Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

En vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning. Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet

  • Utgitt: Oktober 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Bergsvik, D, Rossow, I.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-768-5
En vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning.JPG

Virkningen av taxfree-ordningen på det samlede alkoholkonsumet er trolig ikke stor: i størrelsesordenen 2-6 prosent. Dette er blant annet fordi en del av vin- og brennevinssalget kan flytte seg til Vinmonopolet dersom taxfree-ordningen avvikles.

Nedlastbar.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Rapporten anslår virkningen av taxfree-ordningen på alkoholkonsumet ved å se på en tenkt fjerning av ordningen. Ulike scenarier har blitt beregnet under ulike antagelser. Kostnadene for folkehelsen har også blitt anslått.

Den samlede omsetningen av alkohol og tobakk i Norge består av den registrerte, avgiftsbelagte omsetningen og den uregistrerte omsetningen. For alkohol er den avgiftsbelagte omsetningen summen av salg i dagligvarebutikker, Vinmonopolet og skjenking. Den uregistrerte omsetningen består hovedsakelig av avgiftsfritt salg på lufthavner og om bord på ferger til Norge, grensehandel i Sverige og innførsel fra andre land. I 2015 er den samlede alkoholomsetningen anslått til 6,75 liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre. Derav var den avgiftsbelagte omsetningen på 5,96 liter og den uregistrerte på 0,78 liter.

Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved ankomst til norske lufthavner fra utlandet utgjorde 3,0 mill. liter øl, 6,3 mill. liter vin, 0,2 mill. liter hetvin og 2,0 mill. liter brennevin i 2015. Omregnet i ren alkohol er dette 0,40 liter ren alkohol per innbygger, om lag halvparten av den uregistrerte omsetningen. Det ble i 2015 solgt 299 tonn tobakk ved ankomst til norsk lufthavner.

Den uregistrerte omsetningen kan tenkes å konkurrere i større grad med Vinmonopolets salg enn med skjenking og ølsalg i dagligvarebutikker. Omlag en femtedel av det samlede salget av vin, hetvin og brennevin, målt i ren alkohol, kom i 2015 fra uregistrerte kilder, og halvparten av dette, 10 prosent av det samlede salget av vin og brennevin i Norge, skjedde ved ankomst til en norsk lufthavn.

Taxfree-salget av alkohol på norske lufthavner har økt over tid som følge av en økning i antall utenlandsreisende og utvidelsen av kvoten for avgiftsfri innførsel i 2014. Antall utenlandsreisende økte fra 15,8 mill. i 2010 til 21,0 mill. i 2015. I 2020 regner man med at det vil være 26 mill. utenlandsreisende ved norske lufthavner. Med et tilsvarende salg per reisende som i dag, gir dette en forventet omsetning på 3,5 mill. liter øl, 7,3 mill. liter vin og 2,3 mill. liter brennevin. Salget kan øke ytterligere som følge av større taxfree-utsalg som snart åpner ved Oslo lufthavn og Bergen lufthavn.

Virkningen av taxfree-ordningen på alkoholkonsumet kan anslås ved å se på en tenkt fjerning av taxfree-ordningen, enten ved å fjerne muligheten for avgiftsfri innførsel fullstendig eller å kun fjerne taxfree-utsalgene på lufthavner, fly og ferger. Det første scenariet er anslått å gi en reduksjon i det totale alkoholkonsumet på mellom 0,15 og 0,38 liter ren alkohol per innbygger, avhengig av beregningsmetode. I det andre scenariet er den anslåtte reduksjon i alkoholkonsumet på mellom 0,11 og 0,25 liter ren alkohol. Virkningen av taxfree-ordningen på utvalgte folkehelseindikatorer, blant annet dødelighet og vold, er beregnet med utgangspunkt i disse effektanslagene. Det er viktig å merke seg at det er til dels betydelig usikkerhet knyttet til disse anslagene.

De som kjøper mest alkohol på taxfree ved norske lufthavner, er oftere menn, er oftere middelaldrende, de har oftere høy utdanning og høy inntekt og et relativt høyt alkoholkonsum.

Utvidelsen av kvoten for avgiftsfri innførsel, utvidelsen av taxfree-utsalg ved norske lufthavn og et økende antall reisende som kan handle alkohol fra uregistrerte kilder, er forhold som kan tenkes å utfordre monopolordningen og prisvirkemiddelet. Det kan gradvis svekke konsistensen i den restriktive norske alkoholpolitikken og legitimiteten til Vinmonopolet.

Oppslutningen om Vinmonopolet har økt i de siste årene. Det kan blant annet forklares med en mer forbrukervennlig dreining med flere utsalg, selvbetjening og noe lengre åpningstider. En svekkelse av Vinmonopolets økonomi som kan få følger for antall utsalgssteder eller vareutvalg, kan igjen true oppslutningen og Vinmonopolets legitimitet.