Hopp til innhold

Forskningsomtale

Demensscreening av personer over 65 år

  • Utgitt: 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Siqveland J, Dalsbø TK, Fønhus MS.

Mini-Mental Status Evaluering (MMSE) er en screeningtest for å kartlegge kognitiv funksjon og brukes ofte til å fange opp personer som kan ha demens.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og oppsummeres tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet og vurdert forskning om treffsikkerheten til screeningstesten Mini Mental Status Evaluering (MMSE) for å fange opp personer som kan ha demens. Skåringen går fra null til 30, der 25 til 30 poeng indikerer normal kognitiv funksjon. Skårer personen 24 poeng eller lavere, indikerer det behov for videre utredning av kognitiv funksjon.

Resultater ved MMSE grenseverdi på 24 poeng

MMSE_fig1_rev.
MMSE_fig1_rev.

 

Resultater ved MMSE grenseverdi på 25 poeng

MMSE_fig2.
MMSE_fig2.

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Det finnes over 70 000 personer med demens i Norge. Både i Norge og på verdensbasis forventes en stor økning i forekomsten av demens de nærmeste årene. I 2015 var det over 46 millioner personer med demens. I vestlige land har mellom 2,2 og 8,4 prosent av alle over 65 år demens, og risikoen for demens øker betydelig etter fylte 80 år. Det første symptomet på demens er nedsatt hukommelse, men tilstanden kan også føre til andre endringer i kognitiv funksjonsevne som redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg. Personer som har demens opplever forverring over tid.

MMSE

På engelsk heter screeningstesten Mini-Mental State Examination og forkortes til MMSE. Formålet er å gi en oversikt over kognitive funksjon. Selve testen består av 11 deloppgaver (tidsorientering, stedsorientering, umiddelbar og utsatt gjenkalling, hoderegning, benevning, fraserepetisjon, 3-leddet kommando, lesning, setningsgenerering og figurkopiering) og tar fem til ti minutter å gjennomføre. Skåringene kan være fra null til 30. Fordi det er en øvingseffekt for enkelte oppgaver foreligger det flere parallellutgaver av deloppgavene hoderegning og utsatt gjenkalling. MMSE kan derfor brukes som et mål på endring over tid og problemet med re-test effekt kan unngås. Det finnes en egen manual for å skåre resultatet fra testen og poengsummen brukes inn i den totale vurderingen av personens kognitive funksjon.

Bruken av MMSE er utbredt. Den brukes som en del av diagnostiseringen av demens i klinisk praksis, som kartlegging av kognitiv funksjon og i forskning. Den norske reviderte utgaven av MMSE er tilgjengelig på nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Personlighet, atferd, sosiokulturell bakgrunn, alder, utdannelse, hvordan man behersker dagliglivet og andre faktorer kan påvirke hvordan testdeltageren skårer på testen. Personer med annen sosiokulturell bakgrunn enn kulturen hvor testen utføres i, kan få en lavere skåring, uten at dette er et sikkert tegn på kognitiv svikt. Disse forholdene må vurderes individuelt i hvert tilfelle. Selv om testen gir en tallfestet poengskår må det gjøres en faglig vurdering og tolkning av skåren for å vurdere betydningen av resultatet.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mai 2014, og fant 34 studier som de inkluderte i oversikten. Seks studier med 1 681 personer over 65 år var utført i primærhelsetjenesten og 28 studier med tilsammen 12 110 personer over 65 år som var hjemmeboende. Resultater fra 15 av studiene om hjemmeboende personer over 65 år er rapportert i figurene ovenfor. De inkluderte studiene var utført i Sverige, Danmark, Finland, England, Nederland, Frankrike, Portugal, Spania, Tyskland, Tyrkia, USA, Brasil, Colombia, Sør-Afrika, Australia, India, Hong Kong, Singapore, Sri Lanka, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Kina og Japan. Studiene var innrettet for å fange opp personer med alle former for demens. Åtte studier inkluderte personer med mulig Alzheimer’s. Referansetestene var basert på kriteriene for demens i henhold til Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), eller International Classification of Disease (ICD). I mange av studiene var det uklart hvem som utførte testingen. Der testens utfører var oppgitt, var de aller fleste sykepleiere, men i noen studier var det allmennleger eller psykologer.

Kilde

Creavin ST, Wisniewski S, Noel-Storr AH, Trevelyan CM, Hampton T, Rayment D, Thom VM, Nash KJE, Elhamoui H, Milligan R, Patel AS, Tsivos DV, Wing T, Phillips E, Kellman SM, Shackleton HL, Singleton GF, Neale BE, Watton ME, Cullum S. Mini-Mental State Examination (MMSE) for the detection of dementia in clinically unevaluated people aged 65 and over in community and primary care populations. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 1. Art. No.: CD011145. DOI: 10.1002/14651858.CD011145.pub2.

Hele oversikten i Cochrane Library

 

Sammendrag

Screening med MMSE hos personer over 65 år, fanger opp de som faktisk har demens med 85 prosent treffsikkerhet (sensitivitet). MMSE-screening utelukker, med 90 prosent treffsikkerhet, de som ikke har demens (spesifisitet). Resultatene viser også at rundt 10 prosent av alle som screenes får et positivt testresultat uten å ha demens (falske positive). Det viser en Cochrane-oversikt.