screening for kolorektal kreft innvirker på den totale dødeligheten er fremdeles uavklart. Dette kan skyldes at det trengs et enda større datagrunnlag for å påvise en effekt på dødeligheten totalt sett, ettersom dødsfall som skyldes kolorektal kreft utgjør en relativt liten andel av alle dødsfall. Alternativt kan det skyldes at screening også har negative effekter som veier opp for nedgangen i antallet som dør av kolorektal kreft. Vi sammenliknet hyppigheten av dødsfall som ikke skyldtes kolorektal kreft, og fant ikke tegn til at screening medfører økt risiko dødsfall av annen årsak.

Det er vist at screening medfører en liten, men reell fare for alvorlige hendelser, i første rekke knyttet til fjerning av adenomer (og andre tarmpolypper) ved koloskopiundersøkelse. Dokumentasjonen er for svak til å trekke konklusjoner om andre mulige negative konsekvenser, for eksempel psykologiske effekter.

Diskusjon

Det er ikke uten videre lett å forutsi de helsemessige konsekvensene av å innføre et screeningprogram i Norge. I 2014 ble det registrert 567 dødsfall som følge av ondartet svulst i tykktarm, endetarm og endetarmsåpning i aldersgruppen 55 til 74 år, i Norge. Dersom vi legger dette tallet til grunn og anvender de effektestimatene vi har kommet fram til, vil screening med sigmoidoskopi eller gFOBT føre til at hhv. 139 (95 % KI 113 til 193) og 79 (95 % KI 34 til125) færre i denne aldersgruppa dør av kolorektal kreft, per år. Dersom vi videre antar at et nasjonalt screeningprogram i ordinær drift hvert år inviterer 70 000 fra ett årskull, at 55 % møter opp, og at 10 % av disse henvises videre etter den første screeningen, så tilsvarer dette 3850 oppfølgingskoloskopier.

Det er noe usikkerhet knyttet til omfanget av negative konsekvenser av deltakelse i denne type screeningprogram.

Vi kan ikke slå fast at den ene screeningmetoden er mer effektiv enn den andre med tanke på å forebygge dødsfall som følge av kolorektal kreft.

Konklusjon

God dokumentasjon tilsier at screeningprogram med gFOBT eller sigmoidoskopi vil føre til færre dødsfall som følge av kolorektal kreft. Sigmoidoskopscreening vil også redusere forekomsten av sykdommen. Alvorlige komplikasjoner som følge av screeningen forekommer, men er sjeldne.