Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014 og utviklingstrekk i perioden 2010–2014
Rapport
|Oppdatert
Folkehelseinstituttet har utgitt en rapport som gir en oversikt over forekomsten av de smittsomme sykdommer som reisende fra Norge pådro seg i utlandet i 2014 og utviklingstrekk for perioden 2010–2014.
Bestill eller last ned
Sammendrag
Nordmenn reiser mye, ofte til områder i utlandet hvor det kan være en større risiko for å pådra seg smittsomme sykdommer enn hjemme. Ifølge Statistisk sentralbyrås årlige reiseundersøkelse var det 9 190 924 utenlandsreiser fra Norge i 2014. Med en reise menes opphold utenfor helårsboligen med minimum én overnatting. Antall estimerte utenlandsreiser har økt betydelig siden 2010 blant alle aldersgruppene, særlig blant gruppen 25–64 år. Gjennom meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) overvåker Folkehelseinstituttet hvor personer som har fått diagnostisert en meldingspliktig sykdom mest sannsynlig er smittet.
I 2014 var antatt smittested kjent i 78 % av de totalt meldte tilfellene. Av disse var 3311 tilfeller (20 % av alle meldte tilfeller) antatt smittet i utlandet etter utreise fra Norge. Sett i sammenheng med den høye reiseaktiviteten smittes nordmenn sjelden med en alvorlig smittsom sykdom på utenlandsreise. Det er også sjelden at slike importerte sykdommer fører til utbrudd eller sekundærtilfeller etter ankomst til Norge. Data fra 2014 og perioden 2010–2014 viser at:
- I 2014 var 30 % av meldte sykdommer i MSIS (gruppe A og B sykdommer) smittet i utlandet. Av disse var 66 % (3311 personer) smittet på utenlandsreise, mens de resterende var smittet før innvandring eller var ukjent. Sammenlignet med 2010 var det i 2014 en økning på 14 % i antall utenlandssmittede på reise.
- Tarminfeksjoner er klart de vanligste av de meldingspliktige sykdommene som nordmenn pådrar seg i utlandet og utgjorde i perioden 2010–2014 hele 79% av alle smittet på utenlandsreise, etterfulgt av seksuelt overførbare sykdommer med 7 %.
- Av enkeltsykdommer er campylobacteriose den vanligste diagnostiserte infeksjonen med 45 % av alle tilfeller av utenlandssmitte på reiser i perioden 2010–2014, etterfulgt av salmonellose (25 %), MRSA-infeksjon eller bærerskap (7 %) og gonoré (5 %).
- Det store flertallet (80 %) av de som ble smittet på utenlandsreise i perioden 2010–2014 oppga turistformål som bakgrunnen for utenlandsoppholdet, mens 10 % av de reisende i samme periode oppga besøk hos venner og slektninger i tidligere hjemland med 10 %. Sammenlignet med 2010 var det i 2014 en 5 % økning av smitte etter turistreise, mens smitte på besøk i tidligere hjemland økte med hele
45 %. - De fleste som ble smittet på utenlandsreise i perioden 2010–2014, ble smittet i Europa (mer enn 8 400 tilfeller) og Asia (mer enn 4 200 tilfeller). Spania, Tyrkia og Thailand var de landene hvor flest ble smittet, med mer enn 1 500 tilfeller hver. Dette reflekterer i høy grad de mest populære reisemålene. På grunn av utilstrekkelige data om hvor mange som hvert år reiser til de ulike reisemålene, er det ikke mulig å estimere hvilket reisemål som utgjør den største risikoen for å pådra seg en alvorlig smittsom sykdom.
- Av de tre meldingspliktige seksuelt overførbare sykdommer er gonoré den vanligste infeksjonen smittet ved utenlandsreise med 728 tilfeller i perioden 2010–2014 etterfulgt av hivinfeksjon (212 tilfeller) og syfilis (158 tilfeller). Heteroseksuelle menn smittes vanligvis i Sørøst-Asia (særlig Thailand), mens homofile menn vanligvis smittes i Europa (særlig Spania og Tyskland). Det finnes ingen data om hvor mange som er smittet i utlandet av de ca 22 000 tilfellene av klamydia som årlig diagnostiseres i Norge, men klamydia er antatt å være den vanligste seksuelt overførbare sykdommen smittet ved utenlandsreise.
- Reisende fra Norge pådrar seg i liten grad tradisjonelle tropesykdommer som malaria, denguefeber og andre myggoverførte sykdommer. I 2014 ble det til MSIS meldt 67 tilfeller av reiserelatert denguefeber, 48 tilfeller av malaria, 8 tilfeller av chikunguyavirus sykdom og ett tilfelle av zikafeber. Flertallet av de som ble diagnostisert med malaria i perioden 2010–2014 var personer med innvandrerbakgrunn smitte på besøk i tidligere hjemland, mens flertallet av denguefeber var personer på vanlig turistreise.
- De fleste som smittes i utlandet er personer i aldersgruppen 20 til 60 år. I perioden 2010–14 var 4,6 % av tilfellene til MSIS av gruppa A- og B-sykdommer som ble smitte etter utreise fra Norge barn under 5 år. Den klart vanligste forekommende sykdom hos barn under 5 år på reiser var mat- eller vannbåren sykdom med 84 % av alle tilfellene. Hele 47 % av alle tilfellene blant disse barna i perioden 2010–14 var barn med innvandrerbakgrunn som vanligvis hadde vært på besøk hos foreldres tidligere hjemland. Alle barn under 5 år som ble meldt smittet på utenlandsreise med malaria, denguefeber, tyfoid- og paratyfoidfeber hadde innvandrerbakgrunn. Andelen barn med innvandrerbakgrunn var ellers spesielt høyt for MRSA, giardiasis og hepatitt A.
- Personer av utenlandsk opprinnelse som har vært på besøk hos slektninger eller venner i tidligere hjemland, er betydelig overrepresentert i forhold til andre utenlandsreisende i perioden 2010–2014 med hensyn på sykdommene hepatitt A, malaria, tyfoidfeber og paratyfoidfeber.
