Rapport
Pakkeforløp for kreft: nullpunktmåling med basis i spørreskjemaundersøkelser blant befolkningen, pasienter og fastleger
Rapport
|Publisert
Kunnskapssenteret gjennomførte i 2014–2015 en nullpunktmåling i forbindelse med implementering av Pakkeforløp for kreft. Målet var å undersøke hvordan befolkningen, pasienter og fastleger vurderte ulike forhold og utfordringer rundt tilbudet som kreftpasienter får før implementeringen av pakkeforløpet.
Hovedbudskap
Kunnskapssenteret gjennomførte i 2014–2015 en nullpunktmåling i forbindelse med implementering av Pakkeforløp for kreft. Målet var å undersøke hvordan befolkningen, pasienter og fastleger vurderte ulike forhold og utfordringer rundt tilbudet som kreftpasienter får før implementeringen av pakkeforløpet. Temaer som ble vektlagt var informasjon, venting og samhandling gjennom utredning og behandling.
Områdene som fikk best vurderinger i befolkningsundersøkelsen:
- 74 prosent var «ganske enig» eller «helt enig» i at kreftbehandlingen har høy kvalitet
- 67 prosent var «ganske enig» eller «helt enig» i at helsetjenestene setter pasientene i sentrum
Områdene med størst forbedringspotensial i befolkningsundersøkelsen:
- 57 prosent svarte «helt uenig», «ganske uenig» eller «både og» på påstanden om helsetjenestene er tilgjengelige når pasientene har behov for det
- 44 prosent svarte «helt uenig», «ganske uenig» eller «både og» på påstanden om det gis god informasjon om hvordan kreft kan forebygges
- 40 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» føler seg trygg på at de ville fått den beste behandlingen som er tilgjengelig
- 39 prosent hadde inntrykk av at helsetjenestetilbudet til kreftpasienter i Norge er «veldig dårlig», «ganske dårlig» eller «både og»
Områdene som fikk best vurderinger i døgnsomatikkundersøkelsen:
- 82 prosent svarte «i stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålet om utredning og behandling alt i alt var tilfredsstillende
- 81 prosent mente at samarbeidet internt på sykehuset «i stor grad» eller «i svært stor grad» var tilfredsstillende
Områdene med størst forbedringspotensial i døgnsomatikkundersøkelsen:
- 63 prosent mente at fastlegens informasjon om behandling «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende
- 55 prosent mente at fastlegens informasjon om utredning «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende
Området som fikk best vurdering i fastlegeundersøkelsen:
- 66 prosent svarte at ventetiden fra man henviser pasienter til sykehus til første konsultasjon «ofte» eller «alltid» er tilfredsstillende
Området med størst forbedringspotensial i fastlegeundersøkelsen:
- 47 prosent svarte at dialog med sykehus etter at pasienten er utskrevet «aldri», «sjelden» eller «noen ganger» er tilfredsstillende
Resultatene viste at bakgrunnsvariabler forklarer svært lite av variasjonen i svarene fra de tre undersøkelsene.