Hopp til innhold

Forskningsomtale

Synet blir bedre med VEGF-hemmer hos personer som har aldersrelatert makuladegenerasjon

  • Utgitt: 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Prescott MG.

Personer som har nedsatt syn på grunn av neovaskulariserende («våt») aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) får trolig bedre og mer stabilt skarpsyn ved å få gjentatte injeksjoner av VEGF-hemmer. Det er ingen påvisbar forskjell i effekt mellom de undersøkte typene VEGF-hemmere. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter oppsummeres tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av en type behandling for «våt» aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). AMD er en netthinnesykdom som kan ødelegge skarpsynet og er en hyppig årsak til synsnedsettelse hos folk over 55 år. «Våt» AMD kan gi synstap fordi det dannes nye blodårer der skarpsynet sitter. En relativt ny, men mye brukt metode for å behandle «våt» AMD er å forhindre at nye blodårer dannes ved å hemme vekstfaktoren VEGF.

Sammenliknet med narreinjeksjoner (placebo) fører gjentatte injeksjoner av VEGF-hemmer til at:

  • Flere trolig får bedre skarpsyn (middels tillit til resultatet)
  • Flere opprettholder trolig stabilt skarpsyn (middels til stor tillit til resultatet)
  • Flere trolig får systemiske bivirkninger (liten til middels tillit til resultatet)
  • Livskvaliteten trolig bedres (middels tillit til resultatet)

Sammenlikning av to ulike VEGF-hemmere, ranibizumab og bevacizumab viste tilnærmet lik effekt på disse utfallene.Resultattabell

VEGF_resultattabell

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en sykdom i øyets netthinne som påvirker den gule flekken på netthinnen, makula, hvor skarpsynet sitter. Oversikten tar for seg neovaskulariserende, eller «våt», AMD. Nydannelse av blodkar (neovaskularisering) i øyet er sentralt i denne sykdomsformen. En viktig igangsetter av denne prosessen er vekstfaktoren vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF). De nydannede karene har tendens til å lekke, og kan føre til nedsatt synsskarphet og netthinneavløsninger. Ubehandlet kan dette føre til blindhet. Injeksjon av en VEGF-hemmer kan hindre dannelsen av nye skjøre blodkar, og dermed senke risikoen for lekkasjer og påfølgende synstap.

Aldersrelatert makuladegenerasjon er den vanligste årsaken til ukorrigerbart synstap i befolkningen over 55 år. Selv om den «våte» formen av sykdommen er sjeldnere enn den «tørre», er det likevel den som oftest forårsaker alvorlig synstap. Risikoen for AMD øker med alder, og i befolkningen over 80 år vil nærmere 6 prosent ha sykdommen. Hos personer med den «tørre» varianten av AMD øker risikoen for den «våte» varianten. Høy alder, fedme, røyking, høyt blodtrykk og betennelser i kroppen kan ha en sammenheng med sykdomsrisiko. Aldersrelatert makuladegenerasjon kan oppstå i begge øyne samtidig eller hver for seg. Dersom sykdommen har oppstått i det ene øyet er det en 40 prosent sjanse for at det oppstår i det andre øyet i løpet av fem år. Diagnosen blir stilt av øyelege på grunnlag av opplevde symptomer, synsundersøkelse og andre øyeundersøkelser.

Det finnes flere forskjellige VEGF-hemmere, blant annet ranibizumab (Lucentis), bevacizumab (Avastin), pegatanib og aflibercept (Eylea). Aflibercept (Eylea) og ranibizumab (Lucentis) er godkjent for slik bruk i Norge, men såkalt "off-label"-bruk av bevacizumab er vanlig. Noen av de andre VEGF-hemmerne blir også brukt til behandling av AMD.

I Norge tilbys injeksjoner av VEGF-hemmer for «våt» AMD ved alle landets øyeavdelinger. Prosedyrene varierer noe fra sted til sted fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer for diagnostisering, forebygging eller behandling av «våt» AMD. Etter forundersøkelse av lege vil pasienten få øyendråper som bedøver og utvider pupillene, og eventuelt beroligende tabletter. Deretter vil lege eller sykepleier injisere VEGF-hemmer inn i øyets glasslegeme. Injeksjonene gjentas flere ganger i løpet av ett års tid. Dersom en VEGF-hemmer ikke gir ønsket effekt ved de første behandlingene, kan en annen type forsøkes.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser og referanselister i mars 2014. De fant 12 studier med til sammen 5496 personer som de inkluderte i oversikten. Antall personer per studie varierte fra 28 til 1208. I alle 12 studiene ble ett øye per person randomisert. Studiene ble gjennomført ved ulike sentre i fem verdensdeler (Nord- og Sør-Amerika, Europa, Asia og Australia). I én studie ble pegaptanib sammenliknet med placebo, i tre studier ranibizumab sammenliknet med placebo og i to studier bevacizumab sammenliknet med placebo. I seks studier ble bevacizumab sammenliknet med ranibizumab.

Fire studier ble finansiert av farmasøytisk industri, ingen av de åtte studiene som undersøkte bevacizumab ble finansiert av farmasøytisk industri. De som deltok var fra 50 år og oppover, og flertallet var kvinner. I alle studiene var inklusjonskriteriet for studieøyet predefinert med hensyn til synsskarphet, men det var variasjoner i type neovaskulær lesjon, størrelsen på lesjonen og hvor godt skarpsynet var i utgangspunktet.

I fem studier ble personer uten tidligere behandling for AMD eller neovaskularisering fra årehinnen inkludert. I de resterende sju studiene ble også personer som hadde gjennomgått tidligere behandling for AMD inkludert. I disse studiene ble det for øvrig satt restriksjoner på type behandling, sted for behandling, og hvor lenge det var siden siste behandling. VEGF-hemmer ble gitt i ulike doser, intervaller og varigheten på behandlingen varierte. Alle de inkluderte studiene hadde god metodisk kvalitet. Forfatterne av oversikten ønsket å se på funksjonelle utfall (som forskjellige mål på synsskarphet), anatomiske utfall (øyehelse), bivirkninger og livskvalitet. Funksjonelle utfall var mest rapportert. Ikke alle utfallene er rapportert i denne omtalen (som bivirkninger i øyet, tykkelsen på retina og ulike mål for synsskarphet).

Kilde

Solomon SD, Lindsley K, Vedula SS, Krzystolik MG, Hawkins BS. Anti-vascular endothelial growth factor for neovascular age-related macular degeneration. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 8. Art. No.: CD005139. DOI: 10.1002/14651858.CD005139.pub3

Hele Cochrane-oversikten.