Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Sårbare barn i barnehagen – betydningen av kvalitet (rapport 2015:2)

Rapporten undersøker betydningen av kvalitet i barnehagen for to grupper sårbare barn: barn med nevrobiologisk risiko, og barn med vanskelig temperament. Data er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen.


  • Utgitt: Februar 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Eek R, Brandlistuen et al. Sårbare barn i barnehagen – betydningen av kvalitet (rapport 2015:2), Folkehelseinstituttet. Rapport Februar 2015. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Hovedfunn

Rapporten er den femte i et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet og omhandler betydningen av barnehager basert på data fra Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) der spørreskjema for nesten 7000 femåringer ble fylt ut av både foreldre og pedagogiske ledere i barnehagene.

I de foregående rapportene har vi undersøkt sammenhenger mellom faktorer ved barnehagen og barns utvikling for alle barn under ett. I denne rapporten har vi valgt å fokusere på to grupper sårbare barn: 1) barn med nevrobiologisk risiko og 2) barn med vanskelig temperament (beskrevet i innledningen og metodedelen). Ikke alle barn begynner i barnehagen med de samme forutsetningene. Vi vet at lese- og skrivevansker i skolen ofte er assosiert med tidlige språkvansker eller atferdsvansker som kan observeres allerede i barnehagealder. Vi ønsket derfor å undersøke betydningen av kvalitet i barnehagen for de sårbare barna nærmere. Dette er barn som kan tenkes å ha et større utbytte av god kvalitet i barnehagen enn andre, men som også kan være mer sårbare for den risikoen dårlig kvalitet kan utgjøre.

Samlet sett finner vi flere viktige sammenhenger mellom bruk av barnehagen (lange dager) og kvalitet ved barnehagen spesielt for sårbare barn. Det er imidlertid viktig å ta forbehold om at noen signifikante effekter kan være oppstått tilfeldig. Det kan også hende at ikke alle reelle effekter er avdekket. Her følger hovedfunnene i rapporten presentert kronologisk i tråd med rapportens oppbygging.

Vi finner at:

  • Tidlig startalder er ikke assosiert med flere symptomer på språkvansker, internaliserende eller eksternaliserende atferd ved 1,5 år.

Hverken de sårbare barna eller resten av barna i utvalget viste flere symptomer på språkvansker, internaliserende atferd eller eksternaliserende atferd ved 1,5 år dersom de hadde hatt tidlig start (9-12 måneder) sammenlignet med vanlig startalder (13-18 måneder).

  • Lange dager i barnehagen henger sammen med flere symptomer på språkvansker og eksternaliserende atferd ved både 1,5 år og 5 år.

Barn som gikk i barnehagen i 40 timer i uka eller mer haddeflere symptomer på språkvansker og mer eksternaliserende atferd ved både 1,5 år og 5 år sammenlignet med barn som gikk i barnehagen mindre enn 40 timer i uka.  Sammenhengen mellom lange dager og flere symptomer på eksternaliserende vansker ved 5 år var sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko. Sammenhengen mellom lange dager og flere symptomer på språkvansker ved 1,5 år var sterkest for jenter med nevrobiologisk risiko sammenlignet med hele barne-gruppen. Jenter med nevrobiologisk risiko hadde også flere symptomer på internaliserende vansker ved 5 år. 

  • Gruppestørrelse henger sammen med språkutvikling og atferd.

Vi fant at for jenter med nevrobiologisk sårbarhet var store barnegrupper (25-40 barn) sterkt assosiert med flere symptomer på språkvansker ved 5 år. Longitudinelle analyser viste at språkvansker hos jenter med nevro-biologisk sårbarhet sank over tid dersom de gikk i små barnegrupper (1-14 barn). For gutter med vanskelig temperament så vi imidlertid mindre internaliserende atferd hos gutter i store barnegrupper.

  • Høy andel ufaglærte henger sammen med internaliserende atferd hos gutter.

For gutter fant vi en sammenheng mellom høy andel ufaglærte og flere symptomer på internaliserende atferd.

  • Utilstrekkelig plass til læringsaktivitet henger sammen med flere symptomer på språkvansker og eksternaliserende atferd.

Vi fant en tydelig sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og eksternaliserende atferd. Denne sammenhengen var til stede i hele utvalget generelt, men var sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko. Longitudinelle analyser viste at de eksternaliserende vanskene hos gutter med nevrobiologisk risiko økte over tid dersom de hadde utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter.

  • Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og atferd hos alle barn.

Manglende nærhet i relasjonen mellom voksen og barn var assosiert med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker for alle barn. Sammenhengen mellom manglende nærhet og atferdsvansker var sterkest for jenter med nevrobiologisk sårbarhet. Konfliktfylt relasjon var sterkt assosiert med eksternaliserende atferd. Over tid fant vi at en konfliktfylt relasjon førte til økte symptomer på eksternaliserende atferd. For barn med konfliktfylt relasjon ved 5 år hadde guttene nesten 70 % høyere skårer på eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.

  • Faktorer ved personalet henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker hos jenter.

Lite samarbeid blant personalet var assosiert med økt eksternaliserende atferd for jenter med nevrobiologisk risiko, og jenter med vanskelig temperament viste flere symptomer på språkvansker dersom det var lav entusiasme blant personalet. For alle jenter var det en tendens til at lav entusiasme blant personalet var assosiert med eksternaliserende atferd.

  • Sjeldent tilbud av planlagt kreativ og fysisk lek henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker.

Vi fant en sammenheng mellom sjeldent tilbud (tilsvarer i gjennomsnitt annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt kreativ eller fysisk lek og økte symptomer på språkvansker for alle barna, men sterkest for sårbare gutter. Sjeldent tilbud av kreativ og fysisk lek var også assosiert med mer internaliserende atferd som tristhet og nedstemthet hos gutter i hele utvalget. Longitudinelle analyser viste at for gutter med nevrobiologisk risiko i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek reduseres symptomene på språkvansker signifikant over tid.

God kvalitet i barnehagen ser ut til å forebygge utvikling av språk- og atferdsvansker over tid, særlig hos sårbare barn. Faktorene som synes å virke inn på barna er blant annet plass til læringsaktiviteter, utdanning hos personalet, relasjon til personalet, tilbud av aktiviteter, tid i barnehagen og gruppestørrelse.
Forside barnehagerapporten

Relaterte saker