Sammenheng mellom arbeid og god helse
Forskningsomtale
|Publisert
Å være i arbeid kan gi positive helseeffekter. Man vil muligens bli mindre deprimert, få færre psykiske symptombelastninger og bedre psykisk helse generelt. Mer forskning vil kunne gi svar på effekten arbeid har på fysisk helse. Dette viser en systematisk oversikt fra Occupational and Environmental Medicine fra 2014.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning som er gjort på en problemstilling. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av å være i arbeid på psykisk og fysisk helse. De sammenliknet det å være i arbeid, eventuelt å komme i arbeid på nytt, med det å ikke være i arbeid.
Funnene viser at:
- å være i arbeid fører muligens til at færre blir deprimert (liten tillit til resultatet)
- å være i arbeid fører muligens til at man blir mindre deprimert (liten tillit til resultatet)
- å være i arbeid fører muligens til at færre får psykologiske symptombelastninger (liten tillit til resultatet)
- å være i arbeid fører muligens til at man opplever mindre grad av psykologiske symptombelastninger (liten tillit til resultatet)
- å være i arbeid fører muligens til bedret generell psykisk helse (liten tillit til resultatet)
- å være i arbeid har usikker effekt på generell fysisk funksjon (liten tillit til resultatet)
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. Graden av tillit baseres på kvalitetsvurdering av studiene og deres resultater. Observasjonsstudier, som denne systematiske oversikten bygger på, vil som standard få lav kvalitet (liten tillit) på grunn av mangel på randomisering og kontrollgrupper. Vi har liten tillit til resultatene.
Resultattabell 1. Forekomst av personer som er deprimerte eller har psykologiske symptombelastninger
Resultattabell 2. Graden av depresjon og psykologiske symptombelastninger
Bakgrunn
I Norge har den såkalte «arbeidslinja» vært førende politikk siden 1990-tallet. Arbeidslinja fokuserer på å tilrettelegge for at alle som er i stand til det, skal være i lønnet arbeid. I de nordiske landene har innføringen av graderte sykemeldinger, som gjør det mulig å kombinere arbeidsdeltakelse med sykelønn/sykefravær, vært en strategi for å imøtegå utfordringen med et høyt sykefravær. Også IA-avtalen har som mål å skape et mer inkluderende arbeidsliv og å forebygge og redusere sykefravær gjennom styrket samarbeid mellom partene i arbeidslivet.
Det legemeldte sykefraværet i Norge har vært på rundt fem-seks prosent de siste ti årene (SSB). Norge har dermed det høyeste sykefraværet blant OECD-landene, men også den tredje høyeste sysselsettingsraten (Folkehelserapporten 2014). Norske data viser at muskel- og skjelettsykdommer og psykiske helseproblemer er de vanligste årsakene til sykefravær (NAV). Dataene viser også at cirka en tredjedel av de som har vært sykemeldt i mer enn åtte uker, ikke har jobb tre år senere. Personer med et langvarig sykefravær har høyere risiko for både arbeidsledighet og uførepensjon, selv når det justeres for helsetilstand (Hultin et al 2012).
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2012 og fant 33 observasjonsstudier (kohortstudier) med til sammen 53 079 personer, som de inkluderte i oversikten. Kvinner og menn, hovedsakelig mellom 20 og 50 år (alder ved studiestart) deltok i studiene. Oppfølgingstiden varierte fra tre måneder til 21 år. Studiene var utført i USA (10), Australia (6), Storbritannia (5) Norge (3), Finland (3) Canada (2), Nederland (2), Japan (1) og Sverige (1). Noen studier så kun på noen få yrkesgrupper, mens de fleste omfattet alle typer arbeid.
I de inkluderte studiene har forskerne fulgt ulike grupper mennesker (kohorter) som ved starten av studien var i arbeid og/eller uten arbeid. Forskerne registrerte arbeidsstatus og ulike helseutfall for å se om de kunne finne en sammenheng mellom det å være i arbeid sammenliknet med det å stå utenfor arbeidslivet for helsa til folk. Oversiktsforfatterne påpeker at relasjonen mellom arbeid og helse kan være toveis, altså at positive helseeffekter av arbeid kan være påvirket av at personer med bedre helse har større sannsynlighet for å få og å bli værende i arbeid.
Oversiktsforfatterne har samlet resultater fra de inkluderte studiene og vurdert effekt på ni ulike mål på fysisk og psykisk helse. Det er gjort metaanalyser på depresjon (6 studier) og på psykologiske symptombelastninger (6 studier). Forfatterne gjorde videre en deskriptiv sammenstilling av de studiene som ble vurdert til å være av høy metodisk kvalitet, men som ikke kunne inngå i en metaanalyse fordi de målte resultater på ulikt vis. I tillegg til de to utfallsmålene som er presentert i tabell 3 nedenfor (fra henholdsvis 4 og 5 studier), ble det sammenstilt resultater for utfallsmålene depresjon, psykologiske symptombelastninger, psykisk sykdom, opplevd/subjektiv helse, angst, somatiske symptomer og død. Studiene som omhandlet depresjon (6 studier), psykisk sykdom (2) og død (1) viste utelukkende positive signifikante effekter av arbeid. Studiene som omhandlet psykologiske symptombelastninger (7), opplevd/subjektiv helse (4), angst (2) og somatiske symptomer (2) viste til dels positive effekter og til dels ingen effekter. Kun én studie med utfallsmål opplevd/subjektiv helse fant negativ effekt av arbeid.
Resultattabell 3. Resultater sammenstilt deskriptivt
Denne oversikten er den første systematiske oversikten på helseeffekter av arbeid. Det finnes imidlertid en bred kunnskapsoppsummering fra 2006 (Waddell og Burton) med samme tema, og forfatterne sammenligner sine resultater med denne. Waddell og Burton fant positive effekter av arbeid på fysisk helse, psykologiske symptombelastninger, lettere psykisk lidelse og død.
Kilde
van der Noordt, M., IJzelenberg, H., Droomers, M og Proper, KI (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine, 71: 730-736. http://oem.bmj.com/content/71/10/730.full
Relevante publikasjoner
Hultin, H., Lindholm, C., Möller, J. (2012). Is there an association between long-term sick leave and disability pension and unemployment beyond the effect of health status? A cohort study. PLoS ONE 7 (4):e35614. Doi:10.1371/journal.pone.0035614
Waddell. G. og Burton, K. (2006). Is work good for your health and well-being? The Stationary Office. London. https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/214326/hwwb-is-work-good-for-you.pdf